Han kjøper/leser masse bøker om å være en god far

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og venter mitt første barn med en mann jeg elsker høyt og på alle måter er en veldig fin mann.

Han er flink til å snakke om følelser og har vært åpen om en vanskelig barndom med fraværende far og psykisk syk mor som han ikke har særlig kontakt med i voksen alder. Er det en ting han er bestemt på, så er det at han ikke vil være som faren sin, og være en god far. Det er jeg også overbevist om at han virkelig ønsker.

Han er en smart fyr med god jobb, og er dedikert til alt han driver med, inkludert hobbyer og idrett. Nå virker hans nye «prosjekt» som å bli en perfekt pappa. Han leser omtrent en bok om hvordan være en god (nok) forelder om dagen, og snakker ekstremt mye om hvordan han skal kunne forstå og møte barnas emosjonelle og fysiske behov godt.

Jeg er veldig glad for hans dedikasjon, men klarer ikke fri meg fra at han virker besatt av å bli en god far, og at det kan bli veldig «etter boken» og ikke ut fra hva som kommer naturlig for han (han frykter nok, at han uten denne lesingen, ikke vil evne å være en god far).

Jeg derimot, som har hatt en trygg oppvekst med trygge omsorgsbaser, føler at jeg ikke trenger alt dette. Jeg føler meg trygg på min egen evne som mor, og om det er noe jeg lurer på, får jeg støtte av mamma og tantene mine.

Kanskje det bare er hormonene som gjør meg tankefull, men setter gjerne pris på noen innspill utenfra.

Anonymkode: 79de6...01f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er noe du bør være veldig glad for. Man kan virkelig aldri få nok kunnskap om hvordan man kan bli den beste utgaven av seg selv som forelder. Er det en ting jeg angrer på så er det at jeg ikke leste flere bøker om barn FØR barnet ble født. Man tenker kanskje at man er klar når man går gravid, men når babyen kommer blir man slått i bakken av alt man ikke vet eller kan. Så jeg synes du bør heie på mannen din for at han forbereder seg så godt han kan. 

Anonymkode: 9b180...7f1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Selv leste jeg masse om å bli mor mens jeg var gravid første gangen, og ønsket veldig at mannen også kunne tenkt seg å forberede seg litt. Det gjorde han altså ikke. Etter at både første og etterhvert andre barn har blitt født, merker jeg at jeg, til tross for alle forberedelsene, ofte ikke oppfører meg «etter boka». Som forelder blir man jo tøyd og strukket i retninger man ikke ante fantes, både når det gjelder kjærlighet til barna,  bekymring for barna, sinne ovenfor barna osv. Det håper og tror jeg mannen din også får erfare tidsnok, all lesingen til tross! Så heldig han er som har deg, som allerede er overbevist om at han blir en mer enn god nok far👏 

Jeg skulle som sagt ønske at min mann hadde forberedt seg litt mer, og skjønte mer av at når man akkurat har fått et barn, prioriterer man ikke nødvendigvis å bruke masse penger på VR-briller 🤪 Han har heldigvis modnet med farsrollen, og gjør stadig fremskritt i prioriteringene sine 😄👏

Anonymkode: 7ff6c...5b6

[AnonymBruker]

Bakgrunnen hans er et rødt flagg. Men det er bra han er obs på det selv, er engasjert, og kommuniserer godt.

Ingen på et forum kan vite om det er "noe" med mannen din. 

Når du skriver om å bli besatt (særinteresse),  gjøre ting etter boken(rigid) , og at barnet blir som et prosjekt (en ting og ikke en relasjon) minner det meg om høytfungerende autisme....  men forhåpentligvis er mannen din bare en ivrig og idealistisk  førstegangsforeldre som har tatt av litt

Anonymkode: 9f794...795

[AnonymBruker]

Det å bli forelder kan virvle opp mye gammelt grums. Og det er forøvrig en god ting, for med en slik oppvekst vil jeg tro han har mye som trenger å bearbeides. Bare det at han kjenner på eget engasjement for det kommende barnet kan vekke vonde følelser, for det synliggjør hva han ikke fikk selv. I tillegg kan det være vanskelig å stole på at han kan greie det når ikke foreldrene hans gjorde det. Uansett hvor dårlige de var, er de malen og det han har å sammenligne med. 

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst selv, og har merket at behovet for å ta tak i ting ble større når jeg ble mamma. Og det dukker stadig opp nye ting.. Jeg tenker at det er utrolig bra han er bevist på dette! Har han gått i terapi for dette før? Hvis ikke er kanskje dette tiden for det? Etter min erfaring kan man lese bok etter bok, og absolutt bli klokere. Men det er noe helt annet å få ut de vonde følelsene. Med de innabords har man så mange triggere hele tiden. Jeg er så glad for at jeg tok tak i ting selv, man blir en så mye bedre forelder når ikke all bagasjen kommer med på lasset i krevende situasjoner. Ikke minst for å bli tryggere i rollen også. 

Anonymkode: 71054...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bakgrunnen hans er et rødt flagg. Men det er bra han er obs på det selv, er engasjert, og kommuniserer godt.

Ingen på et forum kan vite om det er "noe" med mannen din. 

Når du skriver om å bli besatt (særinteresse),  gjøre ting etter boken(rigid) , og at barnet blir som et prosjekt (en ting og ikke en relasjon) minner det meg om høytfungerende autisme....  men forhåpentligvis er mannen din bare en ivrig og idealistisk  førstegangsforeldre som har tatt av litt

Anonymkode: 9f794...795

Ikke kom her og si at bakgrunnen til min elskede mann gjør ham til et rødt flagg.  

Det største røde flagget for meg er folk uten refleksjonsevne, selvbevissthet og forbedringsvilje.

Som jeg har sagt til han, hvordan han har håndtert alt livet har kastet hans vei er en av grunnene til at jeg elsker han, og ikke noe jeg elsker han på tross av. 

Det kan godt tenkes du har vært borti en mann med en historie som han skjuler, på en måte som går ut over han og de rundt seg – men der realiteten er traumeresponser, ser du bare negative karaktertrekk. 

 

Anonymkode: 79de6...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke kom her og si at bakgrunnen til min elskede mann gjør ham til et rødt flagg.  

Det største røde flagget for meg er folk uten refleksjonsevne, selvbevissthet og forbedringsvilje.

Som jeg har sagt til han, hvordan han har håndtert alt livet har kastet hans vei er en av grunnene til at jeg elsker han, og ikke noe jeg elsker han på tross av. 

Det kan godt tenkes du har vært borti en mann med en historie som han skjuler, på en måte som går ut over han og de rundt seg – men der realiteten er traumeresponser, ser du bare negative karaktertrekk. 

 

Anonymkode: 79de6...01f

Formuleringsevnen min er litt rar i dag, men poenget er at jeg tar any day en mann som har sine svakheter og begrensninger som de fleste andre, men er klar over de og årsakene deres selv og gjør det han kan for å forbedre seg, enn en mann som prøver å opprettholde en fasade overfor de nærmeste.

Anonymkode: 79de6...01f

[AnonymBruker]

Høres ut som han ønsker at mønster skal brytes. I min familie så har flere generasjoner arvet det å være dårlig far. Mannen din har ingen gode rollemodeller han lærte fra, og nå ønsker han å ikke gå i sine foreldres fotspor. Hadde satt stor pris på det selv.  
 

Hilsen vokst opp med psykisk syk og voldelig far der både hans far var voldelig og min bror har vært det mot sine barn 

Anonymkode: bf4c4...e9a

[AnonymBruker]

Det høres fornuftig ut å forberede seg, men også litt voldsomt? Det blir jo hundrevis av bøker og ulike teorier og metoder? Håper ikke at han får for mye stress og angst over dette. Ingen foreldre får til å gjøre alt perfekt og alltid etter boka. Hvis han ikke er litt raus og romslig med seg selv så blir fallhøyden stor.

Anonymkode: aac82...04a

[AnonymBruker]

Noen liker å lese bøker for å forberede seg, andre ikke. Begge deler er helt greit. 

Tenker at man ikke trenger å overtolke hverken det ene eller det andre. 

Her leste også mannen litt mer enn meg på forhånd, både fordi han var interessert og nysgjerrig, men kanskje også fordi han ikke hadde like mange arenaer for å diskutere farskap. Hans brødre er yngre og har ikke barn ennå, mens faren hans bor langt unna oss. Jeg derimot har snakket mye om graviditet, fødsel og småbarnstid med min mor og søster, gått på alle svangerskapskontroller inkludert ammekurs og litt diverse så har ikke følt et stort behov for å lese bøker i tillegg, men kanskje det er noe jeg får lyst til etter hvert…  

Anonymkode: 4ac79...d64

[AnonymBruker]

Du er kanskje trygg på det du har med deg men det betyr ikke at det han leser og lærer er mindre riktig, så jeg tror det handler om at du har et åpent sinn for at det han leser "etter boken" er vel så riktig og kanskje mer riktig enn den oppveksten du føler har gitt deg alt du trenger.. 

Anonymkode: 4a3d4...ca6

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke kom her og si at bakgrunnen til min elskede mann gjør ham til et rødt flagg.  

Det største røde flagget for meg er folk uten refleksjonsevne, selvbevissthet og forbedringsvilje.

Som jeg har sagt til han, hvordan han har håndtert alt livet har kastet hans vei er en av grunnene til at jeg elsker han, og ikke noe jeg elsker han på tross av. 

Det kan godt tenkes du har vært borti en mann med en historie som han skjuler, på en måte som går ut over han og de rundt seg – men der realiteten er traumeresponser, ser du bare negative karaktertrekk. 

 

Anonymkode: 79de6...01f

Flott å lese innleggene dine. 

Min mann gjennom 13 år har også masse traumer fra barndommen pga voldelig far. Han skammet seg i mange år over sin oppvekst og ville ikke prate om det. I starten av forholdet vårt trodde han at diskusjoner var noe som var farlig og som ville eskalere. Så han gikk alltid. Vi jobbet oss igjennom dette og plutselig en dag kunne han ikke slutte å fortelle om ting fra oppveksten. Jeg lyttet og han fikk tid hos psykolog for å få bearbeidet traumene. Idag kan vi ha diskusjoner og være uenige uten at han blir engstelig og kommunikasjonen og det å uttrykke følelser går idag som en drøm. Han er en veldig fin og trygg pappa for vår datter på 3 år. 

Anonymkode: d4c6b...078

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en veldig rar ting å reagere på. 

Hva som kommer "Naturlig" er ikke nødvendigvis bra. Det som kommer naturlig, er som regel det man selv har vokst opp med. Samme hvor mye man hatet den oppdragerstilen man ble utsatt for. Om han har hatt en dårlig far, så er det bare bra at han prøver lære seg bedre måter enn den han har oppvokst med som "Naturlig". 

Jeg (kvinng) har lest veldig mange bøker om barneoppdragelse, og gått på COS-kurs. Og masse av det som regnes som bra barneoppdragelse i dag, kommer overhodet ikke naturlig for de fleste av oss som vokste opp med 80-tallets oppdragerstil. 

I dag er det trygg tilknytning, validering av følelser, osv. Det faller overhodet ikke naturlig for flesteparten av oss som vokste opp med "slutt å grin!" som oppdragerstil. 

Helsesykepleier og de i barnehagen har også sagt at COS-kurs burde vært obligatorisk for førstegangsforeldre - nettopp fordi slike ting IKKE kommer naturlig for så mange. 

For mannen min kom det overhodet ikke naturlig å validere følelser, møte følelser med lek, osv. Han har ikke lest bøkene, og mener han vil gjøre det som faller ham naturlig, og at det blir helt rart å skulle gjøre noe bare fordi eksperter og forståsegpåere sier det. 

Og det vises da med at han strever noe så forjævlig med ungene, mens jeg ikke gjør det. Alt som kan bli en maktkamp, blir det, for ham og ungene. 

Det er ikke "naturlig" for meg heller å møte trass og sinne med lekenhet, varme, osv, men det er altså det som virker. Når mannen blir streng og kommanderer, for barn skal adlyde og sånn er det, så ender det med maktkamp, hyl, skrik, og barn som overhodet ikke samarbeider for fem flate øre. 

Anonymkode: 3b0ab...eba

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det er en veldig rar ting å reagere på. 

Hva som kommer "Naturlig" er ikke nødvendigvis bra. Det som kommer naturlig, er som regel det man selv har vokst opp med. Samme hvor mye man hatet den oppdragerstilen man ble utsatt for. Om han har hatt en dårlig far, så er det bare bra at han prøver lære seg bedre måter enn den han har oppvokst med som "Naturlig". 

Jeg (kvinng) har lest veldig mange bøker om barneoppdragelse, og gått på COS-kurs. Og masse av det som regnes som bra barneoppdragelse i dag, kommer overhodet ikke naturlig for de fleste av oss som vokste opp med 80-tallets oppdragerstil. 

I dag er det trygg tilknytning, validering av følelser, osv. Det faller overhodet ikke naturlig for flesteparten av oss som vokste opp med "slutt å grin!" som oppdragerstil. 

Helsesykepleier og de i barnehagen har også sagt at COS-kurs burde vært obligatorisk for førstegangsforeldre - nettopp fordi slike ting IKKE kommer naturlig for så mange. 

For mannen min kom det overhodet ikke naturlig å validere følelser, møte følelser med lek, osv. Han har ikke lest bøkene, og mener han vil gjøre det som faller ham naturlig, og at det blir helt rart å skulle gjøre noe bare fordi eksperter og forståsegpåere sier det. 

Og det vises da med at han strever noe så forjævlig med ungene, mens jeg ikke gjør det. Alt som kan bli en maktkamp, blir det, for ham og ungene. 

Det er ikke "naturlig" for meg heller å møte trass og sinne med lekenhet, varme, osv, men det er altså det som virker. Når mannen blir streng og kommanderer, for barn skal adlyde og sånn er det, så ender det med maktkamp, hyl, skrik, og barn som overhodet ikke samarbeider for fem flate øre. 

Anonymkode: 3b0ab...eba

Dette!

Synes du burde spille mer på lag med mannen her TS og lese noen bøker selv. Så kan dere diskutere det dere har lest og kanskje snakke litt om hvordan dere tror det blir i praksis, om det er noe dere synes høres feil eller rart ut osv. Han har kanskje hengt seg ekstra opp i dette men i utgangspunktet er det jo helt supert at han innhenter oppdatert kunnskap på denne måten.

Og selv om man har hatt en trygg oppvekst så er det mye man støter på som er vanskelig å håndtere med baby og små barn (egen erfaring iallfall). Tenk så fint å ha litt fakta og faginformasjon i bunnen der.

 

Anonymkode: b591e...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Bakgrunnen hans er et rødt flagg. Men det er bra han er obs på det selv, er engasjert, og kommuniserer godt.

Ingen på et forum kan vite om det er "noe" med mannen din. 

Når du skriver om å bli besatt (særinteresse),  gjøre ting etter boken(rigid) , og at barnet blir som et prosjekt (en ting og ikke en relasjon) minner det meg om høytfungerende autisme....  men forhåpentligvis er mannen din bare en ivrig og idealistisk  førstegangsforeldre som har tatt av litt

Anonymkode: 9f794...795

Er så lykkelig at mannen min ikke ser på meg som et rødt flagg selvom jeg har vokst opp i et alkoholisert hjem med mye utrygghet. Og at han ikke gir meg diagnoser for mine særegenheter og ønske om å være bedre enn det mine foreldre var. 

 

Anonymkode: e7a77...cec

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres helt supert ut at han ønsker å lese seg opp og er interessert i hvordan man skal være gode foreldre. Føler du deg litt truet av det, ettersom noe av det han leser om kanskje vil utfordre det du anser som naturlig barneoppdragelse og omsorg? Hvorfor kan dere ikke heller ha gode og interessante diskusjoner om det han leser? Så lærer dere noe begge to, og ikke minst lærer hverandre å kjenne som foreldre. Jeg hadde blitt glad og rørt hvis mannen min leste den typen bøker - blir allerede veldig glad når han ser YouTube-videoer og dokumentarer om barneoppdragelse og forskning på det:)

Anonymkode: 27e8b...5b3

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke kom her og si at bakgrunnen til min elskede mann gjør ham til et rødt flagg.  

Anonymkode: 79de6...01f

Du kan lese statistikken selv - problemer har en tendens til å gå i arv.🤷‍♂️

Bakgrunnen er en risiko faktor, et rødt flagg. Personen er ikke et rødt flagg 🤦‍♂️

Psykisk syk mor og fraværende far gir høyere risiko for å ha utfordringer selv.

Se også ACE score https://developingchild.harvard.edu/media-coverage/take-the-ace-quiz-and-learn-what-it-does-and-doesnt-mean/

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Er så lykkelig at mannen min ikke ser på meg som et rødt flagg selvom jeg har vokst opp i et alkoholisert hjem med mye utrygghet. Og at han ikke gir meg diagnoser for mine særegenheter og ønske om å være bedre enn det mine foreldre var. 

 

Anonymkode: e7a77...cec

Utgangspunktet for svaret mitt er at TS postet her om råd, jeg leste innlegget hennes slik at det kanskje var "noe" ved sin mann hun reagerer litt på, og som hun lurte på hva kunne være.  Svaret var ilke ment som et generell kommentar om alle som forsøker å forbedre seg.

Og ingen har sagt at personen er et rødt flagg.

Anonymkode: 9f794...795