Til dere som er sammen med noen som ble forlatt av sin kone /mann

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært samboer i mange år, og vi fikk barn sammen. Men dette forholdet var ikke bra. Vi holdt sammen kun pga barna.

Til slutt gikk jeg fra han, og fant etter en stund en ny kjæreste. For meg er dette mannen i mitt liv, og jeg har det utrolig bra sammen med han. Men noe skurrer. 

Da jeg møtte han hadde han vært separert fra ekskona i ca to år, da var det hun som gikk fra han.  
Etterhvert prøvde de å få det til å fungere igjen, der det var ekskona som styrte det litt etter som det passet henne. De bodde hver for seg, men møttes jevnlig.
Men etter så mye frem og tilbake  ble han lei og valgte å gå fra henne og ble sammen med meg.

Men jeg føler ofte at jeg ikke er nr 1 for han. Han hadde det fint med ekskona, de var gift i 20 år. Respekterer at de har har hatt et fint liv sammen, men det er et avsluttet kapittel!
Han sier aldri noe som får meg til å føle meg som at jeg er den han vil ha nå.

Føler ofte at jeg bare er en slags selskapsdame-at jeg fyller et tomrom etter eksen hans. 
Jeg vil aldri bli som henne, men kun en god nr 2.

Noen som har vært borti det samme?

Anonymkode: 2bc74...b61

[AnonymBruker]

Nei, men jeg kan si at det der hadde jeg ikke giddet hvis jeg var deg.

Anonymkode: bad45...e7c

[AnonymBruker]

Dette høres ut som noe bare du «føler». Har du noen konkrete eksempler på ting han sier eller gjør for å få deg til å føle deg som nummer to? Det kunne ikke falt meg inn å skulle få min partner til å rangere mer blant sine tidligere partnere. 

Anonymkode: d3f61...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette høres ut som noe bare du «føler». Har du noen konkrete eksempler på ting han sier eller gjør for å få deg til å føle deg som nummer to? Det kunne ikke falt meg inn å skulle få min partner til å rangere mer blant sine tidligere partnere. 

Anonymkode: d3f61...9ec

Han har sagt at det ikke vil bli det samme med meg fordi han har barn sammen med ekskona og de var gift i 20 år. Sier også at han ikke vil gifte seg igjen.

Anonymkode: 2bc74...b61

[AnonymBruker]

Hvorfor føler du det sånn? Tror du han hadde gått tilbake til henne om han hadde hatt sjansen?

Ikke like ille, men en jeg var kjæreste med hadde en tydeligvis helt fantastisk eks som han fremdeles elsket som hadde flyttet til Brasil eller hva det var for å studere, så det ble slutt pga det. Ikke fordi forholdet var over og hadde gått sin gang på en måte. Følte det var litt vanskelig å leve opp til denne personen. 

You can't compete with a dead wife som de sier.

Med din så har de i all fall vært mange seige runder da, og bearbediet og avsluttet det.. 

Jeg er sammen med en med et ekteskap bak seg, og det er han helt ferdig med og jeg føler på ingen måte at jeg er nummer to. Men det var en det var en tid av livet som han har med seg. Han har også barn med henne, de har fått og oppdratt noen fantastiske jenter. En del av han tenker jo også at det hadde vært noe med å være sammen med henne bare pga det, ha julaftener sammen liksom, glede seg over det de har skapt sammen, i barna. Det er jo bare en naturlig følelse som jeg skjønner godt. Men jeg har aldri vært i tvil om at jeg er nummer en. Det er derfor vi kan snakke åpent om sånne ting. Virker som din kjæreste har litt å gå på når det kommer til å trygge deg på det.

Anonymkode: 9f356...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor føler du det sånn? Tror du han hadde gått tilbake til henne om han hadde hatt sjansen?

Ikke like ille, men en jeg var kjæreste med hadde en tydeligvis helt fantastisk eks som han fremdeles elsket som hadde flyttet til Brasil eller hva det var for å studere, så det ble slutt pga det. Ikke fordi forholdet var over og hadde gått sin gang på en måte. Følte det var litt vanskelig å leve opp til denne personen. 

You can't compete with a dead wife som de sier.

Med din så har de i all fall vært mange seige runder da, og bearbediet og avsluttet det.. 

Jeg er sammen med en med et ekteskap bak seg, og det er han helt ferdig med og jeg føler på ingen måte at jeg er nummer to. Men det var en det var en tid av livet som han har med seg. Han har også barn med henne, de har fått og oppdratt noen fantastiske jenter. En del av han tenker jo også at det hadde vært noe med å være sammen med henne bare pga det, ha julaftener sammen liksom, glede seg over det de har skapt sammen, i barna. Det er jo bare en naturlig følelse som jeg skjønner godt. Men jeg har aldri vært i tvil om at jeg er nummer en. Det er derfor vi kan snakke åpent om sånne ting. Virker som din kjæreste har litt å gå på når det kommer til å trygge deg på det.

Anonymkode: 9f356...197

Takk for at du deler. Han er nok ikke så flink til å trygge meg, ikke flink til å si at det er meg og ingen andre han vil ha.
Og hjelper heller ikke at han tok med en eske med brudebilder av han og eksen da han flyttet inn til meg. 

 

Anonymkode: 2bc74...b61

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Til slutt gikk jeg fra han, og fant etter en stund en ny kjæreste. For meg er dette mannen i mitt liv, og jeg har det utrolig bra sammen med han. Men noe skurrer. 

Noe skurrer, sier du. Noe annet utover det at du føler deg som nr 2?

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men etter så mye frem og tilbake  ble han lei og valgte å gå fra henne og ble sammen med meg.

Men jeg føler ofte at jeg ikke er nr 1 for han. Han hadde det fint med ekskona, de var gift i 20 år. Respekterer at de har har hatt et fint liv sammen, men det er et avsluttet kapittel!

Jeg er sammen med en mann som også har barn og vært gift nesten like lenge som din kjæreste.

Det er lengre siden at de gikk fra hverandre. Det er klart en skilsmisse er en stor sorg, ikke bare fordi man ikke elsker/blir elsket lengre, men også fordi man kan føle på at man har feilet i livet, man har ikke oppnådd "familielykken" (hva nå det egentlig er).

Min kjæreste gikk gjennom en smertefull og stor sorg etter skilsmissen. Det tar selvfølgelig lang tid å komme over noe sånt. Tenker at man egentlig aldri kommer over det, men at ved tiden blir smerten mindre og etter hvert klarer man å åpne opp for andre ting. Men at man har sår i hjerte, så klart.

Hadde min kjæreste tatt lett på det, tror jeg at jeg hadde følt at det skurret, at det var en uærlighet. Det samme hvis det kombinert hadde vært at han utstrålte at jeg var hans nr 1 og alt på denne jord.

Det er da naturlig at kjæresten din og min bærer på spor som har føltes leie og vanskelige.

Men det har tydeligvis vært noe så leit at det er for vondt å tenke på noe forhold igjen mellom dem. Det vet vi med sikkerhet.

Hvor lenge siden er det du har truffet ham?

Du sier du vet at han er mannen i ditt liv. Det er godt for deg. Og godt for han når han virkelig forstår det. Det går kanskje lengre tid for ham og  tenke noe sånt. Han tenker at det tenkte og trodde han også med sin xkone. 

Jeg tror min kjæreste ikke vågde å håpe og tro så sterkt på oss i begynnelsen. At han prøvde litt å skyve det unna. Han sa han hadde en frykt for å oppleve noe så sårt og vondt igjen som før.

Hvis jeg var deg hadde jeg gitt ham forståelse, hadde holdt litt avstand (bare smådrypp med å vise kjærlighet fra DIN side) hvis han tok lite initiativ, vis forståelse og at du  vil være der for ham.  

Kjærlighet er ikke krav.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han sier aldri noe som får meg til å føle meg som at jeg er den han vil ha nå.

Men siden han er mannen i ditt liv, så uttrykker du det til ham. Og ikke krev at han skal gi deg masse kjærlighetserklæringer. 

Vær kjærlighet for ham. Det du skal tenke på når du elsker ham så  høyt.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Føler ofte at jeg bare er en slags selskapsdame-at jeg fyller et tomrom etter eksen hans. 
Jeg vil aldri bli som henne, men kun en god nr 2.

Det er leit at du føler på det.

Det er jo sant at du aldri blir som henne, og heldigvis for det, da hadde det jo aldri kunnet gå.

Men forstår jo at du har vonde følelser, og det er så vondt å ha. Man kan ikke styre følelsene sine, men man kan styre sine handlinger. Gi ham tid, gi ham kjærlighet. Ønsk ham det beste. Vær den positive nye kjæresten i hans liv som han blir glad av å være sammen med.

Jeg føler etter en tid at det som har skjedd med min kjæreste er at han er veldig glad  i meg og våger å åpne mer og mer opp, og dermed få en nærere tilknytning.

Vis forståelse, og vær der for ham først og fremt

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen som har vært borti det samme?

Anonymkode: 2bc74...b61

Ja, og har jo allerede skrevet masse til deg.

Jeg som deg har lenge hatt et alvorlig  forhold før. Jeg har og hatt og har såre spor. Men likevel har jeg hatt det annerledes enn min x, og følt bla at mitt tidligere forhold var over for min del lenge før vi skiltes. Så en annen type sorg.

Forresten kan sorg oppleves veldig forskjellig uansett hva og hvordan, hvor lang tid osv. Det sier  enda mer at man må vise forståelse og respekt.

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

...Sier også at han ikke vil gifte seg igjen.

Anonymkode: 2bc74...b61

Hvis det er viktig for deg får du si det, evt forlate forholdet og finne en som er klar for å bli gift. 

[exictence]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han har sagt at det ikke vil bli det samme med meg fordi han har barn sammen med ekskona og de var gift i 20 år. Sier også at han ikke vil gifte seg igjen.

Anonymkode: 2bc74...b61

Jeg tror neppe min kjæreste vil gifte seg igjen. Men det vil ikke jeg heller. Er dette noe som er viktig for deg?

Det er jo klart at det ikke vil bli det samme med deg. Det hadde det aldri vært med noen nye damer. Det hadde det jo ikke vært for deg heller. 

 

[exictence]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 Han er nok ikke så flink til å trygge meg, ikke flink til å si at det er meg og ingen andre han vil ha.
Og hjelper heller ikke at han tok med en eske med brudebilder av han og eksen da han flyttet inn til meg. 

Anonymkode: 2bc74...b61

Jeg leser ut fra det du skriver at du trenger at han trygger deg og gir deg bekreftelser.

Sier du til han at du vil han skal si til deg at det er ingen andre han vil ha? Ikke gjør det. Sørg heller for å si hva du føler. Men akkurat å si at du ikke vil ha noen andre, høres for meg litt kvelende ut. 

Sørg heller for å trygg ham, men ikke kvel han. 

Jeg har mine brudebilder i album i stuen. Jeg er forlengst over gode følelser knyttet til det. Men jeg kan vel ha minner for det, minner fra livet mitt. De står nå bare der. Nå kunne jeg godt ha kastet dem. Men kanskje når jeg blir 90 vil jeg se tilbake på livet mitt  og kanskje både gråte og le.

Han tok sikkert med seg andre ting da han flyttet inn til deg.

 

Vi har ikke flyttet sammen en gang. Men hvis vi skulle, hadde jeg virkelig ikke stusset over at han tok med seg en eske ev gamle brudebilder som han  sikkert lå inni et skap eller noe. Men hadde han sett på den hver uke hadde jeg nok reagert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler ofte at jeg bare er en slags selskapsdame-at jeg fyller et tomrom etter eksen hans. 
Jeg vil aldri bli som henne, men kun en god nr 2.

Noen som har vært borti det samme?

Nettopp derfor dater jeg aldri enker.

Anonymkode: a1817...086

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nettopp derfor dater jeg aldri enker.

Anonymkode: a1817...086

Hvorfor er det så viktig å være nr 1