Hvor lenge skal det være vanskelig?

[AnonymBruker]

Det er tre måneder siden det ble slutt nå. Hun flyttet ut.

Kveldene er ille. Hun pleide å sitte oppe litt lenger enn meg, men hvis jeg ikke hadde sovnet når hun la seg så våknet jeg alltid av at hun kom inn på soverommet. Det savner jeg. Nå er det mørkt, stille og ensomt når jeg går til soverommet.

Hver gang jeg kommer hjem så er det stille og tomt. Det er fortsatt vanskelig. 

Å sitte oppe sent en fredag- eller lørdagskveld er virker feil. Jeg sliter med å sitte her alene.

Men det verste er å våkne alene i helgene. Det er ingen ved siden av meg i senga. Det er ingen som har satt på kaffe, eller som jeg kan lage kaffe til hvis jeg er oppe først. I dag var en lørdag med fint vær. Vi pleide å gå en tur sammen eller dra et sted og spise is og drikke kaffe.

Jeg prøver å gjøre mine egne ting, lage nye rutiner. Men det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Jeg føler at jeg lever i en slags pause-modus og at hun plutselig skal komme hjem så ting kan fortsette som "normalt", selv om jeg vet at det ikke kommer til å skje. Alt er bare rart.

Jeg trengte bare å få dette ut. Jeg har ikke mange jeg kan snakke med. 

 

Anonymkode: 9d681...b16

[AnonymBruker]

Forstår godt hvordan du har det.. Har blitt en sånn som setter TV på med en gang jeg kommer hjem, og den står på til jeg skal legge meg, bare fordi jeg ikke orker når det er så stille..

Gikk faktisk tur i dag da! Men dro bare hjem etterpå.. Men hjalp å gå en tur, alene. Hørte på musikk..

Skulle gjerne visst selv når det begynner å føles lettere..

Anonymkode: a33f3...763

[AnonymBruker]

Det går raskere over om du fullt ut aksepterer at det er slutt. Men å akseptere det er jo det man minst ønsker når man har kjærlighetssorg, og dermed forlenger man egentlig sin egen lidelse.

Mitt råd er å akseptere at det du trodde var deres forhold ikke var slik likevel, det var ikke et forhold som kunne vare, så å gå inn i det igjen vil føre dere tilbake der du er i dag, en ny kjærlighetssorg. Minn deg selv på det som ikke fungerte, på de gangene du hadde øyeblikk av misnøye eller tvil, dere hadde uenigheter o.l. I kjærlighetssorgen har vi en tendens til å glorifisere den andre og forholdet - men greier du å se også de mindre gode sidene (det finnes alltid noen av disse også), eller i det minste småting som irriterte deg, så vil du få et litt mer balansert syn på forholdet enn om du bare fokuserer på det som var bra.

Og så å komme deg ut, gjøre ting som er positivt for deg selv. Spise sunt, trene eller i det minste gå en tur hver dag (helst mens det fremdeles er lyst - så utnytt tiden før høst- og vintermørket setter inn!). Engasjer deg i noe som er positivt for deg, en hobby, skaff deg en ny hobby, lær deg noe nytt, utfordre deg selv til å lære noe du har trodd du ikke kan, gjør noe for andre, gjerne frivillig arbeid. Ta initiativ til å møte venner og familie, still opp for andre som kanskje sliter. Gjør noe positivt for deg selv! Legg små og realistiske planer fremover, ting som vil være bra for deg, ting som du vet gir deg glede.

Anonymkode: 46f49...0c0

[AnonymBruker]

Huff, det er trist å ha det sånn.💔

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er og hva venner rundt deg evnt er opptatt av, om de er studenter, eller eldre og opptatt av egen familie og unger.? 

Men, du må begynne å planlegge din egen fritid, den som kom "gratis"med henne. Du må begynne å legge avtaler med andre for helger og ferier, midt i uka er det ofte greit å trene / ha en hobby hvor du treffer andre.

Om så er, last ned en dating app for å treffe noen, ta en kaffe, komme ut av å vente på henne som du vet at ikke kommer tilbake.

Anonymkode: be3e4...6ec

[AnonymBruker]

Sender noen gode tanker din vei på lørdagskvelden ❤️

Det går over. Alle har sitt eget tempo. Men det går over.

Anonymkode: 7b9fb...7c2

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår godt hvordan du har det.. Har blitt en sånn som setter TV på med en gang jeg kommer hjem, og den står på til jeg skal legge meg, bare fordi jeg ikke orker når det er så stille..

Gikk faktisk tur i dag da! Men dro bare hjem etterpå.. Men hjalp å gå en tur, alene. Hørte på musikk..

Skulle gjerne visst selv når det begynner å føles lettere..

Anonymkode: a33f3...763

Bra at du fikk gått en tur, jeg har begynt å gå turer igjen selv de siste par ukene. Gikk nesten en mil i dag. Det er godt å komme seg ut, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem.

Anonymkode: 9d681...b16

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, det er trist å ha det sånn.💔

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er og hva venner rundt deg evnt er opptatt av, om de er studenter, eller eldre og opptatt av egen familie og unger.? 

Men, du må begynne å planlegge din egen fritid, den som kom "gratis"med henne. Du må begynne å legge avtaler med andre for helger og ferier, midt i uka er det ofte greit å trene / ha en hobby hvor du treffer andre.

Om så er, last ned en dating app for å treffe noen, ta en kaffe, komme ut av å vente på henne som du vet at ikke kommer tilbake.

Anonymkode: be3e4...6ec

Er i midten av 30-åra. Folk jobber, noen venner har små barn, det er ikke lett å legge avtaler. Jeg er rimelig demotivert så trening orker jeg ikke, men har vært litt ute og gått i det siste.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å treffe andre utenom når venner kan.

Dating app er jeg ikke klar for. Orker ikke engang tanken på å prøve og møte noen andre. Jeg må komme over dette forholdet først.

Anonymkode: 9d681...b16

[Flintis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er tre måneder siden det ble slutt nå. Hun flyttet ut.

Kveldene er ille. Hun pleide å sitte oppe litt lenger enn meg, men hvis jeg ikke hadde sovnet når hun la seg så våknet jeg alltid av at hun kom inn på soverommet. Det savner jeg. Nå er det mørkt, stille og ensomt når jeg går til soverommet.

Hver gang jeg kommer hjem så er det stille og tomt. Det er fortsatt vanskelig. 

Å sitte oppe sent en fredag- eller lørdagskveld er virker feil. Jeg sliter med å sitte her alene.

Men det verste er å våkne alene i helgene. Det er ingen ved siden av meg i senga. Det er ingen som har satt på kaffe, eller som jeg kan lage kaffe til hvis jeg er oppe først. I dag var en lørdag med fint vær. Vi pleide å gå en tur sammen eller dra et sted og spise is og drikke kaffe.

Jeg prøver å gjøre mine egne ting, lage nye rutiner. Men det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Jeg føler at jeg lever i en slags pause-modus og at hun plutselig skal komme hjem så ting kan fortsette som "normalt", selv om jeg vet at det ikke kommer til å skje. Alt er bare rart.

Jeg trengte bare å få dette ut. Jeg har ikke mange jeg kan snakke med. 

 

Anonymkode: 9d681...b16

Du må leve for deg og ikke henne. 

[AnonymBruker]

God klem til deg❤️ føler med deg. Vært der selv. Angrer på at jeg ikke gikk til en privat psykolog den første tiden. 
 

Jeg vet det er klisje, men du må faktisk være din egen bestevenn nå. Begynn hos psykolog, gå en kort tur ut hver dag (mer enn nok å gå femti meter til en benk å sitte der litt) og husk å spise og drikke vann. Om du har råd så reis bort, å skifte omgivelser kan være veldig deilig og effektivt. Reiste selv bort cirka en måned da jeg hadde kjærlighetssorg. Det var veldig effektivt for meg

Anonymkode: b6f8f...df4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

God klem til deg❤️ føler med deg. Vært der selv. Angrer på at jeg ikke gikk til en privat psykolog den første tiden. 
 

Jeg vet det er klisje, men du må faktisk være din egen bestevenn nå. Begynn hos psykolog, gå en kort tur ut hver dag (mer enn nok å gå femti meter til en benk å sitte der litt) og husk å spise og drikke vann. Om du har råd så reis bort, å skifte omgivelser kan være veldig deilig og effektivt. Reiste selv bort cirka en måned da jeg hadde kjærlighetssorg. Det var veldig effektivt for meg

Anonymkode: b6f8f...df4

Takk for det.

Jeg har råd til å reise bort, men det har blitt så dyrt. Så jeg vet ikke om det er verdt det. En måned har jeg ikke råd til med mindre jeg skal bo i telt.

Har sjekket litt rundt og et par netter i Dublin er jo fort 10.000,- med fly og hotell. 

Anonymkode: 9d681...b16

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er i midten av 30-åra. Folk jobber, noen venner har små barn, det er ikke lett å legge avtaler. Jeg er rimelig demotivert så trening orker jeg ikke, men har vært litt ute og gått i det siste.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å treffe andre utenom når venner kan.

Dating app er jeg ikke klar for. Orker ikke engang tanken på å prøve og møte noen andre. Jeg må komme over dette forholdet først.

Anonymkode: 9d681...b16

Jeg får litt inntrykket av at du ønsker henne tilbake, TS. Er ikke det et alternativ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for det.

Jeg har råd til å reise bort, men det har blitt så dyrt. Så jeg vet ikke om det er verdt det. En måned har jeg ikke råd til med mindre jeg skal bo i telt.

Har sjekket litt rundt og et par netter i Dublin er jo fort 10.000,- med fly og hotell. 

Anonymkode: 9d681...b16

Ta deg råd til et par timer hos psykolog 

Anonymkode: b6f8f...df4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Full Ugle said:

Jeg får litt inntrykket av at du ønsker henne tilbake, TS. Er ikke det et alternativ? 

Jeg ønsker å gå tilbake til dit vi var. Ting gikk nedover så fort. 
Men det er ønsketenking. Det kommer aldri til å skje. Jeg bare sliter. 

Anonymkode: 9d681...b16

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta deg råd til et par timer hos psykolog 

Anonymkode: b6f8f...df4

Jeg har vurdert det. 

Anonymkode: 9d681...b16

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ønsker å gå tilbake til dit vi var. Ting gikk nedover så fort. 
Men det er ønsketenking. Det kommer aldri til å skje. Jeg bare sliter. 

Anonymkode: 9d681...b16

Hvordan vet du det? Har du snakket med henne om det? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Full Ugle said:

Hvordan vet du det? Har du snakket med henne om det? 

Ja, det er slutt. Vi er enige om det. Det er bare vanskelig.

Anonymkode: 9d681...b16