Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg har slitt skikkelig med datteren min på 9 uker som skriker veldig mye for alt. Jeg har kjempe vanskelig for å dra ut med henne. For hvis jeg skal holde henne fornøyd og forhindre skriking må jeg legge henne hver gang hun viser tegn til trøtthet fks at hun gjesper, klage snakker, sutrer ++ vi bruker slyngvugge og hun sover kjempe godt i den. Når hun våkner er hun uthvilt og kan være våken 1,5 time cirka før vi må legge henne igjen. På natten samsover vi og da sover hun kjempe godt. Men på dagen hvis vi drar ut eller ikke er ekstremt konsekvente på søvnen hennes, mat og våkentid så blir det så utrolig mye skriking. Det er herk å dra steder for da kan hun skrike i mange timer. Det er greit nok når hun gråter men når hun skriker går det jo ikke an å trøste henne. Derfor drar vi sjeldent ut og heller får litt besøk i ny og ne. Det har vært vanskelig å lære henne til å sove i vogn da vi bor i andre etasje utpå landet. Må da løpe ut til vogna med henne hvis hun begynner å bli trøtt og hvis ikke jeg rekker å legge henne ned før hun skriker er løpet kjørt og så må jeg vente til neste søvnsyklus inntreffer.. hvis det går galt da kan hun bli overtrøtt og hyler på kvelden. Legger jeg henne der når hun er blid og fornøyd så sovner hun heller ikke når hun blir trøtt. Hun trenger slyngvugge for å sove godt å bli uthvilt. Jeg har stadig vekk lagt henne i bed side crib på dagen og hun kan fint sovne der når hun ikke er overtrøtt. Men da våkner hun etter 30 min og er ikke uthvilt for så å bli overtrøtt resten av dagen. Det er også vanskelig å hjelpe henne inn i søvnen igjen hvis hun sover i bedside criben. har noen  råd, tips og erfaringer på dette? Noen gode ideer på å lære henne å sove i vogn? Hadde jo blitt så mye lettere å dra steder da. 
 

og er babyer så «følsomme» på søvnen? Min svigermor kommer stadig vekk med småspydige kommentarer på at datteren min aldri er våken…. Og det er dumt for da kan ikke familien være med henne. 
 

men siden hun ble født har hun skreket mye og hun virker svært følsom på søvn. HS sier at nyfødte bare sover overalt men det har aldri min datter gjort.. er det noe galt i det jeg gjør? Hva gjør dere?

vet jeg ikke må sammenligne henne med andre babyer men helsestasjonen får det til å virke som at det er jeg ikke som forstår hvordan jeg skal legge henne og sånn. Og jeg får så mange kommentarer av andre… begynner å føle meg som en skikkelig dritt mor
 

hva tenker dere er normalt og hva kjenner dere til i forhold til søvn hos så små babyer? 
 

hun nekter forresten å sove oppå meg med mindre jeg er i et mørkt stille rom og det er vanskelig å få tak i ute i offentlighet eller hos andre folk vi kjenner. Det er derfor umulig å bare amme henne å la henne sove i armene mine når vi går ut. Lys og lyder forstyrrer innsovningen hennes veldig mye. 
 

Det står jo på nett overalt at nyfødte sover over 16 timer i døgnet… datteren min trenger så mye søvn for å ikke klikke i vinkel. Men hun har aldri klart å bare sovne når vi er ute selv om vi bysser, ammer, triller osv. hun er så avhengig av ro rundt seg for å sovne.

Anonymkode: 809f5...e02

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! Jeg har slitt skikkelig med datteren min på 9 uker som skriker veldig mye for alt. Jeg har kjempe vanskelig for å dra ut med henne. For hvis jeg skal holde henne fornøyd og forhindre skriking må jeg legge henne hver gang hun viser tegn til trøtthet fks at hun gjesper, klage snakker, sutrer ++ vi bruker slyngvugge og hun sover kjempe godt i den. Når hun våkner er hun uthvilt og kan være våken 1,5 time cirka før vi må legge henne igjen. På natten samsover vi og da sover hun kjempe godt. Men på dagen hvis vi drar ut eller ikke er ekstremt konsekvente på søvnen hennes, mat og våkentid så blir det så utrolig mye skriking. Det er herk å dra steder for da kan hun skrike i mange timer. Det er greit nok når hun gråter men når hun skriker går det jo ikke an å trøste henne. Derfor drar vi sjeldent ut og heller får litt besøk i ny og ne. Det har vært vanskelig å lære henne til å sove i vogn da vi bor i andre etasje utpå landet. Må da løpe ut til vogna med henne hvis hun begynner å bli trøtt og hvis ikke jeg rekker å legge henne ned før hun skriker er løpet kjørt og så må jeg vente til neste søvnsyklus inntreffer.. hvis det går galt da kan hun bli overtrøtt og hyler på kvelden. Legger jeg henne der når hun er blid og fornøyd så sovner hun heller ikke når hun blir trøtt. Hun trenger slyngvugge for å sove godt å bli uthvilt. Jeg har stadig vekk lagt henne i bed side crib på dagen og hun kan fint sovne der når hun ikke er overtrøtt. Men da våkner hun etter 30 min og er ikke uthvilt for så å bli overtrøtt resten av dagen. Det er også vanskelig å hjelpe henne inn i søvnen igjen hvis hun sover i bedside criben. har noen  råd, tips og erfaringer på dette? Noen gode ideer på å lære henne å sove i vogn? Hadde jo blitt så mye lettere å dra steder da. 
 

og er babyer så «følsomme» på søvnen? Min svigermor kommer stadig vekk med småspydige kommentarer på at datteren min aldri er våken…. Og det er dumt for da kan ikke familien være med henne. 
 

men siden hun ble født har hun skreket mye og hun virker svært følsom på søvn. HS sier at nyfødte bare sover overalt men det har aldri min datter gjort.. er det noe galt i det jeg gjør? Hva gjør dere?

vet jeg ikke må sammenligne henne med andre babyer men helsestasjonen får det til å virke som at det er jeg ikke som forstår hvordan jeg skal legge henne og sånn. Og jeg får så mange kommentarer av andre… begynner å føle meg som en skikkelig dritt mor
 

hva tenker dere er normalt og hva kjenner dere til i forhold til søvn hos så små babyer? 
 

hun nekter forresten å sove oppå meg med mindre jeg er i et mørkt stille rom og det er vanskelig å få tak i ute i offentlighet eller hos andre folk vi kjenner. Det er derfor umulig å bare amme henne å la henne sove i armene mine når vi går ut. Lys og lyder forstyrrer innsovningen hennes veldig mye. 
 

Det står jo på nett overalt at nyfødte sover over 16 timer i døgnet… datteren min trenger så mye søvn for å ikke klikke i vinkel. Men hun har aldri klart å bare sovne når vi er ute selv om vi bysser, ammer, triller osv. hun er så avhengig av ro rundt seg for å sovne.

Anonymkode: 809f5...e02

Kan det være at du selv blir stressa for at hun ikke skal sovne, at du fører stresset over på babyen? Små barn merker våres energi veldig fort :) 

 

Hvis ikke ville jeg fått sjekket for låsninger hos kiropraktor. Luft i magen? Vondt? 

Anonymkode: 0761f...601

Skrevet

Vi samsov helt til hun var 7 mnd og jeg skulle tilbake på jobb. Det var det eneste som funket, som gjorde at både hun og jeg fikk nok søvn. Hun våknet hver 2.-3. time, men vi lå i senga til 9-tiden sammen. Da slapp jeg også stå opp og stresse med å få henne ned igjen ila natten; hun fikk pupp og så sov vi begge videre. Det funket bra for oss og jeg synes det var ganske koselig etterhvert. Nå savner jeg det litt. 

Anonymkode: 3bb2a...c23

Skrevet

Min første var litt som du beskriver - det ble voldsomt med hylgråt hvis han ble for trøtt. Han sov bare lurene sine i vogn i bevegelse. Lillebror sov bare godt i bæresele. Begge deler er jo litt mer mobile enn vugge hjemme da, så vi var "heldige" sånn sett.

Tok aldri noen kamper om søvnen, eller trente spesielt hardt på å endre rutinene deres. Opplevde med begge at dagsovingen ble bra av seg selv ved 8-9 mnd. Fra da av kunne de sove lenge og godt i stillestående vogn.

Jeg tenker at 9 uker føles mye for deg, men det er egentlig forsvinnende lite. Jeg ville latt babyen styre showet helt et par mnd til, og så evt begynt å prøve å endre på søvnen hvis det fortsatt er like strevsomt. Hun kommer uansett til å være lenger våken litt etter litt, og bare det gjør livet lettere :)

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg har hatt to babyer som var ulike når det kom til søvn, og har erfart at det ikke finnes én "type" baby eller én fasit. Det er litt for lett når en selv erfarer at noe funker å tro at det kan overføres til andres babyer. Mye er normalt, og det er vanlig å streve med søvnen de første månedene, i ulik grad. 

Min første baby sov godt om natten. Som jeg husker det, så sov hun "natten gjennom" fra fødselen av. Hun våknet for å få mat noen ganger, men jeg sov ved siden av henne, rullet bort og ammet i noen minutter, hun sovnet mens hun diet, og jeg rullet tilbake og sov videre. På dagtid hylte hun til hun ble lilla i vogn og bilstol. Vi ga opp vogn, og hun sov enten i dobbeltsengen hjemme eller i bæretøy. Da hadde jeg inntrykk av at hun sov en god del mindre enn de andre babyene jeg så rundt. Men hun gråt likevel lite. Jeg husker jeg følte at alle andre hadde sånn struktur på sovingen, mens vi sjelden visste på forhånd når på dagen vår ville sove og ikke. Jeg var på barseltreff hvor det omtrent hver gang var slik at de fleste andre sov i vognen sin mens mødrene drakk kaffe, én eller to mødre gikk rundt og bysset og bysset på sin gråtende baby som ikke sovnet, og jeg gikk frem og tilbake på gulvet med min halvsovende baby i bæresjal, men hver gang jeg satte meg ned, sperret hun opp øynene, så til slutt ga jeg opp. Og så sov hun den tiden det tok å gå hjem, hvis hun var i bæretøy og ikke vogn, vel å merke. 

Min andre baby var mye våken om natten, de første månedene og da gråt hun en del. Hun hadde de lengste våkenstrekkene sine midt på natten en periode. På dagtid derimot sov hun godt, både i egen seng og stillestående vogn. Hun kunne sove 2-3 timer i strekk da. 

Hadde jeg fått en baby som var som storesøster på dagtid og som lillesøster på natten, hadde jeg blitt rimelig utslitt. Jeg husker ikke antall timer de sov til sammen mer. Men jeg husker at storesøster lå litt under det jeg leste var normalområdet for antall timer søvn i døgnet for alderen, mens lillesøster lå midt i. 

Anonymkode: bcc9e...cd6

  • Liker 2
Skrevet

Jenta mi var nesten helt lik! Nå er hun 7 mnd, og ting har blitt bedre. Hun hadde myyye kveldsuro om hun ikke sov nok iløpet av dagen, det var helt grusomt. Hylte og skreik. Nå kan hun være våken lenger og hyler ikke om hun er overtrøtt, hun kan sutre litt, men er enkel å ha med å gjøre. Hold ut ❤️ jeg fant ut at det var bedre å bare være hjemme og prøve å tenke at det kan bare bli bedre. For vår del løsnet det litt når hun bikket 3 mnd, når hun var 5 mnd var alt mye enklere.

Anonymkode: f81a5...645

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være at du selv blir stressa for at hun ikke skal sovne, at du fører stresset over på babyen? Små barn merker våres energi veldig fort :) 

 

Hvis ikke ville jeg fått sjekket for låsninger hos kiropraktor. Luft i magen? Vondt? 

Anonymkode: 0761f...601

TS
 

Kan jo være. Jeg stressa mye de første ukene men jeg lærte fort at mitt stress gjorde det vanskeligere for henne å sovne. Føler ikke at jeg stresser så mye nå når jeg legger henne og hun kan jo sovne relativt fort hvis hun ikke er overtrøtt. Men å få henne til å sovne utenfor hjemmet er jo klin umulig for det om. Prøvde meg ut for noen dager siden å besøkte ei venninne. Hun har både sprinkelseng og mørkt rom. Jeg klarte å legge henne men hun våknet igjen. Ga henne mat og bysset i søvn igjen. Men så våknet hun igjen. Bysset igjen og strøk henne på ryggen til hun sovner. Så våknet hun igjen og igjen og igjen. Hun sov cirka 15 minutt av gangen før hun våknet pågrunn av en eller annen lyd. Ga opp og dro hjem men da var hun allerede blitt overtrøtt å skrek hele kvelden stakkar

Skrevet
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jenta mi var nesten helt lik! Nå er hun 7 mnd, og ting har blitt bedre. Hun hadde myyye kveldsuro om hun ikke sov nok iløpet av dagen, det var helt grusomt. Hylte og skreik. Nå kan hun være våken lenger og hyler ikke om hun er overtrøtt, hun kan sutre litt, men er enkel å ha med å gjøre. Hold ut ❤️ jeg fant ut at det var bedre å bare være hjemme og prøve å tenke at det kan bare bli bedre. For vår del løsnet det litt når hun bikket 3 mnd, når hun var 5 mnd var alt mye enklere.

Anonymkode: f81a5...645

TS

det gjør meg kjempe godt å lese. Jeg har så lett for å bebreide meg selv for å ikke dra ut med henne så mye lenger. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om dette og at jeg ikke er gal som legger henne hele tiden for å unngå den overtrøttheten😅 satser på at det går seg til nå som hun nærmer seg 3 måneder. Det har jo faktisk blitt nogenlunde bedre enn det var for 2 uker siden. Takk for at du delte❤️

  • Hjerte 1
Skrevet

Hun sov nesten natta igjennom fram til hun ble 4 mnd. Nå har hun somregel 2 matinger og sovner igjen rett etterpå. Vil stå opp i 06-tida da, kunne gjerne drøyd til 07 i det minste men skal ikke klage 🤪

Anonymkode: e30c5...508

Skrevet

Av de ulike tingene du beskriver virker det som baby «bare» er veldig sensitiv. Hun sovner i møtkt og stille rom, er jo et tegn på at hun trenger dette for å roe helt ned. Syns det er rart at hs sier nyfødte sovner over alt for det stemmer ikke. Jeg har ei på 5 uker og må hjelpe henne i søvn i mine armer, og det er ikke før hin er i dyp søvn at jeg kan legge hun fra meg. Og der jeg legger henne må det være en form som er etterliknet å ligge i armene mine - trangt, varmt, og gjerne føttene litt hevet. Hun kan sovne i vogna, men våkner sekundet den stopper. Baby her er også veldig sensitiv og blir fort sliten. Hun kan kun være våken 45-90 min (spørs litt når på døgnet og hva som foregår rundt). Hun er veldig nysgjerrig og klarer naturligvis ikke roe seg selv, så her skriver vi ned når hun våknet, slik at vi kan roe ned alt av lyd, lys osv etter 30-45 min. Vil anbefale deg å loggføre søvn og hva som foregår rundt når hun sover lite/lenge. Gjør det som funker for deg og baby og drit i alt annet. På dagtid hos oss sover baby best i vippestol/bilstol.. ja det er fyfy av mammapolitiet, men det er det som funker og alle her er fornøyd.

Anonymkode: 6dee3...983

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

De første tre månedene er unntakstilstand, og jeg kjenner ingen som var og fartet ute på kafe og aktiviteter så tidlig. Min baby var ikke like sensitiv på å bli overtrøtt, men hun sov stort sett bare på puppen eller til nød i bæresjal på den tiden. Så vi rigga oss til i sofaen med ammeputa, det ble mye netflix og lydbøker. Etterhvert blir våkenperiodene lengre og ting endrer seg hele tiden (ingen av mine sov i vogn før sånn 5-6 måneder, men da kunne vi til gjengjeld trille i søvn og så kunne de sove videre i vogna etter at vi kom hjem). Bare å teste med jevne mellomrom, kanskje en dag liker baby det. 

Og så ville jeg si at du tvert imot høres ut som en super mamma som har fått en baby som ikke sovner så lett, men du er veldig flink til å lese babyens behov og tar hensyn til det ❤️. Det virker som om svigermor har glemt selv hvordan det er å ha en nyfødt, og heller ikke tar særlig hensyn til dine eller babyens behov om hun sutrer over at babyen sover mens hun er på besøk. 

Anonymkode: 8abd8...261

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Det er jo så individuelt, men vår sov sikkert 18-20t i døgnet de første par mnd. Hver lur varte i minst 3 timer, hun hadde ikke veldig lang våkentid mellom hver lur, og hun sov natten gjennom uten amming frem til hun var rundt 4 mnd. Hun fikk jo mer og mer våkentid etterhvert og ønsket også mat på natt når hun ble rundt 4 mnd, men var alt i alt en skikkelig sovebaby. 

Men jeg tenker også at man må bare tilpasse seg det barnet han har fått, og kan selvsagt forsøke å snike inn endringer i søvnmønster underveis dersom man vil det. Men sånne ting kan man ikke alltid styre som man vil. Det høres ut som du gjør en god jobb :)❤️ 

Skrevet

Samsoving er ikke bra og er noe som burde frarådes av alle jordmødre/sykepleiere. Flere tilfeller i året hvor baby blir kvelt av mor pga. samsoving, kjenner en som senest for noen uker siden ble kalt ut til en slik hendelse. 

Anonymkode: 72b01...d86

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har hatt to babyer. Eldste var veldig lik som din baby, altså veldig sensitiv til endringer i rutiner. Hvis vi gjorde noe som gikk fra faste rutiner, for eksempel at hun ikke ble lagt til riktig tid, så ble det hyling og skriking. Jeg fulgte et ganske slavisk søvnskjema, når hun hadde vært våken rundt 1.5 time så passet jeg på å alltid få henne lagt. 

Hva din svigermor sier skal du ikke bry deg om, det er helt normalt at babyer sover mye. De har begrenset med kapasitet til å være våkne og trenger derfor å sove flere ganger i løpet av dagen. Husk på at din svigermor kommer fra en generasjon hvor skrikerkurer var normalt og amming kun måtte skje etter klokka - råd og meninger skal derfor tas med en klype salt!

 

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samsoving er ikke bra og er noe som burde frarådes av alle jordmødre/sykepleiere. Flere tilfeller i året hvor baby blir kvelt av mor pga. samsoving, kjenner en som senest for noen uker siden ble kalt ut til en slik hendelse. 

Anonymkode: 72b01...d86

Tull! De aller fleste samsover i dag med barna sine, samtidig som krybbedød er lavere enn noensinne. Hvis samsoving hadde vært så farlig som du sier så ville vi sett en økende trend i antall krybbedød. 

Samsoving er helt naturlig og noe mennesker har gjort i årtider.

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Vi sov sammen. Hun våknet ca hver 3. - 4. time for mat. Så to ganger i løpet av natta var vi nede på kjøkkenet og ordnet melk. Hun sovnet som regel fort igjen. 

Andremann samsov jeg også med. Han var våken store deler av natta til han var fem-seks måneder gammel. Urolig barn med kolikk. Husker ikke helt hvor ofte han fikk mat. Hver tredje time omtrent. Mest bæring rundt omkring i leiligheten for å trøste.

Endret av Irja
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...