Til deg min elskede!

[AnonymBruker]

Jeg skriver til deg her, så slipper jeg å snakke med deg. Jeg vet du leser alle innlegg her inne og det er vanskeligå være helt ærlig med deg. 

Jeg er så lei meg for alt, alt jeg har ødelagt for deg, meg og oss. Jeg er rusmisbruker og du vet det ikke. Jeg er sexavhengig og konstant utro, og du vet ikke det heller. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, hele meg er din. Men, du hører ikke på meg, ikke skikkelig. Jeg forteller deg at du er min medisin, men du lytter ikke. Jeg trenger deg, og du vil ikke hjelpe meg. Vi bare går rundt i ring, og du klarer ikke å gi meg den kjærligheten jeg trenger lenger. For mye er ødelagt mellom oss etter mange år med krangling, drama og krig. Du og jeg, for alltid. Jeg elsker deg, og jeg ødelegger deg. Nå sitter jeg her alene og gråter. Ruset, tåkete, nedfor og deprimert. Jeg har fortalt deg før at jeg bare venter på at livet skal ende, men du forstår ikke. Du forstår ikke at jeg har det vondt, og at jeg ikke vil mer. Hvordan skal du kunne forstå? Alt jeg vil er at du skal fortelle meg at du forstår og at det kommer til å bli bra. Men det går ikke for andre å forstå den vonde smerten inni meg. Hele meg er som et blødende magesår, og enten døyver jeg det med rus, sex og utroskap, eller så reparerer du meg med din kjærlighet. Men det går ikke å forklare deg og du vil aldri forstå. Du vil aldri kunne reparere meg, og jeg kan bare se på deg, sprekke av sorg inni meg og vite at jeg ødelegger deg. Jeg er så lei meg, for at vi fant hverandre. Du fortjener en annen, så du kunne vært glad. Istedet har du et liv fylt av kriser, drama og fortvilelse. Hvor mange ganger har jeg ikke ødelagt for oss? Hvor mange ganger hadde du ikke hatt det bedre uten meg? Hvor mange ganger burde jeg ikke bare pakket og dratt? Du er den fineste jeg vet om, helt utrolig perfekt, og alt du fikk var meg, et vrak. Så, kanskje burde jeg bare avslutte alt, så slapp jeg å ha vondt og du kunne få fri. Hvorfor skal man fortsette når hver eneste dag føles som å spy? Når alt jeg gjør er å tenke på alt det gale ved meg, og alt jeg belaster andre. Det finnes ingen glede. Ikke en eneste dag. Det finnes bare sorg og skuffelse, og sinne for at jeg ikke tok andre valg. Livet er urettferdig, jeg har vært svak, gjort feil valg og nå sitter jeg her som et vrak ingen vil ha. Hvordan kan du holde ut med meg? Jeg forstår ikke. Hvorfor er du fortsatt her med meg? Hva ser du egentlig i meg? Jeg vil bare slippe å ha vondt inni meg, men jeg vet ikke hvordan. Vær så snill gud eller noen, hjelp meg. Få bort kvalmen og det stygge monsteret inni meg. Jeg vil bare få lov til å puste fritt og ha noen dager med sol. Alle dager føles bare som regnvær der jeg går og blir våt, sparker i vannet og ser opp mor den stygge himmelen. Kanskje Gud eller noen bare kunne fikse meg? Sorry, beklager for alt. Jeg er lei meg for at jeg ødelegger deg, og jeg gruer meg fryktelig til ddn dagen du forstår sammenhengen, kobler sammen all info og forstår hvem jeg egentlig er. Jeg er jo ikke den du tror jeg er, jeg er jo bare et vrak, en narkoman tapende sjel

Anonymkode: 0747a...118

[AnonymBruker]

Om du virkelig ønsker å få det bra igjen - da er det ingen vei utenom...

Da MÅ du søke profesjonell hjelp for de problemene du har som gjør at du er avhengig av narkotika/rus og sex!

Det er eneste måten du og din elskede kan få det bra, enten det blir sammen eller hver for dere.

Din elskede er hos deg tross alle problemene - da skylder du din elskede å være ærlig med ham eller henne, og innrømme dine avhengigheter - og vise i praksis at du oppsøker profesjonell hjelp til avrusning og bearbeiding av det som gir deg slike avhengigheter.

Om du virkelig elsker din partner - da søker du hjelp, ikke bare for din egen del, men også av respekt for partneren.

Du må ikke bare ha et ønske om at ting skal bli bra, du må vise i praksis at du tar ansvar for din egen helse og relasjoner, at du søker profesjonell hjelp og går i behandling så lenge det er nødvendig!

Du vet dette, kjære deg!

Ikke utsett det lenger nå, smerten du bærer på blir bare verre om du ikke søker hjelp.

Du har så mye kjærlighet å gi, så ikke kast bort egne muligheter bare fordi du er for stolt til å ikke søke hjelp.

Snakk med din elskede og søk profesjonell hjelp for de problemene du har! Du kan komme deg ut av rusavhengighetene!

❤️

Anonymkode: 3e976...310

[AnonymBruker]

Patetisk. Ta tak i deg selv.

Anonymkode: 56b8a...528

[AnonymBruker]

På hvilken måte blir du ikke hørt? Og hvordan klarer du å skjule at du en rusmisbruker om dere bor sammen? Du skriver at hun er din medisin og han hun gir deg kjærlighet, men samtidig er hun ikke nok? Du må snakke med henne direkte og tydelig. Hint og diffus kommunikasjon fungerer dårlig, og er mer forvirrende enn oppklarende. Om du ikke snakker med henne om hva du sliter med, hvordan kan du forvente at hun skal lytte og se deg? Og hvordan skal hun vite at du skriver til akkurat henne. Det er så mange som bruker dette forumet, et tilfeldig innlegg fra en anonymbruker skriker ikke at det er nettopp deg som roper ut til henne. Det er nok mange som sliter med det samme som deg, som skjuler ting for partner. Fra Nord til Sør. Dette innlegget er altfor anonymt. Håper du åpner opp, slik at det blir enklere for deg og dere. ❤️ 

Anonymkode: 5a2f3...59b

[AnonymBruker]

Ts du skal få høre en versjon fra meg. Jeg er samboer med en misbruker. Misbruket var skjult for meg i veldig lang tid. Piller og alkohol. 
Jeg har nå blitt ødelagt. Ikke fordi problemet er kommet frem i lyset for det var en lettelse, men fordi både kropp og sinn har gitt meg varsler på at noe er galt i så lang tid at jeg har fått kronisk sykdom og angst. 
Psyken er det verste. Alle løgnene, alle diskusjoner og krangler. Det finnes ikke mye godhet igjen her. Man forsvinner både som misbruker og pårørende. Hjernen hans er til slutt så forgiftet nå at personlighet har endret seg. Det er ikke han som snakker lenger. Det er sykdommen hans. Det er ekkelt og skremmende!! Han merker det ikke selv. Han føler seg normal. 

Du kan få både tilgivelse og du kan starte et nytt friskt liv, men du må ønske det selv! Jeg kaller rusen en demon. Å se han avruse seg var ille. Som tatt fra en skrekkfilm. Innleggelse måtte til, men han hadde klarte det ikke på første runde. Ikke andre heller. Hodet til en rusmisbruker må endres over lengre tid på rehabilitering. Livet ut for flere i selvhjelpsgrupper som AA og NA. Det er håp hvis du virkelig vil. 

Jeg synes du skal legge alle kortene på bordet. Skal den du elsker gå under med deg? Hun må få et valg. Enten går hun eller hun blir for å hjelpe deg. Hvis hun blir som meg kan det være hennes drukning. 

I mellomtiden bør du ut av hennes liv inntil videre. Få livet ditt på plass. Skaff deg selv all hjelp du kan få. Lege, ROP, selvhjelpsgrupper, avgiftning, rehab. Kanskje du også trenger psykiater og psykolog for å finne ut av årsaken til både sexavhengighet og rus. Det er en sykdom. Alle dumme ting du har gjort kan bli tilgitt. Hadde ikke det vært godt? Å være fri fra all skam? Du fortjener det like mye som alle andre mennesker. Vi er alle fulle av feil og mangler. 

Anonymkode: aaeb7...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

På hvilken måte blir du ikke hørt? Og hvordan klarer du å skjule at du en rusmisbruker om dere bor sammen? Du skriver at hun er din medisin og han hun gir deg kjærlighet, men samtidig er hun ikke nok? Du må snakke med henne direkte og tydelig. Hint og diffus kommunikasjon fungerer dårlig, og er mer forvirrende enn oppklarende. Om du ikke snakker med henne om hva du sliter med, hvordan kan du forvente at hun skal lytte og se deg? Og hvordan skal hun vite at du skriver til akkurat henne. Det er så mange som bruker dette forumet, et tilfeldig innlegg fra en anonymbruker skriker ikke at det er nettopp deg som roper ut til henne. Det er nok mange som sliter med det samme som deg, som skjuler ting for partner. Fra Nord til Sør. Dette innlegget er altfor anonymt. Håper du åpner opp, slik at det blir enklere for deg og dere. ❤️ 

Anonymkode: 5a2f3...59b

Du har rett i at det er for anonymt. Mange her i forhold som ikke fungerer vil lure på om dette er til dem. 

Anonymkode: 2cd91...440

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å få det bedre? 
 

Anonymkode: 17e48...5ff

[Gjest Jon Are]

Nå skal jeg fortelle deg hva kjærlighet er. Det er å ville den andre der beste. 

Utifra det jeg leser skal ikke du ha noen kjæreste . Du skal fikse deg selv alene , og /hvis du klarer det , skal du heller ikke tenke på noen kjæreste i flere år før du er stabil. 

Det du skriver er selvmedlidenhet . Jeg blir sint når jeg leser det. Oppsøk hjelp og Ikke ødelegg et annet menneskets liv.

Jeg ser på det som utrolig slemt og ondskapsfull å holde et menneske i den tilstanden du er i nå. Hadde du elsket kjæresten din, lar du hen gå og ta aldri mer kontakt. 

Jeg håper du leser det her og tar det innover deg. Det er slemt . Du har ikke noen rett til å holde noen på et "hekt". 

Min oppfordring til deg er å forsvinne fra hens liv. Ta tak i ditt liv . Ikke involver deg i noe forhold. Hvis ingen har sagt det til deg, kan jeg gjøre det. Du er for dårlig til å være sammen noen. Arbeid med deg selv , så kanskje om et par tiår , kan du greie det. 

[Hjelpsom]

Hvorfor går flere her utifra at TS er en mann. 

Posten er veldig generell og mange passer nok inn her. Fikk selv mistanker, men kan ikke tro at det også er rus i bildet. 

Men uansett TS, dette er en reise til bedring du kan velge å ta alene, eller sammen med den som fortsatt ikke vet hva du går igjennom. Det er utrolig hva vi som mennesker er tilgir, bare den oppriktige angeren er der. Hvis jeg forstår posten din rett, så har jo hen stått ved siden av deg i alle år, til tross for mange av de tingen du lister opp her. Da er det også stor sjanse for at hen vil fortsette reisen, og av hva du lister opp så er jo ikke rus det verste sviket. Det er et resultat av et forjævlig liv, med seg selv og sin evne til å håndtere livet og hva man har gjort mot seg selv og andre. 

Endret 3. september 2023 av Hjelpsom

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er den som skrev innlegget. Jeg er mann, så noen lurte på det. Jeg er «klar» i dag og er selvsagt helt enig inde tingene som blir skrevet her. Jeg er slem og onskapsfull, men jeg klarer ikke å leve alene så et liv uten henne går ikke. Hun ordner hus og mat, og er den stabile faktoren i mitt liv. Uten henne vet ikke engang om jeg vil være istand til ånha et skikkklig sted å bo. Jeg er i fast jobb merkelig nok, men jeg er ikke istand til å ta vare på meg selv per nå, og uten henne vil set bare bli utforbakke der jeg mister jobben og ruser meg enda mer. Da mister jeg alle holdepunkter og kan like gjerne bare avslutte først som sist. Jeg har eller kan ikke gi henne noe valg som dete sier, jeg er for redd for at hun går fra meg. En ting er rus, men utroskap vil hun ikle tolerer. Jeg ønsker å slutte med utroskap, fordi jeg prøver å ta tak. Jeg har ikke vært fysisk utro nå på ca 2 år, men vurderer meg selv som digital utro om man kan kalle det det. Jeg snakker med andre kvinner ofte, det er min ventilering fordi kona ikke forstår. Så de damene jeg snakker med er nærmest mine psykologer. Kanskje det ikke direlkte er uteoskap, men som perifere venner. 
 

Takk for harde og sanne ord. Jeg ønsker å endre meg, men som en sa her «demonen» vil ikke flytte ut som styrer hele mwg, hver dag. Kjennes som en kvalm klump i brystet. Den er borte når jeg har sex, ruser meg eller sover. Bare da har jeg det helt bra..

 

 

Anonymkode: 0747a...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei! Jeg er den som skrev innlegget. Jeg er mann, så noen lurte på det. Jeg er «klar» i dag og er selvsagt helt enig inde tingene som blir skrevet her. Jeg er slem og onskapsfull, men jeg klarer ikke å leve alene så et liv uten henne går ikke. Hun ordner hus og mat, og er den stabile faktoren i mitt liv. Uten henne vet ikke engang om jeg vil være istand til ånha et skikkklig sted å bo. Jeg er i fast jobb merkelig nok, men jeg er ikke istand til å ta vare på meg selv per nå, og uten henne vil set bare bli utforbakke der jeg mister jobben og ruser meg enda mer. Da mister jeg alle holdepunkter og kan like gjerne bare avslutte først som sist. Jeg har eller kan ikke gi henne noe valg som dete sier, jeg er for redd for at hun går fra meg. En ting er rus, men utroskap vil hun ikle tolerer. Jeg ønsker å slutte med utroskap, fordi jeg prøver å ta tak. Jeg har ikke vært fysisk utro nå på ca 2 år, men vurderer meg selv som digital utro om man kan kalle det det. Jeg snakker med andre kvinner ofte, det er min ventilering fordi kona ikke forstår. Så de damene jeg snakker med er nærmest mine psykologer. Kanskje det ikke direlkte er uteoskap, men som perifere venner. 
 

Takk for harde og sanne ord. Jeg ønsker å endre meg, men som en sa her «demonen» vil ikke flytte ut som styrer hele mwg, hver dag. Kjennes som en kvalm klump i brystet. Den er borte når jeg har sex, ruser meg eller sover. Bare da har jeg det helt bra..

 

 

Anonymkode: 0747a...118

Du skriver at du har behov for å snakke med andre fordi kona di ikke forstå...

Hvordan mener du hun skal kunne forstå når du holder så mye alvorlig skjult for henne?

Det du skriver her viser den enorme egoismen ved ditt rusmisbruk/avhengighetsadferd. Fokuset ditt er ene og alene på deg selv, hva hun kan gjøre for deg, hva du vinner på å ha henne der. Hva med henne i dette? Hva vinner hun på å ha deg, du som ikke en gang respekterer henne?

Noe gjør at du føler behov for å ruse deg og ha risikosex - det kan du få behandling som kan hjelpe deg ut av. Men ikke med et eneste ord viser du at du har tenkt å gjøre noe med det heller. Du vil bort fra smerten inni deg, men ved å la deg styre av rus/avhengighet, så mangedobler du stadig smerten. Eneste måten å få bor den "kvalme klumpen i brystet" er å innrømme at du trenger hjelp, be om hjelp og følge opp langsiktig behandling.

Og du, du lurer ingen - du har det ikke "helt bra" når du er utro eller når du ruser deg. For hver eneste gang du gjør det forsøker du å rømme fra deg selv og dine egne problemer. Og ved å gjøre det forverrer du bare dine egne problemer, noe du utmerket godt vet selv!

Har du tenkt å oppsøke hjelp - og gå i behandling så lenge du trenger det - for din rusavhengighet?

Anonymkode: 3e976...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei! Jeg er den som skrev innlegget. Jeg er mann, så noen lurte på det. Jeg er «klar» i dag og er selvsagt helt enig inde tingene som blir skrevet her. Jeg er slem og onskapsfull, men jeg klarer ikke å leve alene så et liv uten henne går ikke. Hun ordner hus og mat, og er den stabile faktoren i mitt liv. Uten henne vet ikke engang om jeg vil være istand til ånha et skikkklig sted å bo. Jeg er i fast jobb merkelig nok, men jeg er ikke istand til å ta vare på meg selv per nå, og uten henne vil set bare bli utforbakke der jeg mister jobben og ruser meg enda mer. Da mister jeg alle holdepunkter og kan like gjerne bare avslutte først som sist. Jeg har eller kan ikke gi henne noe valg som dete sier, jeg er for redd for at hun går fra meg. En ting er rus, men utroskap vil hun ikle tolerer. Jeg ønsker å slutte med utroskap, fordi jeg prøver å ta tak. Jeg har ikke vært fysisk utro nå på ca 2 år, men vurderer meg selv som digital utro om man kan kalle det det. Jeg snakker med andre kvinner ofte, det er min ventilering fordi kona ikke forstår. Så de damene jeg snakker med er nærmest mine psykologer. Kanskje det ikke direlkte er uteoskap, men som perifere venner. 
 

Takk for harde og sanne ord. Jeg ønsker å endre meg, men som en sa her «demonen» vil ikke flytte ut som styrer hele mwg, hver dag. Kjennes som en kvalm klump i brystet. Den er borte når jeg har sex, ruser meg eller sover. Bare da har jeg det helt bra..

 

 

Anonymkode: 0747a...118

Hva med å ta ansvar for eget liv? Du kommer jo bare med unnskyldning på unnskyldning for å ikke ta tak i livet ditt selv?

Anonymkode: 17e48...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg er den som skrev innlegget. Jeg er mann, så noen lurte på det. Jeg er «klar» i dag og er selvsagt helt enig inde tingene som blir skrevet her. Jeg er slem og onskapsfull, men jeg klarer ikke å leve alene så et liv uten henne går ikke. Hun ordner hus og mat, og er den stabile faktoren i mitt liv. Uten henne vet ikke engang om jeg vil være istand til ånha et skikkklig sted å bo. Jeg er i fast jobb merkelig nok, men jeg er ikke istand til å ta vare på meg selv per nå, og uten henne vil set bare bli utforbakke der jeg mister jobben og ruser meg enda mer. Da mister jeg alle holdepunkter og kan like gjerne bare avslutte først som sist. Jeg har eller kan ikke gi henne noe valg som dete sier, jeg er for redd for at hun går fra meg. En ting er rus, men utroskap vil hun ikle tolerer. Jeg ønsker å slutte med utroskap, fordi jeg prøver å ta tak. Jeg har ikke vært fysisk utro nå på ca 2 år, men vurderer meg selv som digital utro om man kan kalle det det. Jeg snakker med andre kvinner ofte, det er min ventilering fordi kona ikke forstår. Så de damene jeg snakker med er nærmest mine psykologer. Kanskje det ikke direlkte er uteoskap, men som perifere venner. 
 

Takk for harde og sanne ord. Jeg ønsker å endre meg, men som en sa her «demonen» vil ikke flytte ut som styrer hele mwg, hver dag. Kjennes som en kvalm klump i brystet. Den er borte når jeg har sex, ruser meg eller sover. Bare da har jeg det helt bra..

 

 

Anonymkode: 0747a...118

Du har tatt et steg allerede med å være så åpen her. Jeg glemte å si takk for at du deler.
Jeg synes ikke du er en ond person, men handlingene dine er styrt av demonen/avhengigheten. Også tankene dine. Du mater den hver gang du ruser deg. Selv om du er nykter feks en uke vil ikke sinnet ditt være friskt. Du trenger lang rehabilitering og hjelp for å endre mange prosesser i deg selv. Du skriver at kvinnen i ditt liv er din redning. Jeg tror innerst inne du vet dette ikke er sant. 
 

DU er din redning. Du er den eneste som kan ta noen skritt til å be om hjelp.

Min samboer jobber også. Det er flere av de såkalt fungerende misbrukerne enn de man ser på gata. Men en dag vil en eller flere oppdage det. Det kan ikke skjules for alltid. Et misbruk blir jo alltid verre jo lengre man holder på, man må ha mer og mer siden toleransen endres. Det setter både deg og din kjære i en økonomisk krise på et tidspunkt. Det blir ofte veien til gata eller kriminalitet for man må jo ha store midler for å opprettholde misbruket på. 
Det høres brutalt ut, men det er bedre du når bunnen på gata enn å dra henne ned i denne elendigheten. Da vil du kanskje innse du endelig trenger hjelp og tar i mot. 

Kunne du tenke deg å være med på et møte? Du hadde hatt så godt av å høre både deg selv og andre.ingen dømmer. Man må ikke si noe i starten heller hvis man ikke vil det. 
Jeg får selv hjelp på pårørende grupper. Det er ekte fine mennesker som deler og vi har alle taushetsplikt på begge sider. https://nanorge.org/moter/

 

Anonymkode: aaeb7...f19