AnonymBruker Skrevet 2. september 2023 #1 Skrevet 2. september 2023 Jeg har en stor familie, vi er en flokk på 6 søsken, har hele livet hatt et veldig godt forhold til alle søskene mine og hatt et litt turbulent forhold med min mor, vi har hatt en veldig tøff barndom som har gjort at relasjoner har blitt påvirka samtidig som båndene har blitt styrka av alt vi har vært gjennom. Nå er vi alle voksene og lever våres liv, de siste åra har jeg følt at flere ikke bryr seg så mye. Har ikke vært store ting før bare små bagateller..... For et halv år siden endret alt seg og alle ville kutte kontakt med meg, plutselig bestemte dem seg for at jeg ikke var bra nok til og være i familien, i alle har har dem lata son alt var greit men så viste det seg at det ikke stemte, total utfrysning. Blir bedt på bursdager, middager ingenting. Møtes vi tilfeldigvis så får jeg ikke et hei en gang, jeg har unger og ingen som kom i bursdagene dems, ingen som spør hvordan barna har det eller noe.. jeg føler meg så alene med alt, er totalt uaktuelt for meg og ta kontakt med dem, alle de syke tingene de har gjordt krever en unnskyldning. Jeg klarer ikke la dette gå, jeg er så sint for at et halvt år etter har ingen grodd seg en samvittighet. Mye har skjedd i løpet av den tiden her, barna har blitt større, de er skuffa over og ikke ha familie som bryr seg, jeg venter et til barn også. Jeg har ventet på en unnskyldning lenge, burde jeg bare la det gå og glemme dem? Føler meg skyldig over og ta et barn til verden som ikke kommer til og ha stor familie rundt seg. Anonymkode: 414df...8c6
AnonymBruker Skrevet 2. september 2023 #2 Skrevet 2. september 2023 Hvis alle har fryst ut deg og ikke snakker til deg, så kanskje nettopp problemet er deg eller..? Anonymkode: b2e39...23b 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå