Har du angret på at du skilte deg?

[AnonymBruker]

Har noen her gått fra ektefelle eller samboer (med barn involvert) og funnet ut at det var feil? 

Anonymkode: c4601...2e6

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: c4601...2e6

[askjiir]

Det lurer jeg også på

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg tenker på ham hver dag, og har samtaler med ham i hodet mitt, nå syv år etter. Samtidig vet jeg at det var det lureste jeg gjorde, vi var ikke bra for hverandre. Jeg tenker også at når jeg ikke klarte det med ham vil jeg aldri klare det med noen annen så jeg har sluttet å bry meg om menn.  

Anonymkode: 88fc5...c41

[AnonymBruker]

Nei! Ikke et øyeblikk. 

Anonymkode: 14823...7cc

[AnonymBruker]

Ja og nei. Ble skilt fra en veldig snill mann, som jeg hadde to barn med. Men vi klarte ikke snakke sammen, og jeg hadde det vondt og måtte ut av det. Jeg ble dessverre mye sint og frustrert. Han var en veldig god fyr, men veldig unnvikende og stille. Han tok livet sitt noen år etter skilsmissen, og det gjorde at jeg tenker vi burde prøvd mer. Det er og har vært ekstremt vondt å leve med. Men det er jo i etterpåklokskapens lys, og jeg hadde antakelig ikke tenkt sånn hvis ikke han døde.

Anonymkode: abb64...374

[AnonymBruker]

Nei, for han var et økonomisk mess. Luxusfellen + moms!!

Var innmari oppslukt og forelsket i han, men MÅTTE gå, ellers mistet jeg huset. 

Angrer ikke nå, mange år etter for han ble bare verre.

Anonymkode: c4a72...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jepp. Jeg tenker på ham hver dag, og har samtaler med ham i hodet mitt, nå syv år etter. Samtidig vet jeg at det var det lureste jeg gjorde, vi var ikke bra for hverandre. Jeg tenker også at når jeg ikke klarte det med ham vil jeg aldri klare det med noen annen så jeg har sluttet å bry meg om menn.  

Anonymkode: 88fc5...c41

Har du prøvd å få han tilbake? 

Anonymkode: 40c45...512

[askjiir]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble dessverre mye sint og frustrert.

Anonymkode: abb64...374

Huff 😳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja og nei. Ble skilt fra en veldig snill mann, som jeg hadde to barn med. Men vi klarte ikke snakke sammen, og jeg hadde det vondt og måtte ut av det. Jeg ble dessverre mye sint og frustrert. Han var en veldig god fyr, men veldig unnvikende og stille. Han tok livet sitt noen år etter skilsmissen, og det gjorde at jeg tenker vi burde prøvd mer. Det er og har vært ekstremt vondt å leve med. Men det er jo i etterpåklokskapens lys, og jeg hadde antakelig ikke tenkt sånn hvis ikke han døde.

Anonymkode: abb64...374

Uff det gjorde vondt å lese. Kondolerer. Jeg kjenner meg veldig igjen i din beskrivelse. Med unntak av at vi står midt oppi skilsmissen nå. Jeg er også bekymret for hans psykiske helse når skilsmissen er et faktum. 
 

Har du noen gode råd til meg?

Anonymkode: 96840...473

[AnonymBruker]

Han angret og kom tilbake. 

Vi har vært gjennom terapi og kjenner hverandre bedre enn før. Samarbeidet fungerer bedre enn noen gang. Det føles utrolig godt å være oss igjen! 

Likevel vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til å stole på hverken han eller noen andre igjen. Men jeg var kanskje for naiv i utgangspunktet?

Anonymkode: cba02...ab0

[AnonymBruker]

Det var mannen som gikk, men han angret da det ikke fungerte med den nye kjæresten og ville ha meg tilbake. Jeg sa nei. Det er kjipt å være alene men mot slutten fungerte ikke forholdet på noe plan og jeg har tatt for mye skade av det. Lever derfor alene med barna nå. 

Anonymkode: 5a6d1...a04

[AnonymBruker]

Nei, aldri angrer et sekund. Skulle ønske jeg gikk før.

Anonymkode: 0a498...084

[AnonymBruker]

Nei, aldri. Det eneste jeg angrer på, er st jeg ikke fulgte magefølelsen og avlyste bryllupet. Hadde spart meg selv for flere års ensomhet og ødelagt selvbilde da. 

Anonymkode: dc6a5...3a3

[AnonymBruker]

Jeg var utro og mannen kastet meg ut. Han var verdens beste mann, og hadde ingen grunn til å ære utro. Jeg angrer på at jeg var utro. Han har tilgitt meg, men vil ikke ha meg tilbake. 

Anonymkode: f4e36...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Uff det gjorde vondt å lese. Kondolerer. Jeg kjenner meg veldig igjen i din beskrivelse. Med unntak av at vi står midt oppi skilsmissen nå. Jeg er også bekymret for hans psykiske helse når skilsmissen er et faktum. 
 

Har du noen gode råd til meg?

Anonymkode: 96840...473

Det eneste rådet jeg har er å gå langt i å prøve alt for å få det til. Skilsmisse kan være riktig, men det fører også til nye problemer. Vær snille mot hverandre.

Anonymkode: abb64...374

[AnonymBruker]

Aldri ! Ikke angret en eneste dag 

Anonymkode: 7281f...9b8

[Andro]

Nei. Aldri.

[Rosa Dartle]

Pappaen min angrer innimellom skilsmissen med min mor den dag i dag. De gikk fra hverandre for 30 år siden, og hun døde for ca 10 år siden. Han sier fortsatt at hun var hans store kjærlighet. Samtidig sier han også at selv om han elsket henne så høyt var skilsmisse likevel det riktige valget, da de gjorde hverandre så mye vondt og ble destruktive i forholdet. Når man først slutter å ha det bra sammen tror jeg det er lurt å gå fra hverandre før det blir for ille, så man i det minste kan ha et godt samarbeid.

 

[Duff]

Aldri angrer, skulle aldri vert i det forholdet. Manipulering fra dag 1.