Tvangsmedisinering. Nå.

[AnonymBruker]

Helt ærlig, første gang jeg har opplevd mobbing på nett. Skulle bare bli 50 først.

Anonymkode: 6f37e...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jo, jeg mener man må tilbake til mer tvang.
 

Når det gjelder så alvorlig syke som er til fare i samfunnet. Psykosemedisiner kan hjelpe. Jeg har jobbet i bransjen i 14 år og er skrekkslagen over alt vi får vite.

Det går mange tikkende bomber rundt om. Politi er også fortvilet over å ikke få gjort noe. Så jeg mener definitivt man må gå til tvang mer enn vi gjør i dag! 

Tvangsloven må også gjøres om. Slik den er beskrevet i dag er det svært få som tør sette i gang tvangstiltak. Det må spesifiseres nærmere hva/på hvilke. Måte man er det å være til fare for andre i samfunnet. 

Anonymkode: 7870b...ae5

Vi skal ikke gå tilbake til tvang, men heller gi hjelp og plass til de som trenger det. De som har gjort ugjerninger i det siste er de som har sluppet for tidlig ut fordi det ikke er plass. 

Anonymkode: b4189...8b0

[Thyra]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vil man dit? 

Jobber i helsevesenet og ofte møtt mennesker som bør medisineres, men de vil ikke. Mange er såpass "gale" at jeg blir redd for at de går løse ute. Men så lenge de ikke truer eller skader noen så kan man jo ikke tvangsmedisinere eller tvangsinnlegge de.

Et slik samfunn vil vel ingen ha, der man faktisk gir medisiner til de man selv mener trenger det uten at noe har skjedd? Det hadde vært et farlig samfunn å leve i. Farligere enn slik det er nå.

Og forstår pilleskrekk, må selv gå på medisiner og avskyr det. Skulle ønske jeg slapp, men er oppegående nok til å vite jeg må for å være frisk. Det er ikke de som nekter å ta.

Anonymkode: 6f37e...2fd

De blir vel ofte verken tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert om de "bare" truer noen. Å tvangsinnlegge dem etter at de har drept eller skadet noen alvorlig er litt for sent, etter min mening.

Og nei, de er ikke oppegående nok til å skjønne at de må ta medisiner for å bli frisk, eller i deg hele tatt forstå at de er syke. De vet ikke sitt eget beste. Og de ødelegger ofte veldig mye for folk rundt seg.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når man lettere på en regel så vil den misbrukes. Da ringer man politiet hvis en psykisk syk truer, selv om trusselen er vel begrunnet. De som truer er sjeldent farlige. Noen få er. Ikke de fleste.

Anonymkode: 6f37e...2fd

Og når mener du det er gel begrunnet å true andre????

[Thyra]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De som truer er farlige. Psykisk og materiell vold er veldig skadelig, vet du ikke det? Og det aner meg at du ikke vet hvor farlige mennesker som ferdes ute i samfunnet. Det er mange flere enn de som har blitt kjent gjennom media som gjentatte ganger har skadet andre og blitt sluppet ut. Det er MANGE som psykoselidelse som blir trigget av rus, som likevel ikke klarer å holde seg unna rus. Bare håp du ikke treffer på feil person feil tidspunkt.

Anonymkode: f3c91...e96

 Eller få en nær relasjon til en slik person. Og nei, det er ikke alltid enkelt eller mulig å få vedkommende ut av livet ditt, om vedkommende ikke vil la deg være i fred, er for psyk til å kunne straffeforfølges og for "frisk" til tvang.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei det vet jeg ikke. Som sagt, mange truer, de fleste er ikke farlige.

30 år i psykiatrien gir meg et lite innblikk vil jeg si. 

 

Anonymkode: 6f37e...2fd

De fleste er ikke farlige, men det vet du jo ikke. Å bli stadig truet og trakassert er ikke greit siden vedkommende "sikkert ikke er farlig". Om han ikke dreper deg, kan han ødelegge veldig mye av livet ditt likevel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Etter å ha vært (frivillig) innlagt på psykiatrisk 3 ganger så har jeg sett mange som jeg håper blir tvangsmedisinert. Kombinasjon rus og schizofreni er den farligste miksen av de alle. Jeg bor på en liten plass der det til enhver tid er minst 5 tikkende bomber som går rundt ruset hver kveld. Tør ikke gå tur med hunden alene lenger. 

Anonymkode: d4da5...517

Ja skal jeg være ærlig, så driter jeg i historikken angående dette temaet. Er et individ en fysisk trussel mot uskyldige har han/ hun ingenting å gjøre i det fri. Det gjelder såvell de som ikke er psykisk syke også. Nå i dag kan en antisosial person true og skade andre med minimale konsekvenser. Jeg driter langt i alle rettsprinsipper som juristene forguder. Stapp disse inne, de gjør stor ugagn for uskyldige. 

Anonymkode: add11...4f5

[Perelandra]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skriver som en av de psykisk syke, schizofrene, bipolare, problematiske og ustabile.

Meldte meg inn i kvinneguiden i natt for å se hva folket mener om oss med psykisk sykdom. Nå har jeg skumlest i over tre timer og føler meg litt trist.

Jeg har forståelse for all frykt og angst det må være vanskelig å tenke på disse temaene som om en psykisk syk skulle være naboen din, passe en katt eller ventet barn etc.

Ettersom det er mye fokus på angst og frykt så vil jeg gjerne dele min også:

Helt siden jeg ble diagnosert i ung alder, 20år, har mitt liv som det har forløpt seg gått i sakte men stødig fart til ett enkelt liv alene, uten barn - selv om jeg elsker barn.

Jeg kunne ikke akseptere diagnosen I starten fordi jeg var ett svært ressurssterkt og flinkt menneske. Dermed gjorde jeg mange forsøk på utdannelse og arbeide hardt for bevise det motsatte. Idag; 20 år etter 3 harde forsøk på høyskole/universitet, 12-15(?) Forskjellige arbeidsplasser og ganske sikkert over 500 jobbsøknader  er jeg en leier, barnløs, løper 10km på 55 minutter i målte gateløp og uttalige beståtte kurs i avanserte emner.. så kjenner jeg litt på angst og frykt for de fleste av dere "normale friske" 

Jeg leste nettopp en artikkel som beskrev hvor lite psykiatri rammeverk som brukes i behandling hjelper på sykdommen, men som legger snarere til flere fordommer. 97,3% av rammeverk brukt for å behandle sykdom som schizofreni var konkludert uhensiktsmessig.

Disse forumene med diskusjoner omkring psykiatri underbygger også dette; det fortelles historier og skapes enda flere fordommer mot alle gruppene av psykisk syke.

Om jeg ikke ble trykket nedover fra jeg var 20 år med veiledning/fraråding på DPS om å ikke få barn, ikke ta høyere utdannelse og ikke trene for mye løping..så føler jeg meg ganske fattig og mer redd etter å ha lest her.

Tenk om jeg blir din nye nabo eller kollega og du får vite på en eller annen måte at jeg har en "historikk" fra psykiatrien?

Selv for at jeg hverken har skadet meg selv eller andre så vil jo prediksjonen om meg bli en helt annen. For i mediene så kjenner vi jo også  til farlige voldsforbrytere, mordere og terrorister. 

Jeg går med en underliggende angst hver dag som kun handler om diagnosen jeg fikk. Inntil nylig hadde den hatt en inndirekte påvirkning på livet mitt og jeg holdt på å flinkt overprestere meg ihjel for å virke så oppegående og normal som mulig med håp om ett vanlig liv med egen familie. 

Jeg har endelig kanskje litt sent forstått at jeg er heldig som eksisterer og har det jeg har og kan "rutte" med.

Jeg tror om jeg ikke hadde fått diagnosen, men vokst opp til 40 uten så hadde jeg kanskje dessverre vært en av dem som og ønsker psykisk syke til livs. - for jeg kan jo lese hvor mye stress og problemer enkelte har skapt.

Om det hjelper så har jeg nesten ingenting iforhold til deg. På grunn av utdannelse og arbeidsforhold ligger jeg langt bak deg i utvikling, inntekt, relasjoner, kultur og materielle goder.

Status ..hva enn det betyr for deg eksisterer ikke da jeg fikk det verste kortet i bunken i vårt moderne, demokratiske og likestilte samfunn.

Ønsker alle en god og fredelig helg.

 

Anonymkode: 42854...500

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du er bekymret og frustrert over situasjonen. Tvangsmedisinering er et komplekst og kontroversielt tema. Det er viktig å finne en balanse mellom å ivareta sikkerheten til enkeltpersoner og respektere deres rettigheter og verdighet. Det er også viktig å sørge for tilgang til adekvat behandling og støtte for personer med psykiske lidelser.

Anonymkode: 36c7f...6a0

[AnonymBruker]

Jeg tolker at du ikke empatiserer eller helt forstår innlegget mitt og jeg ser jeg heller ikke har holdt meg til temaet: "Tvangsmedisinering.Nå." 

Tvangsmedisinering er nok ett komplekst tema uansett så tror jeg det er her brukes som uttrykk for frustrasjon for ting som har skjedd i sammenheng med psykisk lidende.

Tvangsmedisinering ha jeg på inntrykk er generelt lettvint og effektiv utvei for ustabilt og voldsom adferd, men jeg tror kanskje ikke argumentene dine om tvangsmedisinering, "adekvat" behandling og uttrykket som å "sikre deres verdighet og rettigheter" frasene hjelper mot desinformasjon, sladder, rykter og frykt fra forståelig nok redde "friske" mennesker med vanlige liv.

Anonymkode: 42854...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2023 den 11.30):

Vi har hatt en slik verden der psykisk syke og utviklingshemmede ble tvangsmedisinere og levde livet på institusjoner, med slag og spark. Er det dit du vil?

Tro meg, den verdenen finnes fortsatt. På demensavdelinger på å norske sykehjem.

Anonymkode: db556...fc4

[AnonymBruker]

Enda et drap begått av en psykisk syk person   I Hvittingfoss i går… 

 

Hvor mange flere skal dø?!

Anonymkode: 72120...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.

Jeg skriver som en av de psykisk syke, schizofrene, bipolare, problematiske og ustabile.

Meldte meg inn i kvinneguiden i natt for å se hva folket mener om oss med psykisk sykdom. Nå har jeg skumlest i over tre timer og føler meg litt trist.

Jeg har forståelse for all frykt og angst det må være vanskelig å tenke på disse temaene som om en psykisk syk skulle være naboen din, passe en katt eller ventet barn etc.

Ettersom det er mye fokus på angst og frykt så vil jeg gjerne dele min også:

Helt siden jeg ble diagnosert i ung alder, 20år, har mitt liv som det har forløpt seg gått i sakte men stødig fart til ett enkelt liv alene, uten barn - selv om jeg elsker barn.

Jeg kunne ikke akseptere diagnosen I starten fordi jeg var ett svært ressurssterkt og flinkt menneske. Dermed gjorde jeg mange forsøk på utdannelse og arbeide hardt for bevise det motsatte. Idag; 20 år etter 3 harde forsøk på høyskole/universitet, 12-15(?) Forskjellige arbeidsplasser og ganske sikkert over 500 jobbsøknader  er jeg en leier, barnløs, løper 10km på 55 minutter i målte gateløp og uttalige beståtte kurs i avanserte emner.. så kjenner jeg litt på angst og frykt for de fleste av dere "normale friske" 

Jeg leste nettopp en artikkel som beskrev hvor lite psykiatri rammeverk som brukes i behandling hjelper på sykdommen, men som legger snarere til flere fordommer. 97,3% av rammeverk brukt for å behandle sykdom som schizofreni var konkludert uhensiktsmessig.

Disse forumene med diskusjoner omkring psykiatri underbygger også dette; det fortelles historier og skapes enda flere fordommer mot alle gruppene av psykisk syke.

Om jeg ikke ble trykket nedover fra jeg var 20 år med veiledning/fraråding på DPS om å ikke få barn, ikke ta høyere utdannelse og ikke trene for mye løping..så føler jeg meg ganske fattig og mer redd etter å ha lest her.

Tenk om jeg blir din nye nabo eller kollega og du får vite på en eller annen måte at jeg har en "historikk" fra psykiatrien?

Selv for at jeg hverken har skadet meg selv eller andre så vil jo prediksjonen om meg bli en helt annen. For i mediene så kjenner vi jo også  til farlige voldsforbrytere, mordere og terrorister. 

Jeg går med en underliggende angst hver dag som kun handler om diagnosen jeg fikk. Inntil nylig hadde den hatt en inndirekte påvirkning på livet mitt og jeg holdt på å flinkt overprestere meg ihjel for å virke så oppegående og normal som mulig med håp om ett vanlig liv med egen familie. 

Jeg har endelig kanskje litt sent forstått at jeg er heldig som eksisterer og har det jeg har og kan "rutte" med.

Jeg tror om jeg ikke hadde fått diagnosen, men vokst opp til 40 uten så hadde jeg kanskje dessverre vært en av dem som og ønsker psykisk syke til livs. - for jeg kan jo lese hvor mye stress og problemer enkelte har skapt.

Om det hjelper så har jeg nesten ingenting iforhold til deg. På grunn av utdannelse og arbeidsforhold ligger jeg langt bak deg i utvikling, inntekt, relasjoner, kultur og materielle goder.

Status ..hva enn det betyr for deg eksisterer ikke da jeg fikk det verste kortet i bunken i vårt moderne, demokratiske og likestilte samfunn.

Ønsker alle en god og fredelig helg.

 

Anonymkode: 42854...500

Kommer du med påstander fra forskningsfunn ble du vise til kildene via en link. 
 

Hva er relevant i sammenhengen med å oppgi informasjon om hvor fort du løper? Og hvor mange forsøk du har gjort på høyere utdanning?  
 

Tråden handler ikke om generelle fordommer for alle psykisk syke, den setter spørsmålstegn ved om tvangsmedikasjon i dag iverksettes for sent der det er behov for tvang for å verne den syke og eventuelt samfunnet. Øvrige psykisk syke uten atferd som samsvarer med behov for tvang i form av medikasjon eller innleggelse, er ikke et tema for denne tråden. 
 

Ingen har fordommer mot deg, ikke beskyld oss for det i denne sammenhengen, det er en urettferdig og lite relevant beskyldning. 

Anonymkode: f7ecf...bee

[AnonymBruker]

Folk med paranoid psykose sier jo at de har aldri noengang vært så redde. Som tilregnelig ville jeg si uten noe tvil at hvis jeg fikk noe sånt ville jeg ønske tvangsmedisinering. 

Anonymkode: 0400f...fb6

[AnonymBruker]

Hei. Slike kommentarer som din er ofte grunnen til at jeg med rollen som psykisk syk holder kjeft i alle debatter som angår psykisk sykdom og finner tygger videre på alle erfaringer og synsinger uansett hvor absurde de kan bli. Jeg oppfatter at mine erfaringer i grunnen ikke er velkommen noe sted annet enn i grupper for psykisk syke selv der vi kan "klage" i fred over samfunnet forøvrig.

Her er lenken til forskningsfunnet. 

Artikkelen heter: "Precision physciatry: a rewiew of individualized prediction models for clinical practise."

https://academic.oup.com/schizophreniabulletin/article/47/2/284/5903901

 

Hvorfor jeg skrev jeg løper 10 km på 55 minutter?

Oppriktig talt så handler det om min verdighet og noe av det siste jeg har igjen av stolthet for konstruktive ting i livet. Alle andre vanlige og fine livsfaktorer som danner ett liv har blitt nektet meg med diagnose, så den gleden synes jeg du kan unne meg å uttrykke. 

 

Anonymkode: 42854...500

[Purple_Pixiedust]

Det bør absolutt gjøres noe med muligheten for tvang slik at man får behandlet de sykeste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei. Slike kommentarer som din er ofte grunnen til at jeg med rollen som psykisk syk holder kjeft i alle debatter som angår psykisk sykdom og finner tygger videre på alle erfaringer og synsinger uansett hvor absurde de kan bli. Jeg oppfatter at mine erfaringer i grunnen ikke er velkommen noe sted annet enn i grupper for psykisk syke selv der vi kan "klage" i fred over samfunnet forøvrig.

Her er lenken til forskningsfunnet. 

Artikkelen heter: "Precision physciatry: a rewiew of individualized prediction models for clinical practise."

https://academic.oup.com/schizophreniabulletin/article/47/2/284/5903901

 

Hvorfor jeg skrev jeg løper 10 km på 55 minutter?

Oppriktig talt så handler det om min verdighet og noe av det siste jeg har igjen av stolthet for konstruktive ting i livet. Alle andre vanlige og fine livsfaktorer som danner ett liv har blitt nektet meg med diagnose, så den gleden synes jeg du kan unne meg å uttrykke. 

 

Anonymkode: 42854...500

Hvem sikter du til når du skriver «du» uten å sitere noen? Meg som svarte deg? 
 

Du kan unne deg å uttrykke mye og det er bra du kan løpe fort. Men det har lite å gjøre i samtale rundt tvangsmedisinering av fortrinnsvis psykotiske pasienter? 
 

Du insinuerer at mennesker i tråden, inkludert meg, har fordommer mot deg. Det er en ganske alvorlig anklage og jeg syns du baserer anklagen din på for tynt materiale. Ingen her har fordommer mot deg og dine psykiske plager. Tråden diskuterer, som nevnt, et mulig tidligere behov for tvang i enkelte, sjeldne tilfeller. Det er det. At du kommer fyrende inn fra sidelinjen og mener at tråden har fordommer mot alle psykisk syke er drøyt.

Anonymkode: f7ecf...bee

[AnonymBruker]

Ok! Jeg forstår. Herfra mener jeg deg som i "du".

Ja, du besitter også fordommer. Etter tyve år med en diagnose hvor erfaringer jeg har tilegnet meg har både direkte og indirekte vist meg i praksis at du, om du var min nærmeste relasjon, venn, bekjent arbeidsgiver, kollega, potensielle arbeidsgiver, lærer eller forum medlem vil du i en kontekst starte å subjektivt danne fordommer mot meg i tiden etter du får vite navnet på diagnosen. Jeg har opplevd mange utfall av dette og det såreste er nok gode venner jeg stolte på som har brukt diagnosen og personkarakteristikker knyttet til diagnosen jeg ikke kan kjenne meg igjen i mot meg. Jeg har blitt systematisk diskrimminert i samfunnet av fra  DPS, NAV, Lånekassen, arbeidsgiver til tilfeldige kollegaer og andre som har fått vite om det via rykter. Dette er også påstander, men synes det er unødvendig å legge igjen dokumentasjon på instanser som blander seg inn i helseforhold de ikke har lov til å gjøre. 

Med mine erfaringer så skal jeg innrømme at jeg tror du besitter en en grad av fordomsfullhet. Jeg håper du kan være åpen for at diagnoser og karakteristikker av psykisk art på andre kan være svært ødeleggende og giftig. Disse uttrykkene beskriver sjelden Hva problemet faktisk er i realiteten, men kulminerer mer grunn forståelse og gruppeadferd for deg som lufter det.

Hvis du virkelig ønsket å komme til løsninger på Tvangsmedisinering så hadde jeg også invitert inn individer som har blitt tvangsmedisinert fordi det er mennesker som meg du vil ha undersøkt om skal bli tvangsmedisinert, alternativt blir ofte forum ekkokammer for sterke meninger og agendaer i utgangspunktet. 

Anonymkode: 42854...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ok! Jeg forstår. Herfra mener jeg deg som i "du".

Ja, du besitter også fordommer. Etter tyve år med en diagnose hvor erfaringer jeg har tilegnet meg har både direkte og indirekte vist meg i praksis at du, om du var min nærmeste relasjon, venn, bekjent arbeidsgiver, kollega, potensielle arbeidsgiver, lærer eller forum medlem vil du i en kontekst starte å subjektivt danne fordommer mot meg i tiden etter du får vite navnet på diagnosen. Jeg har opplevd mange utfall av dette og det såreste er nok gode venner jeg stolte på som har brukt diagnosen og personkarakteristikker knyttet til diagnosen jeg ikke kan kjenne meg igjen i mot meg. Jeg har blitt systematisk diskrimminert i samfunnet av fra  DPS, NAV, Lånekassen, arbeidsgiver til tilfeldige kollegaer og andre som har fått vite om det via rykter. Dette er også påstander, men synes det er unødvendig å legge igjen dokumentasjon på instanser som blander seg inn i helseforhold de ikke har lov til å gjøre. 

Med mine erfaringer så skal jeg innrømme at jeg tror du besitter en en grad av fordomsfullhet. Jeg håper du kan være åpen for at diagnoser og karakteristikker av psykisk art på andre kan være svært ødeleggende og giftig. Disse uttrykkene beskriver sjelden Hva problemet faktisk er i realiteten, men kulminerer mer grunn forståelse og gruppeadferd for deg som lufter det.

Hvis du virkelig ønsket å komme til løsninger på Tvangsmedisinering så hadde jeg også invitert inn individer som har blitt tvangsmedisinert fordi det er mennesker som meg du vil ha undersøkt om skal bli tvangsmedisinert, alternativt blir ofte forum ekkokammer for sterke meninger og agendaer i utgangspunktet. 

Anonymkode: 42854...500

Igjen: på hvilket grunnlag, annet enn i dine egne fordommer mot at jeg har fordommer mot deg, kan du hevde at jeg har fordommer mot deg på grunn av din diagnose? Du kjenner meg ikke og vi har ingen relasjon. Jeg har pekt på, via et forum på nett, at du blandet sak og person i denne tråden. Du hevder deg urettferdig behandlet uten grunnlag for påstanden, fordi tråden handler om tvangsmedisinering. Jeg forstår ikke resonnementet ditt og ber deg vise dette frem. 
 

Til informasjon har jeg selv en alvorlig psykisk lidelse og har levd og strevd med den i tjue år. Vi er altså likere enn du trodde, du antok at jeg så ned på deg pga din sykdom, uten at jeg har kommer meg utsagn som kan danne grunnlag for sine påstander om min urettferdige og fordomsfulle behandling av deg. Dette syns jeg er dårlig gjort av deg. 
 

Jeg er for raskere bruk av tvang i sjeldne og nødvendige tilfeller. Det betyr ikke at jeg har fordommer mot alle med psykisk sykdom. 

Anonymkode: f7ecf...bee