Storebror hakker og kritiserer lillebror

[AnonymBruker]

Jeg trenger innspill og andres tanker om et problem vi har i hverdagen. 

Storebror er 8 og en smart unge. Lillebror er akkurat blitt 5. 

Vi strever med at storebror er så kritisk til ting som lillebroren sier. Det er ikke sikkert at storebror mener bevisst å hakke på broren, men resultatet blir slik. Det er ofte snakk om bagateller som hvis lillebroren snakker om hvor gøy det var i Stavanger i fjor sommer, så blir han rettet på at det faktisk var i Stavern. Hvis lillebror sier noe litt feil får han umiddelbart spørsmål om hvorfor han sa det sånn.

Det er altså ikke snakk om alvorlig kritikk, men det er mengden som er problematisk. Og det gjør meg sprø, for det er så unødvendig.

Jeg har prøvd å snakke flere ganger med storebror om at det ikke er ok å være kritisk og han kan ignorere småfeil. Har også, som i dag tidlig, sagt i fra i klartekst at han skal slutte å påpeke feil. Kjip morgen for oss alle. 

Har noen opplevd noe liknende? Og har tips?? 

(ps, begge er oppegående barn uten sosiale problemer ellers) 

Anonymkode: efb8b...d0f

[spegel]

Kan det ha noe med sjalusi eller andre vanskelige følelser å gjøre? Eller er han slik mot alle? 

Dersom du ikke tror det handler om vanskelige følelser: Siden du har prøvd å snakke med han og det ikke ser ut til å virke, ville jeg prøvd med belønningssystem faktisk. Bare fordi det er effetivt for barn i den alderen, og jeg tenker det er viktig at lillebror skal slippe dette. 

Ett kryss i kalenderen for hver dag han ikke er kritisk og retter på lillebror for hver minste detalj. Greier han 7 dager får han en ting/opplevelse dere har avtalt på forhånd. Fortsett til han er "avvent". 

[AnonymBruker]

Ikke for å angripe dere som foreldre men hvor har storebror lært å være negativ? 

Anonymkode: 2f1fc...6ef

[Gjest Marte79]

Hva er feil med å være kritisk? Han mener det nok ikke ille tenker jeg- helt motsatt: det er jo bedre å få korrigert feil/ og å få kritikk fra de nærmeste (familie) enn at andre utenfor (i skolen f.eks.) mobber eller ler av nettopp dette.
 

[AnonymBruker]

spegel skrev (7 minutter siden):

 

Ett kryss i kalenderen for hver dag han ikke er kritisk og retter på lillebror for hver minste detalj. Greier han 7 dager får han en ting/opplevelse dere har avtalt på forhånd. Fortsett til han er "avvent". 

Med det lærer du ungen din «det er bedre å holde kjeft enn å si hva du tenker og hva du mener er riktig» 

veldig demokratisk.

Anonymkode: 39ccd...5fa

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Marte79 said:

Hva er feil med å være kritisk? Han mener det nok ikke ille tenker jeg- helt motsatt: det er jo bedre å få korrigert feil/ og å få kritikk fra de nærmeste (familie) enn at andre utenfor (i skolen f.eks.) mobber eller ler av nettopp dette.
 

Ingen liker vel å bli kritisert for småting? Og de færreste liker folk som er kritiske

 

Anonymkode: efb8b...d0f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke for å angripe dere som foreldre men hvor har storebror lært å være negativ? 

Anonymkode: 2f1fc...6ef

Hehe, dette virket allikevel som dårlig skjult kritikk av oss foreldre. Han har jo sjeldent feil, problemet er han retter på bagateller. 

Anonymkode: efb8b...d0f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, spegel said:

Kan det ha noe med sjalusi eller andre vanskelige følelser å gjøre? Eller er han slik mot alle? 

Dersom du ikke tror det handler om vanskelige følelser: Siden du har prøvd å snakke med han og det ikke ser ut til å virke, ville jeg prøvd med belønningssystem faktisk. Bare fordi det er effetivt for barn i den alderen, og jeg tenker det er viktig at lillebror skal slippe dette. 

Ett kryss i kalenderen for hver dag han ikke er kritisk og retter på lillebror for hver minste detalj. Greier han 7 dager får han en ting/opplevelse dere har avtalt på forhånd. Fortsett til han er "avvent". 

Tror jeg skal prøve dette. Det er så vanskelig å ta tak i dette der og da, fordi da må jeg snakke over hodet på lillebroren.

Tror ikke det handler om sjalusi. De er ellers veldig gode venner og begge er glade og fornøyde barn stort sett. 

Han er nok litt besserwisser, men han er ikke pirkete med jevnaldrende. 

Anonymkode: efb8b...d0f

[AnonymBruker]

Kritiser storebror på samne måte. Kan være eyeopener.

Anonymkode: 1746e...284

[AnonymBruker]

Har en sånn jeg også, men det er ikke ment som kritikk det er for at han oppriktig mener det er feil og liker ikke at folk gir feil opplysninger. Han gjør det med oss alle, og jeg har sagt at noen ganger kan vi bare la det passere, da blir gutten litt sjokkert å sier jammen det er jo helt feil det var ikke oslo, men trondheim. 
Denne ungen vår skal testes for evnerik, bup mistenker at han er det og ja han er smart og ja han husker enormt og har mye fakta. 
Vanskelig det der for andre blir slitene av å hele tiden bli rettet på. Vi jobber med å forklare osv, men vi lærer oss å leve med dette også. Noen ganger blir det en diskusjon andre avbryter jeg før det har begynt. Spørs på hva vi orker  

Anonymkode: 9bbb6...7b3

[AnonymBruker]

Jeg kritiserer ikke dere som foreldre (er ikke forelder selv, så kan ikke det). Jeg svarer bare fordi jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsen av storebror. Jeg var sånn da jeg var liten. I voksen alder er jeg helt motsatt, fordi jeg til stadighet ble irettesatt, og jeg ble innprentet med at det er ikke feil å gjøre feil. Jeg har tenkt mye på hvorfor det ble som det ble, og jeg tror at mye av det handlet om at mine foreldre var veldig pirkete med meg. Vi bodde et annet sted enn der mine foreldre var fra, og de brukte mye tid på å pirke på for eksempel språket mitt, for å unngå at jeg la til meg den lokale dialekten. "Det heter ikke ****, det heter ****". Det tok meg helt til slutten av videregående å innse at den lokale dialekten var dialekt og ikke talefeil. 

Siden mine foreldre brukte så mye energi og la så mye oppmerksomhet i å rette på småting, oppfattet jeg det som at det var veldig, veldig viktig å få slike ting rett. Jeg tror det er derfor jeg begynte å "rette" på mine jevnaldrende også. Det var ingen kalibrering hjemmefra med tanke på hva som er bagatell og hva som er en viktig feil. 

Siden jeg levde med denne dobbeltheten (hvor småplukk jeg gjorde "feil" var veldig viktig, mens tilsvarende hos andre ikke var feil), ble jeg nok ganske forvirret. Fortsatt, den dag i dag som 36-åring, sliter jeg med å påpeke når andre har gjort en feil, selv om den er grov og må adresseres (for eksempel på jobb), fordi jeg instinktivt tenker at det bare er meg som er vanskelig og pirkete. 

Jeg tenker at det kan være lurt å i alle fall forklare for ham veldig nøye og ofte hvorfor akkurat denne feilen ikke er viktig å henge seg opp i, for å kalibrere ham. 

Anonymkode: 9de02...10a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Med det lærer du ungen din «det er bedre å holde kjeft enn å si hva du tenker og hva du mener er riktig» 

 

Anonymkode: 39ccd...5fa

Det er det jo også i veldig mange settinger. Folk som "bare sier det som det er jeg" er påfallende ofte trygdet, single og mistilpassede. 

Anonymkode: 30e6c...612

[AnonymBruker]

Jeg har en kverulant. Og som kritiserer og stiller spm på absolutt alt. Dette var svært krevende og vanskelig å ha hyggestunder fordi det ble negativ energi i gruppa. Så satte noen regler. Fordi jeg syntes det på mange måter er en god egenskap. Men jeg tenker også at alt som blir for mye er negativt.  Også det å stille spm hele tiden og kverulere og påpeke. Nå har han nok lært dette av sin far også, som påpeker og blir irritert på småting. Så ene var å sette litt grenser for faren også.

Men iallefall,  det ble regler på hva man skal stille spm på  og når, samt når og hva det er lov å kverulere på. 

Det ene var, er det en beskjed eller noe vi deler meninger om. Feks det var ikke lov å kverulere om å dra eller ikke dra på skolen.  Det er en må ting. Leggetid er fastsatt av oss, og ikke noe vi diskuterer hver kveld eller stiller spørsmål om. Det er lov å komme med en mening om at det er for tidlig,  men ikke hver kveld,  og det skal begrunnes.  

Det går an å passe litt mer på seg selv, og ikke være så på andre.  Og alt trenger ikke blåses opp så voldsomt. 

Feks om en kompis gjør en feil, så trenger man ikke rope høyt om det, fordi han selv ikke ville ha likt det. 

Så rett og slett ha noen grunnregler, og så veilede på når det går for langt. Dette er en lang prosess, men også noe de lærer å regulere seg på.  Kanskje ungdomapolitikk, kan være noe for ditt barn, når er gammel nok. Da kommer meninger mer på plass, og lærer litt mer å håndtere verden på en god måte.

Min er voksen nå, og kverulerer fortsatt. Men ser det selv, og tar seg i det. Og han viser at han er kompis med de han er uenige med. Han har 3 jobber, og de nye sjefene får han lett i vrangstrupen, men det går ikke mange dagene før det snur også. 

Så jeg tenker ditt barn, trenger bare litt føringslinjer, og opoføkging på det. Det vil også bidra til at han trives bedre og ikke blir så frustrert på verden.

De som ikke har slike barn, skjønner nok ikke hvor ekstremt og ødeleggende det kan være i mange situasjoner.  Så du trenger ikke høre på hetsen her. Det tok mye tid og tanker fra meg også, før jeg så hvordan jeg skulle ta tak i det. Obs, vært alltid respektfull for ditt barn når dere snakker om det. Som jeg sier til min, når noen blir lei seg, da har du gått for langt. Og selv om du mener du har rett,  så be alltid om om unnskyld 

Anonymkode: 825b7...fe9

[Tomas77]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg trenger innspill og andres tanker om et problem vi har i hverdagen. 

Storebror er 8 og en smart unge. Lillebror er akkurat blitt 5. 

Vi strever med at storebror er så kritisk til ting som lillebroren sier. Det er ikke sikkert at storebror mener bevisst å hakke på broren, men resultatet blir slik. Det er ofte snakk om bagateller som hvis lillebroren snakker om hvor gøy det var i Stavanger i fjor sommer, så blir han rettet på at det faktisk var i Stavern. Hvis lillebror sier noe litt feil får han umiddelbart spørsmål om hvorfor han sa det sånn.

Det er altså ikke snakk om alvorlig kritikk, men det er mengden som er problematisk. Og det gjør meg sprø, for det er så unødvendig.

Jeg har prøvd å snakke flere ganger med storebror om at det ikke er ok å være kritisk og han kan ignorere småfeil. Har også, som i dag tidlig, sagt i fra i klartekst at han skal slutte å påpeke feil. Kjip morgen for oss alle. 

Har noen opplevd noe liknende? Og har tips?? 

(ps, begge er oppegående barn uten sosiale problemer ellers) 

Anonymkode: efb8b...d0f

Minner mye om her. En på 8 og en på snart 5 så temmelig lik alder også som ts. Påpekning fra 8 åring om feil uttale eller at 4 åringen ikke skjønner noe. Har hatt en del samtaler med 8 om at 4 selvfølgelig skjønner mindre enn 8 om hvordan ting henger sammen og at da 8 var mindre var det ingen som drev å kverulerte på det han tjatret i vei om. Det siste har hjulpet en del. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Med det lærer du ungen din «det er bedre å holde kjeft enn å si hva du tenker og hva du mener er riktig» 

veldig demokratisk.

Anonymkode: 39ccd...5fa

Hvis alle skulle sagt hva de mente hele tiden hadde de fleste av oss vært venneløse, av og til må man rett og slett holde kjeft. 

Anonymkode: fdad4...bbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg trenger innspill og andres tanker om et problem vi har i hverdagen. 

Storebror er 8 og en smart unge. Lillebror er akkurat blitt 5. 

Vi strever med at storebror er så kritisk til ting som lillebroren sier. Det er ikke sikkert at storebror mener bevisst å hakke på broren, men resultatet blir slik. Det er ofte snakk om bagateller som hvis lillebroren snakker om hvor gøy det var i Stavanger i fjor sommer, så blir han rettet på at det faktisk var i Stavern. Hvis lillebror sier noe litt feil får han umiddelbart spørsmål om hvorfor han sa det sånn.

Det er altså ikke snakk om alvorlig kritikk, men det er mengden som er problematisk. Og det gjør meg sprø, for det er så unødvendig.

Jeg har prøvd å snakke flere ganger med storebror om at det ikke er ok å være kritisk og han kan ignorere småfeil. Har også, som i dag tidlig, sagt i fra i klartekst at han skal slutte å påpeke feil. Kjip morgen for oss alle. 

Har noen opplevd noe liknende? Og har tips?? 

(ps, begge er oppegående barn uten sosiale problemer ellers) 

Anonymkode: efb8b...d0f

Det er ikke ok å være kritisk? Hva er det for en holdning? Takker gud hvis ungene mine klarer å ha et kritisk blikk på omverdenen og ikke bare leve på en rosa sky og tro at alt er OK (i et større perspektiv), og leve med at ting bare skjer og stole på alt. Det å stå opp for seg selv og klare å være konstruktiv er en god egenskap. Ungen din er ikke kritisk, han kommer med konstruktiv kritikk - det er to vidt forskjellige ting også. 

Høres ut som at storebror kanskje er litt veslevoksen av seg og korrigerer broren sin. Hvis ikke lillebroren blir lei seg og tar seg nær av dette, så er jo egentlig dette et problem for deg og ikke barnet. 

Anonymkode: ef7c6...bf5

[AnonymBruker]

Når eldste ikke tenker på yngste som sååå mye yngre og derfor har samme forventninger på småsøsken som skolevenner. Forklar hva man forventer av ulike aldre

Anonymkode: b27e4...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis alle skulle sagt hva de mente hele tiden hadde de fleste av oss vært venneløse, av og til må man rett og slett holde kjeft. 

Anonymkode: fdad4...bbf

Han er 8 år gammel og de aller færreste oppfører seg ikke likt mot familie som med venner. Man har forskjellige roller hvor enn man snur seg i livet. Det å ha et kritisk blikk på omverdenen er ikke annet enn positivt, det å lære seg med å holde kjeft handler om sosial intelligens og noe en eventuell 8-åring lærer seg etterhvert. Her er det utelukkende mor som har et problem her, når hun indoktrinerer i en 8-åring at kritikk er feil og dumt. Herregud for en verden sier jeg bare. 

Anonymkode: ef7c6...bf5

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er 8 år gammel og de aller færreste oppfører seg ikke likt mot familie som med venner. Man har forskjellige roller hvor enn man snur seg i livet. Det å ha et kritisk blikk på omverdenen er ikke annet enn positivt, det å lære seg med å holde kjeft handler om sosial intelligens og noe en eventuell 8-åring lærer seg etterhvert. Her er det utelukkende mor som har et problem her, når hun indoktrinerer i en 8-åring at kritikk er feil og dumt. Herregud for en verden sier jeg bare. 

Anonymkode: ef7c6...bf5

Hvordan si at man ikke har barn uten å si at man ikke har barn. 

Anonymkode: 30e6c...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke for å angripe dere som foreldre men hvor har storebror lært å være negativ? 

Anonymkode: 2f1fc...6ef

Han er 8 år… de plukker opp alt, over alt 

Anonymkode: df759...ce6