Hvordan få baby over 1 år til å sovne i egen seng

[AnonymBruker]

Per nå sovner hun på skulderen vår. Vi lurer også på når det er innafor å endre leggerutiner ettersom hun begynte i bhg for tre uker siden (trives godt men selvfølgelig en stor overgang). Hvordan går vi frem? Hvilke erfaringer har dere? Hvor lang tid tok de forskjellige metodene? 

Anonymkode: 1cae9...4c4

[AnonymBruker]

Spør du meg; Ved å være konsekvent. Det kan nok bli noen tøffe dager hvis hun er vant til å sove på dere, men det er en kamp verd å ta om man ønsker gode leggerutiner i fremtiden.  Personlig ville jeg lagt baby i sengen sin med smokk eller koseklut (alt ettersom hva dere pleier å bruke) og forberedt meg på noen tøffe timer til hun sovnet. Ville nok sittet inne på rommet de første dagene, men skriking blir det nok uansett. Har forøvrig en 1 åring selv og på hun har jeg vært beinhard denne gangen. Resultatet er en unge som sovner i sin egen seng minutter etter jeg går ut av rommet. Sier ikke at dette er en mirakelkur altså, alle barn er jo forskjellige ,så ønsker ikke å være bastant. Bare sier hva som funket hos oss(har et barn som var umulig å legge gjennom flere år fordi jeg ikke orket å sette strenge nok grenser fra før, og når jeg ble gravid igjen tenkte jeg at aldri i livet om jeg går i den fella igjen).

Lykke til- det går seg til til slutt❤️

Anonymkode: 4f5b7...a3e

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det for dere da? Hvor mange dager før det i mindre grad ble en tålmodighetsprøve uten like? 
 

Vi har egentlig vært ganske bevisst på dette fra start vi også. Det er vår andre, så vi har hele tiden vært litt bevisst på akkurat dette. Men til forskjell fra nr 1 så ammet jeg ikke yngstemann, og vi har derfor vært litt opptatt av at leggerutinen skulle innebære en god del nærhet likevel. Så vi har kost og bært og synget litt før vi la henne i sengen, med vilje. Før la vi henne alltid i sengen våken og sa god natt og gikk ut. Men  gradvis, nesten uten at vi helt har merket det, så har hun vært døsigere og døsigere før vi la henne ned. Det har skjedd oftere og oftere at hun har sovnet før vi la henne ned. Og nå klarer vi ikke å legge henne ned slik at hun sovner selv i seng. 

Men vi er forberedt på noen dager hvor tålmodigheten blir testet. Hun kan bli illllllsint så vi er litt spente...

Anonymkode: 1cae9...4c4

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet noen uker jeg da hvis hun er såpass fersk i barnehagen. Akkurat uke 3 i bhg (uke 2 etter tilvenning) sies jo å være da barna er mest stresset.

Om hun ikke bruker veldig lang tid på å sovne på skulderen er det vel ikke så farlig om hun sovner på deg og du legger henne ned og så går ut eller om hun sovner i senga mens du sitter der og så går ut?

Jeg synes ikke man skal være beinhard med en ettåring som skal sove jeg da, men det er meg

Anonymkode: d37f0...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville ventet noen uker jeg da hvis hun er såpass fersk i barnehagen. Akkurat uke 3 i bhg (uke 2 etter tilvenning) sies jo å være da barna er mest stresset.

Om hun ikke bruker veldig lang tid på å sovne på skulderen er det vel ikke så farlig om hun sovner på deg og du legger henne ned og så går ut eller om hun sovner i senga mens du sitter der og så går ut?

Jeg synes ikke man skal være beinhard med en ettåring som skal sove jeg da, men det er meg

Anonymkode: d37f0...2f2

Vi er åpen for å vente litt, og situasjonen som den er nå er absolutt ikke uholdbar. Men hun har begynt å våkne mer om natten og, og da føles det litt ut som om vi har ødelagt noe som egentlig var veldig bra... Men ja, vi avventer noen uker til, men skulle gjerne hatt klar en plan til den dagen vi evt påbegynner prosjektet. Derfor spørsmålet 

Anonymkode: 1cae9...4c4

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Vi er åpen for å vente litt, og situasjonen som den er nå er absolutt ikke uholdbar. Men hun har begynt å våkne mer om natten og, og da føles det litt ut som om vi har ødelagt noe som egentlig var veldig bra... Men ja, vi avventer noen uker til, men skulle gjerne hatt klar en plan til den dagen vi evt påbegynner prosjektet. Derfor spørsmålet 

Anonymkode: 1cae9...4c4

Jeg kjenner en del barn som har begynt i barnehage nå i høst og flere av dem har sagt at de våkner oftere om natten nå. Så det kan være bare en reaksjon på det Eller bare en fase. 

Pga vi har slitt en del med søvn selv har jeg lest en del om det, og det at innsovnings-"metoden" påvirker oppvåkning om natten er ifølge de fleste moderne søvneksperter (med noe form for utdannelse om barns psykologi, utvikling osv) en myte. Det er iallfall slik jeg har oppfattet informasjonen  

Anonymkode: d37f0...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg ville ventet noen uker jeg da hvis hun er såpass fersk i barnehagen. Akkurat uke 3 i bhg (uke 2 etter tilvenning) sies jo å være da barna er mest stresset.

Om hun ikke bruker veldig lang tid på å sovne på skulderen er det vel ikke så farlig om hun sovner på deg og du legger henne ned og så går ut eller om hun sovner i senga mens du sitter der og så går ut?

Jeg synes ikke man skal være beinhard med en ettåring som skal sove jeg da, men det er meg

Anonymkode: d37f0...2f2

Beinhard som i stå i det og ikke gi seg så lett, ikke beinhard som å forlate en redd unge på et rom alene og lukke døren.  Poenget mitt er bare at barn blir fort vant med å feks sovne på skulderen, sovne mens de holder en av foreldrene i hånden, sovne kun i foreldrenes seng o.l. Forstår dem godt, det er ikke det, men å gi sitt eget barn evnen til å kunne sove trygt alene i sin egen seng og av seg selv er viktig for både store og små. Tro meg, for jeg har prøvd det motsatte også og det blir veldig slitsomt etter som tiden går. Hvis man synes det går greit å gjøre det til en rutine å la ungen sovne på skulderen for så å bli lagt ned i sengen, hva tror du da skjer om barnet plutselig våkner igjen? Jo da man man repetere hele greia om igjen. I mine øyne lager en da usunne innsovningstutiner som blir enda vanskeligere å bryte jo eldre de blir. Men som jeg skrev i innlegget mitt lenger oppe. Jeg overlater til andre hva slags rutiner de lager for sitt barn. Men jeg vil på det sterkeste råde andre foreldre til å venne barnet til å sovne i sin egen seng, selv om det medfører endel skriking og motstand der og da. Om du da sitter på rommet og ungen skriker er det jo ikke fordi det føler seg alene og redd, men fordi det protesterer på en ny leggerutine. Det er stor forskjell på "jeg er redd-gråt" og "jeg får det ikke som jeg vil-gråt". Sistnevnte klarer jeg å stå imot😆 Spol et år frem i tid og da har du en unge som hopper ut av senga. Om man ikke da har vendt ungen til at egen seng er sovested får man et skikkelig problem😆

 

Anonymkode: 4f5b7...a3e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Beinhard som i stå i det og ikke gi seg så lett, ikke beinhard som å forlate en redd unge på et rom alene og lukke døren.  Poenget mitt er bare at barn blir fort vant med å feks sovne på skulderen, sovne mens de holder en av foreldrene i hånden, sovne kun i foreldrenes seng o.l. Forstår dem godt, det er ikke det, men å gi sitt eget barn evnen til å kunne sove trygt alene i sin egen seng og av seg selv er viktig for både store og små. Tro meg, for jeg har prøvd det motsatte også og det blir veldig slitsomt etter som tiden går. Hvis man synes det går greit å gjøre det til en rutine å la ungen sovne på skulderen for så å bli lagt ned i sengen, hva tror du da skjer om barnet plutselig våkner igjen? Jo da man man repetere hele greia om igjen. I mine øyne lager en da usunne innsovningstutiner som blir enda vanskeligere å bryte jo eldre de blir. Men som jeg skrev i innlegget mitt lenger oppe. Jeg overlater til andre hva slags rutiner de lager for sitt barn. Men jeg vil på det sterkeste råde andre foreldre til å venne barnet til å sovne i sin egen seng, selv om det medfører endel skriking og motstand der og da. Om du da sitter på rommet og ungen skriker er det jo ikke fordi det føler seg alene og redd, men fordi det protesterer på en ny leggerutine. Det er stor forskjell på "jeg er redd-gråt" og "jeg får det ikke som jeg vil-gråt". Sistnevnte klarer jeg å stå imot😆 Spol et år frem i tid og da har du en unge som hopper ut av senga. Om man ikke da har vendt ungen til at egen seng er sovested får man et skikkelig problem😆

 

Anonymkode: 4f5b7...a3e

Ikke uenig i alt du sier, men uenig i denne. Jeg ammer i søvn, og barnet våkner mange ganger om natten, men jeg må ikke amme igjen da (ammer kun til første innsovning etter at vi sluttet å nattamme). 

Anonymkode: d37f0...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Spør du meg; Ved å være konsekvent. Det kan nok bli noen tøffe dager hvis hun er vant til å sove på dere, men det er en kamp verd å ta om man ønsker gode leggerutiner i fremtiden.  Personlig ville jeg lagt baby i sengen sin med smokk eller koseklut (alt ettersom hva dere pleier å bruke) og forberedt meg på noen tøffe timer til hun sovnet. Ville nok sittet inne på rommet de første dagene, men skriking blir det nok uansett. Har forøvrig en 1 åring selv og på hun har jeg vært beinhard denne gangen. Resultatet er en unge som sovner i sin egen seng minutter etter jeg går ut av rommet. Sier ikke at dette er en mirakelkur altså, alle barn er jo forskjellige ,så ønsker ikke å være bastant. Bare sier hva som funket hos oss(har et barn som var umulig å legge gjennom flere år fordi jeg ikke orket å sette strenge nok grenser fra før, og når jeg ble gravid igjen tenkte jeg at aldri i livet om jeg går i den fella igjen).

Lykke til- det går seg til til slutt❤️

Anonymkode: 4f5b7...a3e

Dette er det som funket for oss. Vi satt og lå ved siden av sengen hennes, sang, og hushet, og strøk på. Men tok henne ikke opp. De første nettene tok det én times tid før hun sovnet, så 30 minutter, og nå oftest rundt 15.

Vi forlater aldri rommet før hun sovner da, men det er flere måter gjøre det på. Det viktigste er å være konsekvent. 

Før dette samsov vi, og på dagtid var alle dupper i armene våre. Søvnen har blitt så mye bedre etter at hun sovner i egen seng. Hun pleide våkne hver 2.-3. time, men nå sover hun natten igjennom, i 11-12 t. 

Anonymkode: 7ebde...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 15.49):

Jeg kjenner en del barn som har begynt i barnehage nå i høst og flere av dem har sagt at de våkner oftere om natten nå. Så det kan være bare en reaksjon på det Eller bare en fase. 

Pga vi har slitt en del med søvn selv har jeg lest en del om det, og det at innsovnings-"metoden" påvirker oppvåkning om natten er ifølge de fleste moderne søvneksperter (med noe form for utdannelse om barns psykologi, utvikling osv) en myte. Det er iallfall slik jeg har oppfattet informasjonen  

Anonymkode: d37f0...2f2

Har du link? 😊

Anonymkode: 1cae9...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 20.58):

Dette er det som funket for oss. Vi satt og lå ved siden av sengen hennes, sang, og hushet, og strøk på. Men tok henne ikke opp. De første nettene tok det én times tid før hun sovnet, så 30 minutter, og nå oftest rundt 15.

Vi forlater aldri rommet før hun sovner da, men det er flere måter gjøre det på. Det viktigste er å være konsekvent. 

Før dette samsov vi, og på dagtid var alle dupper i armene våre. Søvnen har blitt så mye bedre etter at hun sovner i egen seng. Hun pleide våkne hver 2.-3. time, men nå sover hun natten igjennom, i 11-12 t. 

Anonymkode: 7ebde...c89

Vi gjorde også dette når ungen var 1,5 år. Da var jeg lei av å amme i søvn og gjøre henne bjørnetjenester. Du kan si jeg angret for å ikke ha gjort det før😅 15 min med litt protester første kveld, 7 min andre kveld og helt problemfritt tredje kveld. Tror nesten ikke hun gråt. Satt ved siden av senga og "passet på henne". Tok ikke opp.

Anonymkode: 11162...d5c