Føler han tråkker meg ned....

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men føler at mannen min ikke tåler at jeg gjør noe bra/sjalu uten å si det direkte.

Eks.

Jeg driver med musikk som hobby, spiller piano og musikkproduksjon. Han drev med det samme når vi traff hverandre. Jeg spilte av en låt jeg hadde laget når vi møttes, samtidig så begynte han å prate og ganske tydelig ikke hørte på. Jeg spurte hva han synes, og da kom det ut labert "joa, det var greit det". Når jeg spiller av noe eller holder på får jeg aldri noe positivt tilbake eller eengasjement. En gang jeg sa ifra hvordan det føltes sa han "du er jo ikke akkurat Beethoven heller". Det såret ekstremt mye og ødela all musikkglede. Tidligere har jeg møtt helt annet engasjement fra andre og kom inn på musikkskole (men valgte å ikke gå der). Jeg er milesvis fra å være Beethoven, men helt ræva er jeg ikke. 

Det var en periode jeg gikk ned 20 kilo med kosthold og trening på noen måneder. Ingen kommentar. Han var mer opptatt av de kiloene han hadde tatt av og jeg uttrykte at jeg var veldig stolt av han og glad på hans veier. Jeg sa til han at jeg hadde gått ned 20 kilo. "Åhja, det synes ikke akkurat" var kommentaren jeg fikk. 

Når jeg sier at jeg skal trene virker det som har blir litt furt. 

Jeg brukte mye tid på å pusse opp noe på badet vårt. Når han kom hjem å så det var det nok engang ingen engasjement. Jeg måtte spørre hva han synes. Sorry, men badet ble råstilig. Alt han gjorde var å gå over å se etter feil og påpeke de. 

Pynter jeg meg er det det samme. Hvis jeg rydder, ordner noe eller få til noe.

Det er ikke det at jeg har et stort behov for bekreftelse, men det føles nesten ut som han bare himler med øya og tråkker meg ned. Hvorfor er han sånn? 😔

Anonymkode: dde7e...a72

[AnonymBruker]

Hvorfor han er slik kan ikke vi svare på, men han er jo ikke noe god med deg .

Vil du ha det slik resten av livet?

Anonymkode: 5cb23...1d5

[AnonymBruker]

Virker som egoet hans ikke tåler at du gjør noe bra. En rett og slett kjip fyr du har funnet seg.

Hvorfor ikke finne deg en som vil feire dine seiere med deg og heie på deg? 

Anonymkode: e19c4...753

[AnonymBruker]

Han tråkker deg ned, det du føler er helt rett. Stol på det!

Spør ham om han vet hvordan han får deg til å føle deg når han behandler deg slik [putt in konkret eksempel på hva han sier/ikke sier/gjør/ikke gjør]

Anonymkode: 7c326...c19

[AnonymBruker]

Det er slik fordi han er en person som må tråkke på andre for å føle seg bedre, og fordi han har psyket deg ned over år, slik at du har mistet deg selv.

Et slikt forhold har du ingen fremtid i!

Din mann har sikkert sine gode sider, men hadde han ikke vist deg noen gode sider innimellom (som får deg til å håpe på at ting skal bli bra igjen mellom dere), så hadde du gått for mange år siden. Så han har noen få gode sider, eller viser deg noen få gode sider innimellom - akkurat nok til at håpet ditt om at dere kan få det bedre igjen er sterkt nok til at han kan fortsette med å psyke deg ned, tråkke på deg og ødelegge deg.

Det ikke bare føles som om han tråkker deg ned, ts, han tråkker deg faktisk ned! Og det har han absolutt ingen rett til - men det er du som må sette grenser for deg selv. Og siden han er så utstudert tydelig i måten han er stygg mot deg på, så tror jeg aldri du vil kunne få det godt sammen med ham. Til det har han tråkket for mye på deg!

Unn deg selv bedre i livet enn en mann som ikke støtter deg, ikke respekterer deg, ikke viser omtanke for deg.

Du fortjener en god mann som ser deg, vil deg vel, en som er stolt av deg og ønsker at du skal ha det godt!

Anonymkode: cae2c...c57

[AnonymBruker]

Når jeg skrev dette skjønte jeg at dette ikke er bra for meg, noe jeg også fikk bekreftet selv om ikke mange har svart. Det jeg har forklart her inne er toppen av isfjellet. Ja, jeg har heletiden tenkt at ting blir bedre. I perioder har vi det veldig bra, men det varer kun kort. Jeg tenker at det er meg det er noe feil med. Ikke bra nok hverken psykisk eller fysisk. 

Jeg har mistet helt meg selv. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, heller ikke i speilet. Jeg har begynt å hate meg selv. Den ambisiøse, spreke og sterke meg er borte. Nå er jeg kun sterk for å overleve og prøve å bli perfekt for mannen min, slik at han skal godta meg/slutte å være nedlatende. 

Jeg kan våkne i topp humør med masse energi. Forså å ende opp i sengen med selvmordstanker. Så kommer han inn å sier unnskyld og skal trøste meg. Dette skjer ofte. 

Eller vi skal gjøre noe som er gøy. Eks dra på tur. Jeg gleder meg, men han ødelegger gleden min raskt. Han er kort i svarene og aggresivt kroppspråk. Jeg blir da lei meg og bruker all energi på han. 

I starten var det ekstremt. Han slo hull i veggen, ødela ting og kalte meg stygge tingnår vi kranglet. Jeg fikk ikke lov å ha venner av motsatt kjønn og han slang dritt om alle vennene mine. Løy mye og skjulte mye for meg. Dette har han sluttet med (bortsett fra å skjule ting og lyve), og derfor har jeg også tenkt at vi har fremgang og potensial. Han har også blitt flinkere på husarbeid. 

Jeg har gått mye i terapi. Han finner alltid unnskyldninger for å ikke gå. 

Jeg har nå bedt om skilsmisse. Det blir nok et helvete uten like. Jeg håper jeg er sterk nok til å stå imot han. 💔

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er slik fordi han er en person som må tråkke på andre for å føle seg bedre, og fordi han har psyket deg ned over år, slik at du har mistet deg selv.

Et slikt forhold har du ingen fremtid i!

Din mann har sikkert sine gode sider, men hadde han ikke vist deg noen gode sider innimellom (som får deg til å håpe på at ting skal bli bra igjen mellom dere), så hadde du gått for mange år siden. Så han har noen få gode sider, eller viser deg noen få gode sider innimellom - akkurat nok til at håpet ditt om at dere kan få det bedre igjen er sterkt nok til at han kan fortsette med å psyke deg ned, tråkke på deg og ødelegge deg.

Det ikke bare føles som om han tråkker deg ned, ts, han tråkker deg faktisk ned! Og det har han absolutt ingen rett til - men det er du som må sette grenser for deg selv. Og siden han er så utstudert tydelig i måten han er stygg mot deg på, så tror jeg aldri du vil kunne få det godt sammen med ham. Til det har han tråkket for mye på deg!

Unn deg selv bedre i livet enn en mann som ikke støtter deg, ikke respekterer deg, ikke viser omtanke for deg.

Du fortjener en god mann som ser deg, vil deg vel, en som er stolt av deg og ønsker at du skal ha det godt!

Anonymkode: cae2c...c57

Spot on. 

Det jeg synes er så tøft er at jeg føler han har vært tålmodig med meg. At han har godtatt mye fra meg. At jeg får vondt av han og ser at han prøver. Han har i utgangspunktet et godt hjerte, og det er dette som gjør det vondt. Men han er ikke mentalt frisk og drar meg ned. Jeg vet han har vært igjennom mye traumatisk. Det har jeg å, forskjellen er at jeg anerkjenner det og jobber med meg selv. Men føler jeg alltid detter tilbake da han tar så mye av meg. Jeg føler meg mislykket, og endelig funnet en som gidder å holde ut med meg 💔 For jeg vet at jeg ikke er enkel å være med. Og jeg aner jo ikke hva som er normalt eller ikke.

Jeg må bare finne styrken til nå å stå på mitt. At jeg fortjener bedre og vil ha det bedre alene. 😪 Likevel ligger det en tvil i meg. 

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Spot on. 

Det jeg synes er så tøft er at jeg føler han har vært tålmodig med meg. At han har godtatt mye fra meg. At jeg får vondt av han og ser at han prøver. Han har i utgangspunktet et godt hjerte, og det er dette som gjør det vondt. Men han er ikke mentalt frisk og drar meg ned. Jeg vet han har vært igjennom mye traumatisk. Det har jeg å, forskjellen er at jeg anerkjenner det og jobber med meg selv. Men føler jeg alltid detter tilbake da han tar så mye av meg. Jeg føler meg mislykket, og endelig funnet en som gidder å holde ut med meg 💔 For jeg vet at jeg ikke er enkel å være med. Og jeg aner jo ikke hva som er normalt eller ikke.

Jeg må bare finne styrken til nå å stå på mitt. At jeg fortjener bedre og vil ha det bedre alene. 😪 Likevel ligger det en tvil i meg. 

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

Stå på TS

 

Så bra du tar grep og skal skille deg. Du skriver at du ikke er enkel å leve med. Vel, alle har sine traumer, men om forholdet er slik at dere bryter hverandre ned på enten den ene eller andre måten, så er det uansett ikke bra og man er i et usunt forhold.
 

Det vel naturlig å tvile. Men jeg tenker at det er bedre å være alene enn å være i et forhold hvor man ikke har det bra. 
 

God klem. 

Anonymkode: 7a154...24a

[AnonymBruker]

Kjære ts, du er i et psykisk voldelig forhold. Håper du klarer å komme deg bort fra ham.

Anonymkode: 4207d...b1c

[AnonymBruker]

Ts du beskriver en narsissist.. Ikke sikkert han er det, men han har mange trekk..

Anonymkode: 7c326...c19

[Månestråla]

Så sterk du er, TS, som har søkt om skilsmisse og som nå står opp for deg sjøl. Det er ikke alle som hadde klart det.. du fortjener så mye bedre enn han! Jeg syns at en kjæreste bør være ens største fan, den som heier høyest på deg og som støtter deg i det du har lyst å gjøre ig oppnå og som bygger deg opp. Han gjør det totalt motsatte. 

Det er ganske normalt at man begynner å leite etter feil hos seg sjøl, du er jo vant til p bli trykt ned og få skylda men som du ser i denne tråden så er alle enige med deg. Kom deg vekk fra han❤️ det fortjener du!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han tråkker deg ned, det du føler er helt rett. Stol på det!

Spør ham om han vet hvordan han får deg til å føle deg når han behandler deg slik [putt in konkret eksempel på hva han sier/ikke sier/gjør/ikke gjør]

Anonymkode: 7c326...c19

Nei, ikke gjør det. Selvsagt vet han akkurat hva oppførselen hans gjør med henne. Herregud, det er jo akkurat derfor han gjør det. Han ønsker å knekke selvfølelsen til TS så hun ikke «tror hun er noe»  og derfor blir hos ham.

Anonymkode: fa60b...d31

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at du tviler på deg selv, når du konstant blir rakket ned på. Og ingen er perfekte. Du har feil som ALLE andre mennesker. Men han vet nok å påpeke disse feilene dine som er reelle (men helt normale), slik at du "skjønner" at han har rett og er grei som "holder ut med deg"

Hvorfor han rakker ned på deg? Det er ikke fordi du ikke duger. Men at han føler seg dårlig, og er misunnelig på alt andre oppnår. Og da hjelper det for han (midlertidig ihvertfall) å rakke ned på andre.

Anonymkode: 6b608...ecb

[Mykmann41]

Ja enig med alle sammen her. Du trenger ikke å oppleve å ha det sånn. Dersom han ikke har vært villig til å ta deg på alvor så høres det ut som du har det bedre uten han, selv om skilsmissen kommer til å være tung og lang.

[Andro]

Selvsentrerte folk ser andres glede og mestring som et personangrep, og han føler seg mindreverdig når du er flink eller lykkelig. Derfor er han nødt til å stikke deg, ignorere deg eller på annen måte trø på deg. Han føler seg ikke bedre av den grunn, men har heller ikke noe annet repertoar for å kontrollere deg. Det gleder ham at han kan stjele lysten og gleden din ved å ikke anerkjenne det du gjør.
Jeg tipper at han har et oppblåst, men temmelig tomt ego, og ingen egentlig personlighet. Han er ikke fast i noe, fordi han må sno seg med omgivelsene.
Folk med slike narsissistiske trekk elsker ikke, men de kan yte omsorg på en måte som binder andre til dem.
Det kan godt være at han skryter av prestasjonene dine til andre, når du ikke hører det, for å smykke seg selv.

Det er bra at du har bedt om skilsmisse. Du må berge deg selv. Terapi har ingenting for seg, når den som skulle ha støttet deg er den som bryter deg ned. - Og ham kan du ikke endre, kun din egen grense for hva du finner deg i.
Les deg opp om narcissistic abuse. Du finner mange bra tiktok- og insta-brukere, som deler sine erfaringer om å komme seg igjen etter slik mishandling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke rart at du tviler på deg selv, når du konstant blir rakket ned på. Og ingen er perfekte. Du har feil som ALLE andre mennesker. Men han vet nok å påpeke disse feilene dine som er reelle (men helt normale), slik at du "skjønner" at han har rett og er grei som "holder ut med deg"

Hvorfor han rakker ned på deg? Det er ikke fordi du ikke duger. Men at han føler seg dårlig, og er misunnelig på alt andre oppnår. Og da hjelper det for han (midlertidig ihvertfall) å rakke ned på andre.

Anonymkode: 6b608...ecb

Jeg føler jeg også rakker mye ned på han. Men samtidig, er det berettiget? Jeg løfter han jo opp. Stiller opp for han. Kaster alt jeg har i hendene for å være der for han. Tar vare på han. Skryter osv. 

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler jeg også rakker mye ned på han. Men samtidig, er det berettiget? Jeg løfter han jo opp. Stiller opp for han. Kaster alt jeg har i hendene for å være der for han. Tar vare på han. Skryter osv. 

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

Det er berettiget, og selvutslettelsen din for å løfte egoet hans tjener ikke deg og endrer ikke ham.
Heretter skal du tenke på hva som er bra for deg selv, og holde fast på hva du har lyst til, glede av og tenke gjennom hva du ikke vil finne deg i.

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Selvsentrerte folk ser andres glede og mestring som et personangrep, og han føler seg mindreverdig når du er flink eller lykkelig. Derfor er han nødt til å stikke deg, ignorere deg eller på annen måte trø på deg. Han føler seg ikke bedre av den grunn, men har heller ikke noe annet repertoar for å kontrollere deg. Det gleder ham at han kan stjele lysten og gleden din ved å ikke anerkjenne det du gjør.
Jeg tipper at han har et oppblåst, men temmelig tomt ego, og ingen egentlig personlighet. Han er ikke fast i noe, fordi han må sno seg med omgivelsene.
Folk med slike narsissistiske trekk elsker ikke, men de kan yte omsorg på en måte som binder andre til dem.
Det kan godt være at han skryter av prestasjonene dine til andre, når du ikke hører det, for å smykke seg selv.

Det er bra at du har bedt om skilsmisse. Du må berge deg selv. Terapi har ingenting for seg, når den som skulle ha støttet deg er den som bryter deg ned. - Og ham kan du ikke endre, kun din egen grense for hva du finner deg i.
Les deg opp om narcissistic abuse. Du finner mange bra tiktok- og insta-brukere, som deler sine erfaringer om å komme seg igjen etter slik mishandling.

Dette traff. 

Ja, han skryter av meg til andre der det passer seg.

Når vi traff hverandre var jeg slank og velstelt. Da viste han veldig tydelig både på some og ute blant folk, at vi var sammen. La ut bilder av meg, skrev søte meldinger til meg offentlig osv. 

Når jeg la på meg var det ikke lengre bilder av oss sammen. Ingen meldinger offentlig. Og han gjorde det slik at jeg ikke kunne tagge han på fb uten at han godkjente det. 

Men han var stolt av venninnene sine som var flotte og pene. 

Ts

Anonymkode: dde7e...a72

[AnonymBruker]

Han gir deg dårlig selvbilde med vilje, slik at du tror det er deg det er noe galt med, og du er heldig at han holder ut med deg.

Du skriver selv han var sjalu og kontrollerende i starten.

Nå har han brutt deg ned, og er tryggere på at du ikke tør gjøre noe.

Sier du skilsmisse, må du regne med at han både vil si at du aldri vil finne noen, det er deg det er noe galt med. Så snu, gråte og love bot og bedring.

Samme hva han sier, ikke tro ett ord.

 

Anonymkode: 8ea0e...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men føler at mannen min ikke tåler at jeg gjør noe bra/sjalu uten å si det direkte.

Eks.

Jeg driver med musikk som hobby, spiller piano og musikkproduksjon. Han drev med det samme når vi traff hverandre. Jeg spilte av en låt jeg hadde laget når vi møttes, samtidig så begynte han å prate og ganske tydelig ikke hørte på. Jeg spurte hva han synes, og da kom det ut labert "joa, det var greit det". Når jeg spiller av noe eller holder på får jeg aldri noe positivt tilbake eller eengasjement. En gang jeg sa ifra hvordan det føltes sa han "du er jo ikke akkurat Beethoven heller". Det såret ekstremt mye og ødela all musikkglede. Tidligere har jeg møtt helt annet engasjement fra andre og kom inn på musikkskole (men valgte å ikke gå der). Jeg er milesvis fra å være Beethoven, men helt ræva er jeg ikke. 

Det var en periode jeg gikk ned 20 kilo med kosthold og trening på noen måneder. Ingen kommentar. Han var mer opptatt av de kiloene han hadde tatt av og jeg uttrykte at jeg var veldig stolt av han og glad på hans veier. Jeg sa til han at jeg hadde gått ned 20 kilo. "Åhja, det synes ikke akkurat" var kommentaren jeg fikk. 

Når jeg sier at jeg skal trene virker det som har blir litt furt. 

Jeg brukte mye tid på å pusse opp noe på badet vårt. Når han kom hjem å så det var det nok engang ingen engasjement. Jeg måtte spørre hva han synes. Sorry, men badet ble råstilig. Alt han gjorde var å gå over å se etter feil og påpeke de. 

Pynter jeg meg er det det samme. Hvis jeg rydder, ordner noe eller få til noe.

Det er ikke det at jeg har et stort behov for bekreftelse, men det føles nesten ut som han bare himler med øya og tråkker meg ned. Hvorfor er han sånn? 😔

Anonymkode: dde7e...a72

Du har overtatt eksen min! Kondolerer. 

Kan si deg en ting, til slutt så vil du spørre deg selv "eksisterer jeg? Lever jeg?" I det forholdet med ham så vil han gi deg INGENTING. Ikke støtte, ikke bekreftelse, ikke ros, ikke anerkjennelse, ikke skryt, ikke se deg, ikke ønske deg godt eller løfte deg opp. Hvorfor vet vi ikke, med eksen min så var det slik at han måtte hele tiden holde meg nede og ubetydelig slik at han betydde noe. 

Kom deg vekk, når noen nær deg oppfører seg som om du ikke eksisterer så visker det vekk selvtillit og selvfølelse.

Anonymkode: ddf08...d9b