Ufyselig tenåring. Orker snart ikke mer.

[AnonymBruker]

Hun sliter ikke med fest eller rus. Er utad en skikkelig jente og blid med alle andre.

Jeg er skilt og har et veldig dårlig forhold til faren. Jeg vet han baksnakker meg mye. Men dette er ikke noe nytt. Dette har han gjort i ti år.

Helt siden i vår har jeg ikke hatt ett hyggelig øyeblikk med jenta. Hun er konstant sur og avvisende. Kommer hun hjem fra skolen og jeg er hjemme viser hun skuffelse og avsky.

Hun hjelper ikke til. Gidder ikke gjøre noe med resten av familien og er en prøve å være i hus med.

Har prøvd mange ganger å snakke med henne, uten å lykkes.

Prøvde sist i går. Like sur og ufyselig i dag. Kanskje verre. 

Jeg har det litt vanskelig selv om dagen på grunn av en del dårlige nyheter. Så det å oppleve seg hatet i eget hjem og nesten avskydd tar ekstra på.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg vet tenåringer ikke er enkle. Men dette er over normalen.

Anonymkode: 396ec...c0b

[AnonymBruker]

Har du spurt barnet ditt hvorfor det er sånn? Kan det væte noe som er vanskelig? Mine har ofte den oppfordrende når det er ting som er tungt, og så blir vi sint fordi dem er tverr, og så blir ting bare ennå verre. Min er kun sånn mot meg vedlig lite med har hun er med annhver helg, meg er hun 100 prosent trygg på, og derfor lar hun ofte sånt gå utover meg. Jeg prøver og ikke ta meg noe nær av det, og ser heller over den oppførsel. Dette året har det roet seg veldig, og hun ser at jeg ser og lytter. Og jeg kan si noen ganger oppfør deg litt, men dette er litt og ha ungdom u hus. Litt som 3 åringer med trass. Begge er litt like da det er ting dem skal igjenom følelsesmessig 

Anonymkode: 8f503...d53

[AnonymBruker]

Stopp pengekrana. Sett krav. 

 

 

 

Anonymkode: 82959...ca0

[AnonymBruker]

Da oppsøker du hjelp på helsestasjonen. Så kan du få veiledning og støtte i det å oppdra en tenåring. 

Anonymkode: 96b8a...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du spurt barnet ditt hvorfor det er sånn? Kan det væte noe som er vanskelig? Mine har ofte den oppfordrende når det er ting som er tungt, og så blir vi sint fordi dem er tverr, og så blir ting bare ennå verre. Min er kun sånn mot meg vedlig lite med har hun er med annhver helg, meg er hun 100 prosent trygg på, og derfor lar hun ofte sånt gå utover meg. Jeg prøver og ikke ta meg noe nær av det, og ser heller over den oppførsel. Dette året har det roet seg veldig, og hun ser at jeg ser og lytter. Og jeg kan si noen ganger oppfør deg litt, men dette er litt og ha ungdom u hus. Litt som 3 åringer med trass. Begge er litt like da det er ting dem skal igjenom følelsesmessig 

Anonymkode: 8f503...d53

Ja har spurt, mange ganger. Alt er bra. Har det fint med venner. 

Anonymkode: 396ec...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja har spurt, mange ganger. Alt er bra. Har det fint med venner. 

Anonymkode: 396ec...c0b

Dette hører jeg mange jente mødre fortelle. Sure og snipete jenter. 
Vi har tenåringsgutter og det er helt annerledes. De er enklere i tenårene. Jenter er rolige sol barn, mens gutter mer ville 

Anonymkode: a46ec...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette hører jeg mange jente mødre fortelle. Sure og snipete jenter. 
Vi har tenåringsgutter og det er helt annerledes. De er enklere i tenårene. Jenter er rolige sol barn, mens gutter mer ville 

Anonymkode: a46ec...6db

Nope !

Anonymkode: fe8bc...3b0

[ESFP]

Neste gang hun oppfører seg slik, så forteller du henne at oppførselen ikke er akseptabel. Si at du ikke er tankeleser og at hun er nødt til å fortelle deg hvorfor hun er sur og avvisende. Hun begynner å nærme seg voksen og da må hun lære å uttrykke seg istedenfor å forsøke å kommunisere noe med kroppsspråk som du skal tolke. Du må slutte å LA deg bli behandlet på den måten. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (1 minutt siden):

Neste gang hun oppfører seg slik, så forteller du henne at oppførselen ikke er akseptabel. Si at du ikke er tankeleser og at hun er nødt til å fortelle deg hvorfor hun er sur og avvisende. Hun begynner å nærme seg voksen og da må hun lære å uttrykke seg istedenfor å forsøke å kommunisere noe med kroppsspråk som du skal tolke. Du må slutte å LA deg bli behandlet på den måten. 

Hadde omtrent de ordene levert i en samtale i går.

Jeg er redd farens propaganda har kicket inn. At alt jeg sier blir en bekreftelse på at han har rett. Gikk rett på soverommet og gråt i skjul etter samtalen. Er så sliten av dette.
I dag er hun bare enda verre.

Anonymkode: 396ec...c0b

[ESFP]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde omtrent de ordene levert i en samtale i går.

Jeg er redd farens propaganda har kicket inn. At alt jeg sier blir en bekreftelse på at han har rett. Gikk rett på soverommet og gråt i skjul etter samtalen. Er så sliten av dette.
I dag er hun bare enda verre.

Anonymkode: 396ec...c0b

Hva så om farens propaganda har kicket inn? Hva sier hun? 

Det er ikke farlig om hun hater deg en periode. 

[RockyRose]

Har du prøvd å snakka med ho i "fredstid"? Korleis er kommunikasjonen/veremåten din ovenfor ho?

Vil også råde til å snakke med helsestasjon. Noko er det jo. 

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Vi har 3 gutter og 1 jente. Og med jenta har det vært et helvete siste tre årene. Blid og omgjengelige utenfor hjemmet, en skikkelig ufyse hjemme ☹️ Gutta er ikke slik i det hele tatt. 

Anonymkode: aa2e8...049

[Ubulu]

Går sikkert over når hun flytter ut, høres helt normalt ut

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hun sliter ikke med fest eller rus. Er utad en skikkelig jente og blid med alle andre.

Jeg er skilt og har et veldig dårlig forhold til faren. Jeg vet han baksnakker meg mye. Men dette er ikke noe nytt. Dette har han gjort i ti år.

Helt siden i vår har jeg ikke hatt ett hyggelig øyeblikk med jenta. Hun er konstant sur og avvisende. Kommer hun hjem fra skolen og jeg er hjemme viser hun skuffelse og avsky.

Hun hjelper ikke til. Gidder ikke gjøre noe med resten av familien og er en prøve å være i hus med.

Har prøvd mange ganger å snakke med henne, uten å lykkes.

Prøvde sist i går. Like sur og ufyselig i dag. Kanskje verre. 

Jeg har det litt vanskelig selv om dagen på grunn av en del dårlige nyheter. Så det å oppleve seg hatet i eget hjem og nesten avskydd tar ekstra på.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg vet tenåringer ikke er enkle. Men dette er over normalen.

Anonymkode: 396ec...c0b

Tørr å være litt streng å sett grenser for adferd . Har tre jenter selv , å vi hadde hus-regler . Si hei og hade med et smil . Det er lov å ha det dårlig , men ikke å oppføre seg dårlig . Respekten starter i hjemmet , si at hvis hun skal bo hos deg følger hun dine regler . 

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (1 time siden):

Har du prøvd å snakka med ho i "fredstid"? Korleis er kommunikasjonen/veremåten din ovenfor ho?

Vil også råde til å snakke med helsestasjon. Noko er det jo. 

Det finnes ikke «fredstid», vil jeg tro. Har vært gjennom det samme.

Anonymkode: 11290...3f9

[AnonymBruker]

Hold ut. Det går over. Min gutt var sånn i tenårene. Jeg var på nippet til å kontakte barnevernet for å få hjelp. Men jeg holdt ut. Snakket med han og satt grenser, som han brøt av og til. Han var mye sint 

Nå er han 22 og veldig grei gutt. Han studerer og bor hjemme. Jeg stiller fortsatt krav til han angående å hjelpe til hjemme. Han sier meg aldri i mot. 

Anonymkode: 8441e...2b3

[AnonymBruker]

Jeg har vært en ganske ufyselig tenåring og ung voksen. Ikke helt på samme måte som din datter, men likevel ganske ubehagelig. 
 

hun er nok så inne i sin boble at hun ikke tenker over dine følelser. Har du prøvd å vise henne hvor lei deg du blir? Ikke hold gråten inne neste gang. Vis at du er et menneske med følelser 

Anonymkode: 04c2d...2a4

[AnonymBruker]

Hvorfor støtter du henne egentlig da?? 

Det burde vel gå ann å stille enkelte krav, for eksempel at man burde vaske sine egne klær - i stedet for å være vaskehjelp for denne tenåringen. Samt holde det ryddig og støvsuge på hennes eget værelse. 

Men så lenge tråd-starter her fortsetter å gjøre alt dette, så legger man jo selv opp til problemer og bortskjemte tenåringer. 

Anonymkode: 7f9b7...8b6

[AnonymBruker]

La henne være i fred. Ignorer. Ikke responder eller spør. Vær like kald tilbake. 

Anonymkode: 4a7ae...992

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du begynner i helt feil ende med feil agenda. Du angriper det som at hun må slutte å være sur fordi det er ubehagelig for deg.

 

Hvis du stepper opp rollen som forelder, som faktisk er ditt ansvar, og heller begynner å fokusere på hva som plager barnet og hva du kan gjøre for å gjøre det lettere for HENNE så vil dynamikken bli annerledes.

 

Vær solid og tydelig, sett de kravene som trengs med følgende konsekvenser, men ikke trekk deg unna eller slutt å vise henne kjærlighet, nysgjerrighet og omsorg. Har hun det vanskelig så spør om du kan hjelpe med noe, spør hvordan hun har det, la henne velge noe du kan bake til henne eller en middag hun liker. Hva ønsker du, hva trenger du, hva vil du? Ignorer humør, slutt å la deg påvirke, bare vær stødig, rolig og åpen. Og aldri back unna med omsorg og forståelse. 

 

Dette handler ikke om deg, og du graver din egen grav med synspunktene du legger fram i denne tråden.

Anonymkode: 290d8...4fd