Hvor mange felles fritidsintrs. har du saman med din partner ?

[AnonymBruker]

Det hevdes at par bør ha minst 3 felles fritidsintrs. utenom hjem, barn, jobb ettersom  felles fritidsinntrs. øker sjansen for å lykkes i samlivet.

Noen par opplever  felles fritidsintrs. de første årene i samlivet, men at  det er bare den ene part som  tar ansvar, og  iniativet. Følgen blir at ting   endrer det seg, og de glir  gradvis ifra hverandre, og ønsker større frihet. Kona blei ufør for omlag 10 år sidan, og fekk omsider  strikkemani, og legger seg oftast  til kl. er 02-03 m/ natta. Det sexuelle er forlengst blitt historie, og savner sex , men onani er blitt del av hverdagen. Kommuniskasjonen ligg også  eit lavmål, føler at eg kanskje kunne hatt det bedre alene, men føler på"orket " å avslutte forholdet å  flytte fra  hjemmet ein har lagd  sjæla si å bygge, vedlikeholde i mange år. 

 Hun har angst for å fly, hurtigbåt ,hurtigrute, og vegrer for å  kjøre bil  der trafikktetteheten er større en utenfor vårt hjem. 

 

Anonymkode: e3c39...fb3

[AnonymBruker]

Hva teller som en "fritidsinteresse"? 

Vi ser tv-serier sammen litt hver eneste kveld. Vi har ganske lik smak her. 

Vi liker samme type reise, men pga småbarn så reiser vi jo ikke på slike reiser

Vi liker å spille brettspill, jeg mer enn mannen. 

Vi er vel litt der at vi begge trives i hverandres selskap, og kan gjøre ting sammen selv om det ikke er vår favoritt-ting. Som at mannen blir med meg på fjelltur, selv om han ikke er så interessert i det, og jeg blir med ham i hageprosjekter selv om jeg ikke er så keen på hagearbeid. Det viktige er at vi gjør noe sammen, og koser oss i hverandres selskap. 

Ellers har vi ganske ulike intersser, med meg som liker styrketrening og sying og lesing, mens mannen liker diy-prosjekter og tv-serier. 

Anonymkode: 4e848...7ec

[Tanuki]

Vi liker å gjøre diverse ting sammen, reise, kan sitte og slappe av med hver vår bok eller se en serie sammen. Vi er også begge glad i camping (med telt) og veldig glad i hester og ri på tur, dessverre ikke så ofte vi får gjort det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva teller som en "fritidsinteresse"? 

Vi ser tv-serier sammen litt hver eneste kveld. Vi har ganske lik smak her. 

Vi liker samme type reise, men pga småbarn så reiser vi jo ikke på slike reiser

Vi liker å spille brettspill, jeg mer enn mannen. 

Vi er vel litt der at vi begge trives i hverandres selskap, og kan gjøre ting sammen selv om det ikke er vår favoritt-ting. Som at mannen blir med meg på fjelltur, selv om han ikke er så interessert i det, og jeg blir med ham i hageprosjekter selv om jeg ikke er så keen på hagearbeid. Det viktige er at vi gjør noe sammen, og koser oss i hverandres selskap. 

Ellers har vi ganske ulike intersser, med meg som liker styrketrening og sying og lesing, mens mannen liker diy-prosjekter og tv-serier. 

Anonymkode: 4e848...7ec

Forbinder gjerne fellesintrs. med noe annet en hjemlige forpliktelser, og jobb.  Fellesintrs. som  reiser, dans, sportsintrs. fjellturer, båtturer, camping / bobilturer etc, og vera sosialt intrs. i møte med andre mennesker.

.  Hjemmekos  går vel også under  fellesintrs. men da er ein fortsatt hjemme. 

Anonymkode: e3c39...fb3

[AnonymBruker]

Skulle ønske vi hadde mer tid til det. Men vi liker å være på hytta sammen, pusse opp sammen, padle kajakk sammen, være på skytebanen sammen. Men det skjer ganske sjelden - for lite tid, rett og slett. 

Anonymkode: da88a...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det hevdes at par bør ha minst 3 felles fritidsintrs. utenom hjem, barn, jobb ettersom  felles fritidsinntrs. øker sjansen for å lykkes i samlivet.

Noen par opplever  felles fritidsintrs. de første årene i samlivet, men at  det er bare den ene part som  tar ansvar, og  iniativet. Følgen blir at ting   endrer det seg, og de glir  gradvis ifra hverandre, og ønsker større frihet. Kona blei ufør for omlag 10 år sidan, og fekk omsider  strikkemani, og legger seg oftast  til kl. er 02-03 m/ natta. Det sexuelle er forlengst blitt historie, og savner sex , men onani er blitt del av hverdagen. Kommuniskasjonen ligg også  eit lavmål, føler at eg kanskje kunne hatt det bedre alene, men føler på"orket " å avslutte forholdet å  flytte fra  hjemmet ein har lagd  sjæla si å bygge, vedlikeholde i mange år. 

 Hun har angst for å fly, hurtigbåt ,hurtigrute, og vegrer for å  kjøre bil  der trafikktetteheten er større en utenfor vårt hjem. 

 

Anonymkode: e3c39...fb3

Hei du.

Uførheten til kona kan begrense hva hun kan bli med på, forståelig nok. Er det angst som er hovedproblemet hennes, siden du nevner hun har angst for diverse transportmidler?

Jeg kjenner jeg er litt i samme situasjon som din kone da jeg har vært ufør i 8 år, og  det er endel ting jeg ikke kan bli med på. Alt av transportmidler utenom egen bil er utelukket, og bilen kan brukes mye.

Sexlivet har ikke hatt noen innvirkning hos oss. Vi har framdeles nærhet osv.

Det jeg tenker er problemet hos dere er ikke at kona er ufør.  Det er at det er mangel på kommunikasjon dere imellom, og manglende forståelse for hvor vanskelig hverdagen hennes kan være.

Jeg forstår virkelig at det kan være slitsomt å leve med en ufør person, og har tenkt tanken mange ganger selv "hvorfor gidder han å være med meg når jeg er så syk og sliten", så forstår godt at det kan være slitsomt for deg å stå i situasjonen,  spesielt hvis nærheten og sexlivet er borte.

Jeg har vel ikke så mye annet råd til deg enn å prøve å få igang kommunikasjonen mellom dere. Og så må du også tenke på deg selv oppi dette. Kom deg ut og gjør det du trives med av hobbyer. Det gjør min, og vi har en veldig forståelse på det der med at han ikke skal begrenses av meg. (Han spør likevel alltid om det er greit at han drar ut, påtar seg verv osv. Og jeg svarer nesten uten unntak ja).

Anonymkode: 8ed4f...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei du.

Uførheten til kona kan begrense hva hun kan bli med på, forståelig nok. Er det angst som er hovedproblemet hennes, siden du nevner hun har angst for diverse transportmidler?

Jeg kjenner jeg er litt i samme situasjon som din kone da jeg har vært ufør i 8 år, og  det er endel ting jeg ikke kan bli med på. Alt av transportmidler utenom egen bil er utelukket, og bilen kan brukes mye.

Sexlivet har ikke hatt noen innvirkning hos oss. Vi har framdeles nærhet osv.

Det jeg tenker er problemet hos dere er ikke at kona er ufør.  Det er at det er mangel på kommunikasjon dere imellom, og manglende forståelse for hvor vanskelig hverdagen hennes kan være.

Jeg forstår virkelig at det kan være slitsomt å leve med en ufør person, og har tenkt tanken mange ganger selv "hvorfor gidder han å være med meg når jeg er så syk og sliten", så forstår godt at det kan være slitsomt for deg å stå i situasjonen,  spesielt hvis nærheten og sexlivet er borte.

Jeg har vel ikke så mye annet råd til deg enn å prøve å få igang kommunikasjonen mellom dere. Og så må du også tenke på deg selv oppi dette. Kom deg ut og gjør det du trives med av hobbyer. Det gjør min, og vi har en veldig forståelse på det der med at han ikke skal begrenses av meg. (Han spør likevel alltid om det er greit at han drar ut, påtar seg verv osv. Og jeg svarer nesten uten unntak ja).

Anonymkode: 8ed4f...ea4

Ser nå at jeg egentlig ikke svarte på spørsmålet i overskriften. Vi har hatt en felles interesse utenfor hjemmet, en idrett, og denne aktiviteten holder også et par av våre voksne barn på med. Nå er jeg for syk til å bli med, men vi har likevel noe å snakke om, siden interessen likevel er der hos meg selv om jeg ikke kan utøve idretten fysisk lenger. 

Anonymkode: 8ed4f...ea4

[AnonymBruker]

Vi bor sammen, har barn vi oppdrar sammen, lager oss god mat sammen, går turer sammen, reiser på turer sammen. Snakker godt sammen. 
Ellers har vi ingen interesser noen av oss.. begge er i jobb, og det er lite vi finner på sammen som en hobby. Ser tv sammen og går fjellturer sammen. 
Ellers henger jeg med venner og han er ikke så veldig sosial av seg. Funker topp, og har vært sammen i 25 år

Anonymkode: cb91e...a6a

[AnonymBruker]

Absolutt ingen. 

Anonymkode: c010a...da4

[AnonymBruker]

Vi har vel egentlig ingenting vi kan kalle fritidsinteresser, hverken sammen eller hver for oss. Men, vi gjør det meste sammen, om det er å dra på reise, hytta, lage mat, rydde kjøkken, skifte dekk på bilen.. Det er ikke sånn at vi bruker tid på feks golf eller kajakkpadling,  men vi hjelper hverandre med dagligdagse ting.

Anonymkode: 41bc6...301

[AnonymBruker]

Føler meg heldig der, jeg og mannen har de samme interessene, alt fra gaming til fjellturer.

Anonymkode: 41a90...404

[AnonymBruker]

Utenom at vi ser serier, filmer og liker å reise begge 2 har vi ingen andre felles interesser. Han fotball, jeg håndball osv. 

Anonymkode: 12151...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 14.09):

Det hevdes at par bør ha minst 3 felles fritidsintrs. utenom hjem, barn, jobb ettersom  felles fritidsinntrs. øker sjansen for å lykkes i samlivet.

Anonymkode: e3c39...fb3

Vi opplever det nesten mitt motsatt.

Vi blomstrer av at vi har egne interesser som vi har godt rom til å pleie.

Altså, Vi har også felles interesser på et par ting, men dette er ting som stort sett hører ferier til. Utover dette så har vi interesser litt på hver vår kant.

Anonymkode: c1ee0...713

[AnonymBruker]

Vi ser fotball sammen. Har sesongkort begge to og er på alle hjemmekamper og ser bortekamper sammen på tv. 

Anonymkode: f6481...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi ser fotball sammen. Har sesongkort begge to og er på alle hjemmekamper og ser bortekamper sammen på tv. 

Anonymkode: f6481...e5a

Har selv hatt sesongkort på fotballarena, i mange år,  og har lagd merke til mange  par  som  møter jevnleg på hver kamp, og tydelegvis noen fellesintr.  Paret er del av vår venneskapsbånd, og vi møter dem ofte  ulike fritidsarangemang og de  er  sosiale  

Anonymkode: e3c39...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 18.32):

Hei du.

Uførheten til kona kan begrense hva hun kan bli med på, forståelig nok. Er det angst som er hovedproblemet hennes, siden du nevner hun har angst for diverse transportmidler?

Jeg kjenner jeg er litt i samme situasjon som din kone da jeg har vært ufør i 8 år, og  det er endel ting jeg ikke kan bli med på. Alt av transportmidler utenom egen bil er utelukket, og bilen kan brukes mye.

Sexlivet har ikke hatt noen innvirkning hos oss. Vi har framdeles nærhet osv.

Det jeg tenker er problemet hos dere er ikke at kona er ufør.  Det er at det er mangel på kommunikasjon dere imellom, og manglende forståelse for hvor vanskelig hverdagen hennes kan være.

Jeg forstår virkelig at det kan være slitsomt å leve med en ufør person, og har tenkt tanken mange ganger selv "hvorfor gidder han å være med meg når jeg er så syk og sliten", så forstår godt at det kan være slitsomt for deg å stå i situasjonen,  spesielt hvis nærheten og sexlivet er borte.

Jeg har vel ikke så mye annet råd til deg enn å prøve å få igang kommunikasjonen mellom dere. Og så må du også tenke på deg selv oppi dette. Kom deg ut og gjør det du trives med av hobbyer. Det gjør min, og vi har en veldig forståelse på det der med at han ikke skal begrenses av meg. (Han spør likevel alltid om det er greit at han drar ut, påtar seg verv osv. Og jeg svarer nesten uten unntak ja).

Anonymkode: 8ed4f...ea4

Kona har benskjørhet, og selvsagt forståeleg at det setter sine begrensninger m.a.  til fysiske aktiviteter saman.

Når  en  partner blir ufør inneberer det  ofte  en stor  omstilling for "begge" også i forhold til felles aktiviteter. Mange  aktiviteter krever  imidlertid ikkje stor grad av  fysiske anstrengelser,og her er det bare oppfinnsomheten som setter grenser.  Eit godt poeng at kommunikasjon er viktig, men  hva med motivasjonsfaktorer. 

Det kan vera eb belastning  å leve saman med en ufør person, men ein  kaster ikkje partneren på dør fordi han / hun blir ufør, men forsøker  en slags tilpassning. Kun de som selve kommer oppi en slik situasjon som vet hva det handler om.  

Anonymkode: e3c39...fb3

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt/avsporing.

Chantielle mod.