Besteforeldre som ikke vil forplikte seg - blandede signaler

[AnonymBruker]

Vi har to barn, et spedbarn og et småbarn, og er så heldige at alle besteforeldrene deres både er pensjonister og glade i barn og ønsker å stille opp om barnevakt. Jeg spør oftest min familie om barnevakt hvis jeg f.eks skal til frisør eller andre ting hvor det er upraktisk/vanskelig å ha med baby, eller hvis mannen min skal ut på noe sosialt på kvelden. 

 

Svigermoren min også tilbyr seg å være barnevakt, og det er hyggelig når de er med oss og barna våre, men jeg opplever likevel det jeg oppfatter som en slags avvisning når vi tar henne på ordet og kommer med konkrete forespørsler.

 

Hun kan si at hun har all verdens tid nå som hun er pensjonist, og vi må baaare si ifra om vi trenger barnevakt, men når jeg eller mannen min spør om konkrete datoer (kanskje 1-2 mnd i forkant), vil hun sjelden forplikte seg. Det er de ordene hun bruker. Jeg synes det er litt pussig, og i sterk kontrast til min egen familie, som sjekker kalenderen og umiddelbart kan si om det passer eller ikke. Med svigers er det liksom "ja vi har INGEN andre planer, men vil ikke låse oss til den helga" (da gjaldt det et arrangement sammen med oss hvor man måtte kjøpe billetter).

 

Jeg merker jeg har skikkelig lite lyst til å invitere dem med på noe som helst og føler de er "medvindsbesteforeldre", altså besteforeldre som ikke stiller ut fra når vi faktisk trenger det, men heller på egne premisser. Litt sånn "jeg kan være barnevakt på fredag og så kan dere gå på restaurant" selv om vi ikke har lyst til å spise på restaurant. Og som ikke kan forplikte seg til å være barnevakt når mannen min skal på julebord fordi de vil ha mulighetene åpne.

 

Nå vet jeg vi er heldige som i det hele tatt har besteforeldre som stiller opp for oss, men jeg lurer på om noen kan skjønne hvorfor de ikke vil forplikte seg samtidig som de sier at de gjerne stiller som barnevakt? Det sender veldig blandede signaler til meg. Jeg skjønner bare ikke hvordan de tenker og vil prøve å forstå så jeg slipper å føle meg så avvist av dem hvis jeg kanskje ikke egentlig har noen grunn til det. (Mannen min har ikke peiling, det er ikke noe han kjenner igjen fra egen oppvekst.) Det er snakk om mange forskjellige datoer og over tid. Babyen er også såpass liten at jeg er co-barnevakt hvis mannen min drar ut, så det er ikke sånn at vi ber om barnevakt for begge to samtidig heller.

Anonymkode: 9c092...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har to barn, et spedbarn og et småbarn, og er så heldige at alle besteforeldrene deres både er pensjonister og glade i barn og ønsker å stille opp om barnevakt. Jeg spør oftest min familie om barnevakt hvis jeg f.eks skal til frisør eller andre ting hvor det er upraktisk/vanskelig å ha med baby, eller hvis mannen min skal ut på noe sosialt på kvelden. 

 

Svigermoren min også tilbyr seg å være barnevakt, og det er hyggelig når de er med oss og barna våre, men jeg opplever likevel det jeg oppfatter som en slags avvisning når vi tar henne på ordet og kommer med konkrete forespørsler.

 

Hun kan si at hun har all verdens tid nå som hun er pensjonist, og vi må baaare si ifra om vi trenger barnevakt, men når jeg eller mannen min spør om konkrete datoer (kanskje 1-2 mnd i forkant), vil hun sjelden forplikte seg. Det er de ordene hun bruker. Jeg synes det er litt pussig, og i sterk kontrast til min egen familie, som sjekker kalenderen og umiddelbart kan si om det passer eller ikke. Med svigers er det liksom "ja vi har INGEN andre planer, men vil ikke låse oss til den helga" (da gjaldt det et arrangement sammen med oss hvor man måtte kjøpe billetter).

 

Jeg merker jeg har skikkelig lite lyst til å invitere dem med på noe som helst og føler de er "medvindsbesteforeldre", altså besteforeldre som ikke stiller ut fra når vi faktisk trenger det, men heller på egne premisser. Litt sånn "jeg kan være barnevakt på fredag og så kan dere gå på restaurant" selv om vi ikke har lyst til å spise på restaurant. Og som ikke kan forplikte seg til å være barnevakt når mannen min skal på julebord fordi de vil ha mulighetene åpne.

 

Nå vet jeg vi er heldige som i det hele tatt har besteforeldre som stiller opp for oss, men jeg lurer på om noen kan skjønne hvorfor de ikke vil forplikte seg samtidig som de sier at de gjerne stiller som barnevakt? Det sender veldig blandede signaler til meg. Jeg skjønner bare ikke hvordan de tenker og vil prøve å forstå så jeg slipper å føle meg så avvist av dem hvis jeg kanskje ikke egentlig har noen grunn til det. (Mannen min har ikke peiling, det er ikke noe han kjenner igjen fra egen oppvekst.) Det er snakk om mange forskjellige datoer og over tid. Babyen er også såpass liten at jeg er co-barnevakt hvis mannen min drar ut, så det er ikke sånn at vi ber om barnevakt for begge to samtidig heller.

Anonymkode: 9c092...3ee

Kanskje de ønsker å være barnevakt men syns det er skummelt å skulle ha ansvar for så små barn alene? Det er jo noen år siden de hadde baby selv , og ting har forandret seg de siste årene. Noen besteforeldre er mer bekymret og stresset enn andre. Redd for å ikke kunne trøste, vet ikke hva de skal gjøre når barnet gråter, redd for at barnet skal sette noe i halsen under måltid , livredd om barnet skader seg osv. Mine foreldre er av den typen som stresser seg opp over småting når det kommer til barnebarna 🫣 

Anonymkode: c29cd...41e

[AnonymBruker]

Det er bare på grunn av egoisme. De vil spille opp, men bare hvis det passer dem. De vil ikke forpliktet seg lenge i forveien, for det kan jo dukke opp noe de har mer lyst til. (sorry!)

Anonymkode: eae0f...8b7

[AnonymBruker]

Noen tenker sånn at det er utnytting om det er på foreldrenes premisser. Mine eks svigers tenkte sånn. Spør vi om en spesiell dato fordi vi vil noe så er det utnytting. Men om det er Dem som avtaler en dato som passer den så er det ok. (men det gjaldt bare oss, ikke hennes datter som de hjalp hele tiden. Hehe) 

Anonymkode: c1066...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De vil spille opp, men bare hvis det passer dem

Selvfølgelig. Jeg skjønner de godt, jeg. 

Anonymkode: e043f...1f1

[AnonymBruker]

For min del ser jeg et problem her. Å bli spurt 2mnd før. Jeg har ikke så lange planer, og jeg klarer ikke å huske slike avtaler med slikt tidsaspekt. Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde. Skal jeg bøo spurt så lang tid i forveien, må det være noe veldig e l ekstraordinært som koster mye penger for dere.  Jeg vet ikke engang hvilken form jeg er i om to mnd. Så her hadde dere fått nei, det kan jeg ikke svare på. Ca en uke max er ok. Helst noen dager.  Skulle jeg satt opp slike planer med to mnd perspektiv,  hadde kalenderen vært full av plikter for andre,  og følt sterkt på å miste min egen frihet

Anonymkode: 44d9b...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har to barn, et spedbarn og et småbarn, og er så heldige at alle besteforeldrene deres både er pensjonister og glade i barn og ønsker å stille opp om barnevakt. Jeg spør oftest min familie om barnevakt hvis jeg f.eks skal til frisør eller andre ting hvor det er upraktisk/vanskelig å ha med baby, eller hvis mannen min skal ut på noe sosialt på kvelden. 

 

Svigermoren min også tilbyr seg å være barnevakt, og det er hyggelig når de er med oss og barna våre, men jeg opplever likevel det jeg oppfatter som en slags avvisning når vi tar henne på ordet og kommer med konkrete forespørsler.

 

Hun kan si at hun har all verdens tid nå som hun er pensjonist, og vi må baaare si ifra om vi trenger barnevakt, men når jeg eller mannen min spør om konkrete datoer (kanskje 1-2 mnd i forkant), vil hun sjelden forplikte seg. Det er de ordene hun bruker. Jeg synes det er litt pussig, og i sterk kontrast til min egen familie, som sjekker kalenderen og umiddelbart kan si om det passer eller ikke. Med svigers er det liksom "ja vi har INGEN andre planer, men vil ikke låse oss til den helga" (da gjaldt det et arrangement sammen med oss hvor man måtte kjøpe billetter).

 

Jeg merker jeg har skikkelig lite lyst til å invitere dem med på noe som helst og føler de er "medvindsbesteforeldre", altså besteforeldre som ikke stiller ut fra når vi faktisk trenger det, men heller på egne premisser. Litt sånn "jeg kan være barnevakt på fredag og så kan dere gå på restaurant" selv om vi ikke har lyst til å spise på restaurant. Og som ikke kan forplikte seg til å være barnevakt når mannen min skal på julebord fordi de vil ha mulighetene åpne.

 

Nå vet jeg vi er heldige som i det hele tatt har besteforeldre som stiller opp for oss, men jeg lurer på om noen kan skjønne hvorfor de ikke vil forplikte seg samtidig som de sier at de gjerne stiller som barnevakt? Det sender veldig blandede signaler til meg. Jeg skjønner bare ikke hvordan de tenker og vil prøve å forstå så jeg slipper å føle meg så avvist av dem hvis jeg kanskje ikke egentlig har noen grunn til det. (Mannen min har ikke peiling, det er ikke noe han kjenner igjen fra egen oppvekst.) Det er snakk om mange forskjellige datoer og over tid. Babyen er også såpass liten at jeg er co-barnevakt hvis mannen min drar ut, så det er ikke sånn at vi ber om barnevakt for begge to samtidig heller.

Anonymkode: 9c092...3ee

Hvorfor må dere ha barnevakt hvis mannen skal ut? Er ikke du hjemme da? 

Man kan ikke forvente at dem skal stille opp for dere. De kommer med forslag på når de ønsker å passe, at dere ikke ønsker å benytte dere av det er ikke dems feil. 

Uansett så har jeg en mor som er helt lik. Spørre henne om en dato lenger frem i tid går ikke. Hun lever sitt liv og det syns jeg er helt greit, vi barna har flyttet ut og det er vi som har valgt å få egne barn. 

Svigermor derimot stiller mer en gjerne opp, så blir til at vi bruker henne når vi skal noe begge to. 

Anonymkode: 35ee0...636

[AnonymBruker]

Ehh, jeg synes det er rart dere forventer så mye barnevakt egentlig.

Vi får minimalt til ingen barnevakttjenester fra familien, selv om alle besteforeldrene er relativt unge og oppegående. De strekker seg til at min mor kan se til barna når jeg går på do, eller i nødstilfelle hvis jeg skal føde. Svigermor kan hente seksåringen på skolen og ha henne et par timer på ettermiddagen, men igjen er dette alt. Moren min sier rett ut at barnevakt er for nødssituasjoner, og ikke til fornøyelser. Så jeg og mannen min har ikke vært utenfor døren alene uten barna på 6 år. Vi avskriver ikke foreldrene våre av den grunn, men må igrunnen bare godta at dette er grensene de har satt. Jeg har en følelse av at dette er veldig vanlig blandt boomer genereasjonen. De fikk mye barnevakttjenester av egne foreldre, men er for opptatte til å være med egne barnebarn.

Anonymkode: d8d6b...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er bare på grunn av egoisme. De vil spille opp, men bare hvis det passer dem. De vil ikke forpliktet seg lenge i forveien, for det kan jo dukke opp noe de har mer lyst til. (sorry!)

Anonymkode: eae0f...8b7

Gleder du deg til den dagen du blir pensjonist? Altså til å ta fatt på barnepass av dine barnebarn? Eller tror du at du er ferdig med den biten av livet? Jeg tipper at man som pensjonist ser på livet igjen som frihet. Å ikke lenket som barnevakt. Den tid er forbi. Man velger selv å få barn. Å da regner jeg med at det er tenkt igjennom om man orker å være "bundet" til barn 24/7 til de blir voksne.

Anonymkode: 5e686...1c5

[AnonymBruker]

"Den er grei. Siden vi må bestille biletter nå og må vite om vi har barnevakt, så spør vi Mormor og morfar". 

Jeg gjør ikke avtaler med folk man ikke kan stole på, familie eller ei. 

Anonymkode: 6fb30...919

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje de ønsker å være barnevakt men syns det er skummelt å skulle ha ansvar for så små barn alene? Det er jo noen år siden de hadde baby selv , og ting har forandret seg de siste årene. Noen besteforeldre er mer bekymret og stresset enn andre. Redd for å ikke kunne trøste, vet ikke hva de skal gjøre når barnet gråter, redd for at barnet skal sette noe i halsen under måltid , livredd om barnet skader seg osv. Mine foreldre er av den typen som stresser seg opp over småting når det kommer til barnebarna 🫣 

Anonymkode: c29cd...41e

Nei, de er barnevakt for andre barnebarn på samme alder. Om noe tror jeg de synes jeg er litt for stressa 😅 Men de har heller aldri blitt spurt om å passe babyen alene, det er enten begge to sammen med en av oss eller bare den eldste. Samme som vi gjør med min familie. Ville ikke gitt noen ansvaret for babyen, det er han for liten til nå.

Anonymkode: 9c092...3ee

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det er bare på grunn av egoisme. De vil spille opp, men bare hvis det passer dem. De vil ikke forpliktet seg lenge i forveien, for det kan jo dukke opp noe de har mer lyst til. (sorry!)

Anonymkode: eae0f...8b7

Ja, det er litt i de baner jeg tenker. Det er helt greit om de vil prioritere seg selv, men da skjønner jeg ikke hvorfor de skal pushe sånn på at det bare er å spørre dem om å være barnevakt?

-ts

Anonymkode: 9c092...3ee

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Noen tenker sånn at det er utnytting om det er på foreldrenes premisser. Mine eks svigers tenkte sånn. Spør vi om en spesiell dato fordi vi vil noe så er det utnytting. Men om det er Dem som avtaler en dato som passer den så er det ok. (men det gjaldt bare oss, ikke hennes datter som de hjalp hele tiden. Hehe) 

Anonymkode: c1066...337

Det hørtes skikkelig merkelig ut. Gjelder nok ikke mine svigers. Og ærlig talt ville jeg nok ikke spurt svigers om de kunne stilt opp hvis ikke de hadde vært så innmari "på" med at de er på tilbudssiden.

-ts

Anonymkode: 9c092...3ee

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, de er barnevakt for andre barnebarn på samme alder. Om noe tror jeg de synes jeg er litt for stressa 😅 Men de har heller aldri blitt spurt om å passe babyen alene, det er enten begge to sammen med en av oss eller bare den eldste. Samme som vi gjør med min familie. Ville ikke gitt noen ansvaret for babyen, det er han for liten til nå.

Anonymkode: 9c092...3ee

Hvorfor synes de at du er stressa? Og hva har egentlig det med saken å gjøre? Hvorfor spør du om barnevakt når du skal være hjemme selv?🤔

[AnonymBruker]

Jeg vil si det største problemet er de tvetydige signalene som gis. Vil gjeeerne sitte barnevakt, men så "passer det ikke" de gangene man spør. Dvs kartet stemmer ikke med terrenget. 

Mine barn er eldre, så vi har ikke behov for barnevakt. Min mor har en tendens til å ringe meg og "gråte" over at hun aaaldri ser barna, og det gjør sååå vondt i hjertet *hulk hulk*. Forrige gang hun dro denne regla tok jeg til motsvar og satte skapet der det skal stå. Hun bor nemlig kun 45 minutter unna og har stående invitasjon hjem til oss, men hun tar ALDRI turen hit. Da kom unnskyldninger om "har ikke tid", "det er så mye som skjer hele tiden" osv (dama er pensjonist uten alt for mye på agendaen, så det er jo bare løgn). Mitt svar til henne er at jeg ikke lenger gidder å høre på hjertesutringen over manglende kontakt med barnebarna, når hun i praksis velger dem vekk. Tvetydige signaler er jeg SÅ lei av nå.

Anonymkode: aaad4...b0a

[exictence]

Da tror jeg at jeg hadde sagt:

Det er fint at dere vil være barnevakt. Men siden dere ikke kan holde av helt sikkert denne datoen, så må jeg be noen andre som kan det. For vi har kjøpt billetter og må vite sikkert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gleder du deg til den dagen du blir pensjonist? Altså til å ta fatt på barnepass av dine barnebarn? Eller tror du at du er ferdig med den biten av livet? Jeg tipper at man som pensjonist ser på livet igjen som frihet. Å ikke lenket som barnevakt. Den tid er forbi. Man velger selv å få barn. Å da regner jeg med at det er tenkt igjennom om man orker å være "bundet" til barn 24/7 til de blir voksne.

Anonymkode: 5e686...1c5

Hehe. Jeg gleder meg veldig til å bli bestemor, hvis jeg er så heldig å bli det. Da kommer jeg til å stille opp ofte. De kommer ikke til å måtte spørre engang. Har genuint lyst på et godt og solid forhold til barnebarn. Det blir herlig å oppleve bardommen igjen gjennom deres øyne og å kunne bidra. Jeg kjenner meg ikke igjen i dine ord om å bli "lenket" som barnevakt eller "bundet" til barn. For en trist måte å tenke om barn på. Håper vi bor i nærheten, så kan barnebarna kommer over så ofte de vil. Sånn hadde jeg det selv.

For jeg var så heldig å ha et nært og godt forhold til mine egne besteforeldre. De bodde i nabolaget, og jeg og mine søsken var hos dem flere ganger i uken. Spiste der, lå over, var med på ting både i ferier og dagliglivet. Tenker tilbake på det som fantastiske minner. Det aller beste fra min barndom er faktisk opplevelsen av de varme, gode besteforeldrene mine som alltid hadde tid, og som tenker tilbake på med stor kjærlighet den dag i dag. De elsket oss, og vi tenkte aldri tanken at de kanskje ikke gjorde det eller at de følte seg "lenket" av oss. De viste på alle mulige måter at de elsket å ha oss rundt seg. Min mormor var utrolig glad i barn.

Ser hvordan andre har det, og tenker det er trist når barna går glipp av den eldre generasjonen. Og at besteforeldre i dag er så ego at de går glipp av den nyeste generasjonen. Merkelig prioritering.

Anonymkode: eae0f...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja, det er litt i de baner jeg tenker. Det er helt greit om de vil prioritere seg selv, men da skjønner jeg ikke hvorfor de skal pushe sånn på at det bare er å spørre dem om å være barnevakt?

-ts

Anonymkode: 9c092...3ee

Sikkert fordi de føler at det er sånn man bør si. Eller at de genuint tenker at de har lyst til å være slike besteforeldre i øyeblikket da de presser på, men når det kommer til stykket og de må forplikte seg, så frister det ikke nok likevel.

Du vet sånne bekjente man møter tilfeldig på en fest som er veldig på at "vi måååååå ta en kaffe en dag", "aaaalt for lenge siden sist"m men som aldri følger opp hvis man spør om noe konkret. For de mener det egentlig ikke, det er bare høflighetsfraser eller at de girer seg opp visse type settinger, men det er ikke noe hold i det.

Anonymkode: eae0f...8b7

[AnonymBruker]

De er gjerne barnevakt, men kun om det ikke dukker noe ‘bedre’ opp… slike stoler jeg ikke på. Da lager jeg heller avtaler med de som faktisk sier ja eller nei direkte. 

Anonymkode: c54d0...4c4

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

For min del ser jeg et problem her. Å bli spurt 2mnd før. Jeg har ikke så lange planer, og jeg klarer ikke å huske slike avtaler med slikt tidsaspekt. Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde. Skal jeg bøo spurt så lang tid i forveien, må det være noe veldig e l ekstraordinært som koster mye penger for dere.  Jeg vet ikke engang hvilken form jeg er i om to mnd. Så her hadde dere fått nei, det kan jeg ikke svare på. Ca en uke max er ok. Helst noen dager.  Skulle jeg satt opp slike planer med to mnd perspektiv,  hadde kalenderen vært full av plikter for andre,  og følt sterkt på å miste min egen frihet

Anonymkode: 44d9b...fb5

Vi spør jo om konkrete datoer i god tid i forveien fordi vi har svarfrister å forholde oss til. Noen ganger kan det også være fordi vi må booke en tid, og da må det så klart klaffe med både der vi booker og barnevakt. Trenger man å huske datoer, da, er det ikke bare å legge det i kalenderen? Jeg ser det fra ditt perspektiv mtp frihet, men ville du også følt det slik hvis du ved enhver anledning tilbød deg å stille opp? Det er greit hvis man ikke vil, men da skjønner jeg ikke hvorfor man tilbyr seg heller.

Anonymkode: 9c092...3ee