Gå til innhold

Flytte hjem til foreldre i voksen alder fordi man ikke klarer å ta vare på seg selv?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har noen her vært borti det før? Har tenkt på det i noen måneder nå. Usikker på hva jeg skal gjøre. Opplever at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Å spise mat, å dusje, å gå ut. Alt er utfordrende. Jeg føler meg som verdens verste og mest ubrukelige menneske, men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: fcc6f...2a7

  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Omsorgsbolig? Hvorfor skal familien ta vare på deg når du er voksen? 

Anonymkode: 7cbda...7f5

  • Liker 6
Skrevet

Omsorgsbolig eller kommunal bolig med hjemmehjelp. 

Anonymkode: 793f8...a29

  • Liker 1
Skrevet

Hvis det er greit for foreldrene dine så spiller det ingen rolle hva andre mener.

Men jeg synes det er typisk for disse situasjonene at man ikke skriver et ord om hva foreldrene mener. Som om det er uvesentlig.

Anonymkode: 783ec...13a

  • Liker 7
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis det er greit for foreldrene dine så spiller det ingen rolle hva andre mener.

Men jeg synes det er typisk for disse situasjonene at man ikke skriver et ord om hva foreldrene mener. Som om det er uvesentlig.

Anonymkode: 783ec...13a

Ja, det er jo litt det da, jeg vet ikke hva de mener. Vi har snakket litt om det, men jeg synes det er veldig vanskelig. Og jeg har allerede vært syk i mange år, og tror de begynner å bli slitne. 

 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Omsorgsbolig? Hvorfor skal familien ta vare på deg når du er voksen? 

Anonymkode: 7cbda...7f5

Jeg er ikke på noen måte syk nok til at jeg får innvilget omsorgsbolig. Ikke har jeg råd til det heller.

Anonymkode: fcc6f...2a7

  • Hjerte 2
Skrevet

Der tenker jeg du må høre med dine foreldre. Som voksen kan du ikke bare "forlange" å få flytte hjem igjen, og at de skal ta vare på deg. 

På hvilken måte tenker du deg at det hadde hjulpet å flytte hjem til foreldrene dine? Om problemene dine er at du ikke får deg til å dusje, hvilken hjelp tenker du du ville hatt av å bo hjemme? 

Tenker du lavere stress siden foreldrene tar mer av det praktiske (klesvask, matlaging, handling), osv? Eller "mas" om å dusje? 

Å flytte hjem til ho mor i voksen alder er helt ok - så lenge det er ok for ho mor. Ingen andre har noe med det, så lenge du og foreldrene dine synes det er en ok ordning. 

Anonymkode: d865e...f3d

  • Liker 2
Skrevet

Så lenge du får tilstrekkelig hjelp fra lege og psykolog og tar ansvar for egen helse i tillegg. Noen ender opp med å bo med foreldrene livet ut, fordi det blir som en hvilepute og de slipper å ta ansvar selv.

Anonymkode: 1a8c3...72d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er jo litt det da, jeg vet ikke hva de mener. Vi har snakket litt om det, men jeg synes det er veldig vanskelig. Og jeg har allerede vært syk i mange år, og tror de begynner å bli slitne. 
 

Jeg er ikke på noen måte syk nok til at jeg får innvilget omsorgsbolig. Ikke har jeg råd til det heller.

Anonymkode: fcc6f...2a7

Kunne du hatt nytte av en støttekontakt? Som i det minste kunne lage og spise mat med deg et par ganger i uken? 

Anonymkode: d865e...f3d

  • Liker 3
Skrevet

Ja, jeg har gjort det. Trengte hjelp til veldig mye under kreftbehandling, og foreldrene mine var de som kom med forslaget.

Anonymkode: b9f56...845

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Finnes det noen kommunale leiligheter der du bor der man klarer seg selv men med en ansatt tilstede? Ulempen er at det man kan få naboer med rus og psykiatri problematikk. 

Kunne det være et alternativ å dra på folkehøyskole et år?

Anonymkode: 6a25d...ef0

Skrevet

Hvor gammel er du? 
Du skriver at du har vært syk i mange år og at foreldrene dine er slitne, kan jeg spørre hvordan syk du har vært?

Anonymkode: f1c05...798

  • Liker 3
Skrevet

Det er trist å se hvordan det har blitt; at alle må bo alene og klare seg selv, (og hvis de ikke kan det, bli overlatt til offentlige instanser). Istedet for at familien (stammen) bor sammen og hjelper hverandre og passer på hverandre.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
Trish skrev (Akkurat nå):

Det er trist å se hvordan det har blitt; at alle må bo alene og klare seg selv, (og hvis de ikke kan det, bli overlatt til offentlige instanser). Istedet for at familien (stammen) bor sammen og hjelper hverandre og passer på hverandre.

At familien gjorde det før (en sannhet med STORE modifikasjoner!) var jo fordi de måtte. Noen ble sendt på legd om de ikke hadde familie eller familien var fattig.

Det var kvinnene som hadde den byrden, i tillegg til å gå gravide eller amme småbarn omtrent i ett, sammen med tungt kroppsarbeid. Ingen spurte deg om du hadde lyst til å være gravid fjorten ganger, føde tolv, miste tre, fø opp ni, stelle sengeliggende svigerfar, melke ku, bære vann, hogge ved, drøye grøten, skure golvet, gå i tjeneste på gården i bakstetid pg slaktetid.

Idyll….

Anonymkode: 58a87...86f

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg hadde ønsket mitt barn velkommen hjem, dersom han trengte hjelp i en vanskelig periode. Men, mye spiller inn her… Hvor gamle og friske foreldrene er. Hvor syk du er, må de hjelpe fysisk tungt, er du ustabil psykisk? Kan du bidra litt økonomisk? Er dette en midlertidig løsning mens du kommer deg ovenpå?  Håper dette ordner seg ❤️

Anonymkode: 399ef...548

Skrevet

Hvor gamle er foreldrene dine ? Hvis de har passert 60 så tenker jeg at det kan bli for mye for dem.

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gammel er du? 
Du skriver at du har vært syk i mange år og at foreldrene dine er slitne, kan jeg spørre hvordan syk du har vært?

Anonymkode: f1c05...798

 

Infinity skrev (3 minutter siden):

Hvor gamle er foreldrene dine ? Hvis de har passert 60 så tenker jeg at det kan bli for mye for dem.

Det kan være det er vel så slitsomt for foreldrene at Ts bor for seg selv, dersom de går og bekymrer seg for hvordan hen har det - kanskje er innom og handler og rydder etc.. Dersom de har Ts i samme hus, kan det muligens være å foretrekke for de også… selvfølgelig greiest da dersom de har hus, der ts kan bo i kjellerstue/loftsstue feks - enn dersom det er en liten leilighet der de går opppå hverandre… Du må høre litt med foreldrene dine,Ts ❤️

Anonymkode: 399ef...548

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvor gammel er du? 
Du skriver at du har vært syk i mange år og at foreldrene dine er slitne, kan jeg spørre hvordan syk du har vært?

Anonymkode: f1c05...798

Utviklet anoreksi da jeg har 10-11 år. Er nå 25. Har andre utfordringer men er dette som er det som preger mest i hverdagen.

ønsker virkelig ikke være en byrde for dem, er nok mest mentalt med bekymringer. Kan hjelpe til med alt av husarbeid og muligens økonomisk (om jeg får beholde aap ved å flytte hjem). De er i 50-årene med god økonomi og helse. Søsknene mine bor fortsatt hjemme og foreldrene mine er skilt.

jeg trenger egentlig mest bare å ha noen rundt meg og støtte til å etablere rutiner i hverdagen igjen.

Anonymkode: fcc6f...2a7

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Det kan være det er vel så slitsomt for foreldrene at Ts bor for seg selv, dersom de går og bekymrer seg for hvordan hen har det - kanskje er innom og handler og rydder etc.. Dersom de har Ts i samme hus, kan det muligens være å foretrekke for de også… selvfølgelig greiest da dersom de har hus, der ts kan bo i kjellerstue/loftsstue feks - enn dersom det er en liten leilighet der de går opppå hverandre… Du må høre litt med foreldrene dine,Ts ❤️

Anonymkode: 399ef...548

Ja, jeg vet de bekymrer seg en del. De kommer på besøk noen ganger, men per nå bor jeg 8t unna. Er for dyrt for meg å bosette meg der de bor, dermed keg lurer litt på muligheten for å flytte hjem en periode.

snakket om det fir noen måneeer siden kom jeg på nå og da var det greit, men er jo vanskelig å vite om de mener det seriøst

Anonymkode: fcc6f...2a7

  • Liker 1
Skrevet

Jeg måtte flytte inn til foreldrene siden jeg ikke klarte å være ensom og alene noen år pga en vanskelig sykdom. Fikk mye behandling og terapi og nå er det jeg som hjelper foreldrene mine etterhvert som de har blitt gamle. Bor for meg selv og har jobbet i mange år. Jeg har et utrolig godt forhold nå til mor og far og jeg bidro bra økonomisk mens vi bodde sammen. 
 

Jeg får en del slengbemerkninger fordi mange i bygda tror jeg fremdeles bor med foreldrene mine. Folk er ganske firkanta. 

Anonymkode: 8a687...d5a

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Utviklet anoreksi da jeg har 10-11 år. Er nå 25. Har andre utfordringer men er dette som er det som preger mest i hverdagen.

ønsker virkelig ikke være en byrde for dem, er nok mest mentalt med bekymringer. Kan hjelpe til med alt av husarbeid og muligens økonomisk (om jeg får beholde aap ved å flytte hjem). De er i 50-årene med god økonomi og helse. Søsknene mine bor fortsatt hjemme og foreldrene mine er skilt.

jeg trenger egentlig mest bare å ha noen rundt meg og støtte til å etablere rutiner i hverdagen igjen.

Anonymkode: fcc6f...2a7

I dette tilfellet synes jeg det høres ut som en veldig god ide å flytte hjem og komme seg på beina igjen, dersom det er greit for foreldrene dine. God bedring ❤️

Anonymkode: 399ef...548

  • Liker 2
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...