Adhd og angst

[AnonymBruker]

Har en gutt i barneskolealder som har adhd kombinert med angst. Han er livredd for å bli forlatt/å være alene og dette hemmer han mye i hverdagen. Han har aldri opplevd å bli forlatt bare så det er sagt. Er det noen som har erfaring med det samme, evt gode råd?

Anonymkode: 8f9ab...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har en gutt i barneskolealder som har adhd kombinert med angst. Han er livredd for å bli forlatt/å være alene og dette hemmer han mye i hverdagen. Han har aldri opplevd å bli forlatt bare så det er sagt. Er det noen som har erfaring med det samme, evt gode råd?

Anonymkode: 8f9ab...612

Søk hjelp, helsesøster, bup, psykolog, legen. 

Anonymkode: 7a469...292

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Søk hjelp, helsesøster, bup, psykolog, legen. 

Anonymkode: 7a469...292

Det har vi gjort og fått anbefalt å ikke unngå det han er redd, men legge til rette for å trygge og så øve på å være alene i korte sekvenser. Men han går i panikkmodus, blir hysterisk og tårene triller. Om jeg feks prøver å gå 50-100 meter fra huset mens han sitter inne og så kommer tilbake. Han klarer ikke gjennomføre og kommer løpende i sokkene gråtende etter meg før jeg har kommet meg 30 meter. Vi har kjøpt smartklokke slik at han kan ringe oss og bli forsikret på at vi er der vi sier vi er. Skolebuss er også et stort problem, og han må sjekke hvor vi er hvis vi går i et annet rom i huset og han ikke ser/hører oss. 
 

Føler oss rådville…

Anonymkode: 8f9ab...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det har vi gjort og fått anbefalt å ikke unngå det han er redd, men legge til rette for å trygge og så øve på å være alene i korte sekvenser. Men han går i panikkmodus, blir hysterisk og tårene triller. Om jeg feks prøver å gå 50-100 meter fra huset mens han sitter inne og så kommer tilbake. Han klarer ikke gjennomføre og kommer løpende i sokkene gråtende etter meg før jeg har kommet meg 30 meter. Vi har kjøpt smartklokke slik at han kan ringe oss og bli forsikret på at vi er der vi sier vi er. Skolebuss er også et stort problem, og han må sjekke hvor vi er hvis vi går i et annet rom i huset og han ikke ser/hører oss. 
 

Føler oss rådville…

Anonymkode: 8f9ab...612

Jeg søkte hjelp, men måtte gjøre alt seøv mens vi ventet. Det er tungt, men du må være hans støtte. Du må utfordre han litt og litt i hans tempo! Han må føle seg trygg. Gjør det noen ganger før du prøver mer/lengre. Snakk med han. Noen adhd medisiner kan hjelpe på angsten, om det er selve adhden som gir angsten, men noen kan gi de mer angst. Ville tatt en time hos legen og fått hjelp!

Anonymkode: 7a469...292

[AnonymBruker]

Det høres jo såpass gjennomgripende ut at BUP-legen hans burde vurdere angstdempende for en periode? Hvis han da opplever en periode med mindre angst og mer mestring, så kan dere heller trappe det ned og kutte ut? 

Anonymkode: 3d318...857

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han?

Vår jente med samme diagnose hadde det lignende i noen år. Det har gått seg til det siste året, hun er 11 nå. Vi har eksponert innenfor hennes rammer, men ikke utsatt henne for noe som ble for vanskelig. Ikke opplevd at profesjonelle hjelpeinstanser hadde noe nyttig å bidra med, egentlig. 

Anonymkode: b60da...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor gammel er han?

Vår jente med samme diagnose hadde det lignende i noen år. Det har gått seg til det siste året, hun er 11 nå. Vi har eksponert innenfor hennes rammer, men ikke utsatt henne for noe som ble for vanskelig. Ikke opplevd at profesjonelle hjelpeinstanser hadde noe nyttig å bidra med, egentlig. 

Anonymkode: b60da...6fa

Samme erfaring selv, og jeg var barnet i situasjonen for 20 år siden.  Viktigste er alt er at han er med på eksoponeringen, at dere er enig på forhånd og at det skjer i hans tempo. For store utfordringer fører til at han ikke klarer å gjennomføre og problemene setter seg dypere og dypere for hver gang han ikke opplever mestring. 

Anonymkode: 29269...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme erfaring selv, og jeg var barnet i situasjonen for 20 år siden.  Viktigste er alt er at han er med på eksoponeringen, at dere er enig på forhånd og at det skjer i hans tempo. For store utfordringer fører til at han ikke klarer å gjennomføre og problemene setter seg dypere og dypere for hver gang han ikke opplever mestring. 

Anonymkode: 29269...73d

Helt enig! God tid, tålmodighet. Litt og litt etter hva barnet selv er klar for. Det virket her! La han føle han mestret hver bit på veien litt før vi hoppet til neste steg.

Anonymkode: 7a469...292

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger:) skal ta det i hans tempo og små skritt han er komfortabel med, uansett hvor små de skrittene er

Anonymkode: 8f9ab...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 15.00):

Hvor gammel er han?

Vår jente med samme diagnose hadde det lignende i noen år. Det har gått seg til det siste året, hun er 11 nå. Vi har eksponert innenfor hennes rammer, men ikke utsatt henne for noe som ble for vanskelig. Ikke opplevd at profesjonelle hjelpeinstanser hadde noe nyttig å bidra med, egentlig. 

Anonymkode: b60da...6fa

8 år, har noen år igjen med dette da sikkert

Anonymkode: 8f9ab...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 14.41):

Det høres jo såpass gjennomgripende ut at BUP-legen hans burde vurdere angstdempende for en periode? Hvis han da opplever en periode med mindre angst og mer mestring, så kan dere heller trappe det ned og kutte ut? 

Anonymkode: 3d318...857

Skal vurdere det om vi ikke der bedring etter et par uker med utfordringer i hans tempo

Anonymkode: 8f9ab...612