Klarer ikke kaste genseren mamma døde i

[AnonymBruker]

Har genseren mamma døde i , har vasket vekk blod og sånn så den er ren. Klarer ikke kaste den og vill ikke ha den sammen med mine klær så den har ligget i gangen på benken i etthalvt år. Jeg klarer heller ikke se andre med den så vill ikke gi den bort. Noen som har hatt noe lignende problem i sorgen selv? Hva gjorde du endten får og klare å kaste den eller får og få den til og slutte å minne om noe traumatiserende? Vill ikke bare stu den vekk heller får det er jo mamma

Anonymkode: 9ea75...55c

[Sofakona]

Legg den i en fin eske og ta vare på den...lag en pute av den . 

[AnonymBruker]

Jeg har gamle gensere sammen med pledd på en puff. Lagvis. 

Anonymkode: 25978...253

[AnonymBruker]

Jeg har pappas skjorte på en kleshenger i skapet. Har ingen planer om å kvitte meg med den.

Anonymkode: 54c42...6f9

[BobbySocks]

Kjøp en pen eske og legg den i. Så oppbevarer du den øverst i skapet. Da tar du vare på linnet samtidig som du skjermer deg litt.

[AnonymBruker]

Jeg har også min fars klær, de henger på et eget sted, kommer aldri til å kaste det. 

Anonymkode: df064...22d

[AnonymBruker]

La meg bare gi deg en stor stor klem ❤️

Anonymkode: 970b8...cab

[AnonymBruker]

Føler du at du trenger å kvitte deg med den? Jeg tenker at du må gi det tid. Det kan hjelpe å legge den litt forskjellige steder, oppå hyller og kommoder og slikt, slik at den ikke får en fast plass. Etter noe tid vil det kanskje føles mer naturlig å legge den bort. 

Anonymkode: 195e5...00a

[AnonymBruker]

Hvis hun hadde et favorittsted i naturen hvor hun alltid var lykkelig, kanskje du kan grave ned genseren der, som en fin gest til henne der?

❤️

Anonymkode: 53419...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har genseren mamma døde i , har vasket vekk blod og sånn så den er ren. Klarer ikke kaste den og vill ikke ha den sammen med mine klær så den har ligget i gangen på benken i etthalvt år. Jeg klarer heller ikke se andre med den så vill ikke gi den bort. Noen som har hatt noe lignende problem i sorgen selv? Hva gjorde du endten får og klare å kaste den eller får og få den til og slutte å minne om noe traumatiserende? Vill ikke bare stu den vekk heller får det er jo mamma

Anonymkode: 9ea75...55c

Ta den opp en dag og legg den i en eske. Det er kanskje nok den dagen. Ta den, legg den i en eske, gå deg en lang tur eller sett deg under et pledd. Genseren kan ligge i en eske på gangen. Den gjør ingen skade der. Vent så til du klarer putte den et annet sted. I et skap, kanskje? Genseren er ikke din mor. Det er helt ok å tenke «jeg stuer min mor/minnet om mor i skapet om jeg legger genseren der». Det er en normal type tanke i sorg. Det viktige er å samtidig gi seg selv raushet til å tenke den tanken OG huske at tanker ikke er sanne. Tanker er aldri sanne - de er bare tanker. Man kan tenke «måne er en ost.» Det verken er eller vil bli sant av å tenke det. Ei heller blir tanker om at å stue bort genseren er å stue bort din mor sannheten. De er bare tanker. Helt normale, irrasjonelle, tanker.
 

Sorg, ts, er ikke rasjonelt. Det trenger ikke være det heller. At sorg er irrasjonalitet er helt greit og normalt. Vær raus nok med deg selv til å være i unntakstilstanden og det irrasjonelle. 

Anonymkode: dfcfb...ab2

[AnonymBruker]

Jeg syns heller ikke du behøver kaste den, legg den bort eller lag noe av den ❤️ Jeg vet noen som mistet noen i en ulykke, der klærne da var umulige å få rene - de lagde et bål på stranda og hadde en liten samling  de nærmeste, og brant de. De klarte ikke kaste de, men det føltes feil å beholde de i den tilstanden. Så man må kjenne etter hva som kan kjennes rett ut for seg selv ❤️ Kondolerer 

Anonymkode: b11ab...ff6

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt mange klær etter både mamma og pappa. De skal aldri ut av huset, så lenge jeg lever. Mye har gått til fretex  o.l, men endel klær klarer jeg bare ikke kaste.  Sånn er det. Jeg har lagt de klærne i en egen oppbevaringsboks og har det i klesskapet ❤️

Anonymkode: 4c70b...971

[AnonymBruker]

Jeg kastet alle klærne kjæresten min hadde passet da han døde, fordi jeg fikk sjokk og panikk og klarte ikke å ta i de.

Jeg angrer på det nå😑

Anonymkode: e61f5...11d

[AnonymBruker]

Alt til sin tid. Det som føles umulig nå kan bli enklere senere. Mye forandres når man får det på avstand. 

Sånn har det vært med mange av tingene etter mine foreldre, jeg lot de ligge til jeg var klar og visste hva jeg ville gjøre med de. 

Anonymkode: d6f99...56d

[AnonymBruker]

Pakk de bort i plast i en eske, eller legg det i et skap du ikke bruker mye. Da tar du var på minner som du evt. vil sette pris på senere i livet samtidig som du ikke trenger å bli minnet på det som nå er mer traumatisk hele tiden. 

Anonymkode: 7b318...711

[AnonymBruker]

Uff. Dette fikk jeg tårer av å lese. Kondolerer ts

Anonymkode: 36108...2f0

[AnonymBruker]

Da Pappa døde plutselig av hjerte stans så brukte broren min pappas jakke som han døde i. Har noen av mammas klær etter henne og bruker kjolene og blusene hennes.

Anonymkode: f031b...104

[AnonymBruker]

Har ikke kastet noe av mammas klær, og det er snart tre år siden hun gikk bort. Når jeg er hjemme i ferier, bruker jeg noen av klærne hennes som chille-klær. Pappa har flyttet inn på et annet soverom, så jeg sover på deres gamle rom hvor alle klærne er. Pleier å borre ansiktet mitt ned i skuffene og kjenne lukten av henne  

Anonymkode: 9b67d...d26

[Helene]

Dette høres kanskje rart ut. Da jeg flyttet ut fra x tok jeg med meg felles katt, og en genser med hans lukt. Genseren ligger fortsatt i stuen etter 1 år. Katten ligger der ofte. Jeg støvsuger, men har ikke vasket genseren da ingen bruker denne, annen enn katten. Lukt, stoff, en følelse. 

[AnonymBruker]

Jeg har gensere og pledd i en gammel barnevogn i stua.

Anonymkode: 25978...253