Ny partner når man har barn

[AnonymBruker]

Jeg er alene med jenta mi på litt over ett år. Far er ikke inni bilde.

på en måte har vi det topp, men har jo lyst på partner.

Men hver gang jeg tenker på å involvere meg m en mann kommer frykten; hva om han er en overgrepsmann.. at han ser på oss som to potensielt sexobjekt ...

sikkert sykt å tenke de tankene.. men greier ikke å la være.. 

 

Anonymkode: 9fdc9...4c9

[Hedda-78]

Høres ikke ut som om du er klar for å slippe en mann inn i livet deres ennå, så det er nok best å bare legge det på is inntil videre. Du har god tid.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du ble utsatt for overgrep selv, som barn? Jeg ble det og var helt paranoid overfor alle menn (utenom min far) da mine barn var små. Det er forferdelig å ha det sånn. Kanskje du skulle snakke med en psykolog?

Anonymkode: 4258c...dae

[AnonymBruker]

Dersom du ikke har vært utsatt for overgrep selv, kan dette være at «stresset» rundt hovedansvaret for barnet har fått deg til å krisemaksimere og gitt deg katastrofetanker? Dette er veldig vanlig hos småbarnsmødre ( og omfatte alt fra helse, kidnapping, ulykker etc), men kan variere veldig i grad. ( Dersom man feks er redd for at barnet skal drukne, er det fornuftig å følge barnet / lære det å svømme/ ikke la det leke ved elven alene etc. Å nekte barnet svømmeundervisning på skolen dersom ikke du kan være med og passe på, er irrasjonelt. ) Dersom det er såpass at det hindrer deg fra å ta rasjonelle avgjørelser kan det nok være nyttig å ta en prat med noen ja. Dersom det er mer slik at tankene vandrer, men du likevel klarer å riste de av deg, og lever normalt - vil jeg nesten si det er en ganske vanlig del av å være mor.., Akuratt denne tanken om overgrep var jo både spesifikk og litt uvanlig, derfor jeg lurte på om det låg noe mer bak? 

Anonymkode: 68cb5...348