Er det mye styr i barnefotballen med pappatrenere?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som går på fotball og det er konstante problemer på laget i forhold til pappatrenere. Mye av valgene som er gjort tidligere preger laget nå i ungdomsfotballen da det tidlig har vært tilgodesett egne barn i forhold til andre barn. Sønner av trenerne har også blitt små "mine trenere" og har fått en rolle i 1. laget som ikke er bra for de andre gutta da de får høye skuldre av å bli klaget på av disse.  

Det er favorisering av egne barn og deres venner og når det kommer til uttak til cuper og 1. lag så gjøres det på en måte som jeg nesten vil påstå er på grensen til utestengelse og alt annet enn hva man prøver å lære barna om samhold og felleskap. For de faste sønnene som alltid har vært best så er det ingen overraskelser de er selvfølgelig alltid inkludert uansett hvor dårlig de spiller, men for de andre gutta som strever etter å holde seg på 1. laget er det helt andre regler. De får beskjed gjennom spond om de er droppet fra en cup. Nå er de over i ungdomsfotball og laget ønsker å tiltrekke seg flere spillere og reklamerer for prøvespilling i diverse kanaler. Det er tydelig at for en del av gutta så er noen av plassene på 1. laget "utlyst" før de selv har fått beskjed om at de har fått "sparken". 

Er det vanlig at man behandler barn/ungdom på denne måten i fotballen rundt omkring i Norge? Vurderer å skifte klubb, men mange sier at det er slikt overalt og at det ikke hjelper. 

Anonymkode: 8e7a9...623

[AnonymBruker]

Helt vanlig, jenter 14, men hos oss begynte problemene da klubben overtok fra foreldrene. Barna det satses på er fornøyde, foreldrene også, så om man klager blir man sett på som bitter fordi barnet ikke har plass på førstelaget. 

Anonymkode: b2e01...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en sønn som går på fotball og det er konstante problemer på laget i forhold til pappatrenere. Mye av valgene som er gjort tidligere preger laget nå i ungdomsfotballen da det tidlig har vært tilgodesett egne barn i forhold til andre barn. Sønner av trenerne har også blitt små "mine trenere" og har fått en rolle i 1. laget som ikke er bra for de andre gutta da de får høye skuldre av å bli klaget på av disse.  

Det er favorisering av egne barn og deres venner og når det kommer til uttak til cuper og 1. lag så gjøres det på en måte som jeg nesten vil påstå er på grensen til utestengelse og alt annet enn hva man prøver å lære barna om samhold og felleskap. For de faste sønnene som alltid har vært best så er det ingen overraskelser de er selvfølgelig alltid inkludert uansett hvor dårlig de spiller, men for de andre gutta som strever etter å holde seg på 1. laget er det helt andre regler. De får beskjed gjennom spond om de er droppet fra en cup. Nå er de over i ungdomsfotball og laget ønsker å tiltrekke seg flere spillere og reklamerer for prøvespilling i diverse kanaler. Det er tydelig at for en del av gutta så er noen av plassene på 1. laget "utlyst" før de selv har fått beskjed om at de har fått "sparken". 

Er det vanlig at man behandler barn/ungdom på denne måten i fotballen rundt omkring i Norge? Vurderer å skifte klubb, men mange sier at det er slikt overalt og at det ikke hjelper. 

Anonymkode: 8e7a9...623

Jeg er pappatrener(eller lagleder da) for et G12 lag, og det er dessverre slik du skisserer i ungdomsfotballen. Kravene blir høyere, og de mest sosialt sterke gutta, som er venner med trenersønnene, har en kortere vei inn på 1.laget enn andre.

Min sønn har alltid vært blant de svakeste på laget, og har derfor ikke noe på et førstelag å gjøre. Men det er i hvertfall en av spillerene på B-laget som er bedre ferdighetsmessig enn flere av de på førstelaget. Dessverre har han en del sosiale utfordringer som gjør at trenerene ikke orker å ha han med på 1.laget.

Og det du skisserer med "minitrenere" og høye skuldre er noe som til en viss grad stemmer. Disse trenersønnene og deres venner er veldig kjapt ute med å kommentere hvor dårlige spillerne på 2.laget er. Jeg prøvde å ta det opp med de andre trenerne, og fikk til svar fra han ene(som er faren til en av guttene som klagde på de andre) at mange av de på 2.laget ikke har noe på en fotballbane å gjøre. MEN, da to av de beste gutta på 1.laget hadde kalt hans sønn dårlig, så ble det et kvarters møte med de to gutta om hvordan man snakker til lagkameratene sine.

På den annen side, uten pappatrenere hadde man aldri hatt noe lag gjennom barnefotballen i det hele tatt, så lenge den norske fotballmodellen er basert på frivillighet. Man kunne selvsagt hatt betalte klubbtrenere allerede fra 6-års alder, men det hadde ført til en kostnad som hadde gjort at veldig mange ikke hadde hatt råd til å delta på fotball. Foreldretrenere stiller imidlertid opp gratis i fritiden sin 2-3 ganger i uka, fordi de er engasjerte i å skape et fritidstilbud for sine barn og vennene deres.

Du eller din partner kunne jo stilt som trenere, så hadde dere også fått mer innflytelse på laguttak osv.

Anonymkode: 74e91...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er pappatrener(eller lagleder da) for et G12 lag, og det er dessverre slik du skisserer i ungdomsfotballen. Kravene blir høyere, og de mest sosialt sterke gutta, som er venner med trenersønnene, har en kortere vei inn på 1.laget enn andre.

Min sønn har alltid vært blant de svakeste på laget, og har derfor ikke noe på et førstelag å gjøre. Men det er i hvertfall en av spillerene på B-laget som er bedre ferdighetsmessig enn flere av de på førstelaget. Dessverre har han en del sosiale utfordringer som gjør at trenerene ikke orker å ha han med på 1.laget.

Og det du skisserer med "minitrenere" og høye skuldre er noe som til en viss grad stemmer. Disse trenersønnene og deres venner er veldig kjapt ute med å kommentere hvor dårlige spillerne på 2.laget er. Jeg prøvde å ta det opp med de andre trenerne, og fikk til svar fra han ene(som er faren til en av guttene som klagde på de andre) at mange av de på 2.laget ikke har noe på en fotballbane å gjøre. MEN, da to av de beste gutta på 1.laget hadde kalt hans sønn dårlig, så ble det et kvarters møte med de to gutta om hvordan man snakker til lagkameratene sine.

På den annen side, uten pappatrenere hadde man aldri hatt noe lag gjennom barnefotballen i det hele tatt, så lenge den norske fotballmodellen er basert på frivillighet. Man kunne selvsagt hatt betalte klubbtrenere allerede fra 6-års alder, men det hadde ført til en kostnad som hadde gjort at veldig mange ikke hadde hatt råd til å delta på fotball. Foreldretrenere stiller imidlertid opp gratis i fritiden sin 2-3 ganger i uka, fordi de er engasjerte i å skape et fritidstilbud for sine barn og vennene deres.

Du eller din partner kunne jo stilt som trenere, så hadde dere også fått mer innflytelse på laguttak osv.

Anonymkode: 74e91...eaa

Det er den evige «unnskyldningen» at pappatrenerne bruker mye tid og det gjør de virkelig også. Men det gir de ikke ryggen fri til å mele egen kake. Tror flere av de elsker å være det og var strategiske når gutta begynte ved 5/6 års alder. 
 

Hverken jeg eller partner har fotballkompetanse og kunne derfor ikke vært trenere. 
 

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Norge gjør det svakt i fotballen når det er sønnene til de strategiske fedrene som kommer seg frem selv om det finnes bedre spillere på laget. 

Anonymkode: 8e7a9...623

[AnonymBruker]

Synes det er mindre styr enn man kan tro. 

Jeg har selv vært håndballtrener 1-4 trinn og det er rett og slett bare oftere lettere å håndtere barn man kjenner godt og egne barn. Ofte er barna til trenere også engasjerte som spillere.  Hvor lett det er å få barna til å gjøre det du vil gjør noe med hvordan du ser på spillerne. Utadvendte og vokale barn gjør trening og kamp enklere (om de ikke bare klager) 

Jeg har to barn i ungdomsfotballen. En typisk 2. lagsspiller hvor alle kompisene spiller på 1. laget og det andre barnet er kaptein på sitt 1. lag.  Begge har hatt både foreldretrenere og ikke foreldretrenere (foreldre som assistenter)  Det ble litt bedre når den yngste fikk ikke-forelder som hovedtrener, og tre foreldre som assistenter. Det var kombinasjonen av NYE trenere med bedre kompetanse - både en forelder og trener utenfra. Men trener utenfra var veldig god venn med foreldretrenerne så i prinsipp ikke mye forskjell fra foreldretrenere.  Den rldste er tilbake med kun foreldretrenere etter et år med ekstern trener- det funket ikke. Kunne sjelden møte på bortekamper, hadde ikke så stort engasjement i det sosiale laget og dunes ikke han gjorde noen bedre valg med uttaket.   Nå er hovedtrener en pappa med både erfaring fra toppgotball og UEFA B.  Assistententrenernes barn er litt ymse.  En av de får nok prøve seg mer på 1. laget siden faren er trener, men når faren må kjøre 1 time en vei til kamp annrnhver uke så får han bli med. De tar ut opptil 16 spillere.  

Så må man tenke litt på reglene for flytting av spillere mellom 1. og 2. lag. Kun 5 (i vår krets) som får spille 2. lagskamp som spilte forrige 1. lagskamp.  

Så er det hva vi foreldre ser på som ferdigheter hos våre barn og hva utdannede trenere ser etter. Eksempel.  På barnet med foreldretreners lag har de månedsplan- så de vet hva som er fokus fra uke til uke og på kamper skal de øve dette. Du kan være teknisk god, men være taktisk håpløst og ikke få til det systemet som øves inn. Trenerne ser med andre ord ikke etter det vi ser etter.  Noen er skikkelig gode til å alltid være på rett sted og kan veie opp mye for manglende dribleferdigheter.  Så er det posisjon på banen. Enkelte posisjoner er det mange som vil ha og konkurransen om plassen er stor og er du ikke trygg i mange roller (eller er venstrebent) så må du i større grad misse 1. lagsksmper. Sønnens lag har backer på 1. laget som på papiret ikke ser så gode ut, men de har ingen konkurranse om plassene.  Så kommer sentral midtbane. Her kreves det mest, og er sannsynligvis her det er flest spillere som også på både 1. og 2. lag.   For at det ikke skal være ukult på 2. laget så får mange 1. lagsspillere prøve seg i nye roller på 2. laget for å bli mer allroundspillere. Midstopper får være litt offensiv midtbane/spiss, Spissen flyttes ned.   

Likevel, msnge foreldretrenere burde ikke bare gjort det enkelt for seg selv ved å prioritere egne barn, men vil ikke vi det som foreldre der vi klager på de som følger opp barna i timesvis (som vi ikke ser) at barna våre skal løftes frem.  Trenere bør likevel bli gjort bevisste på hvordan deres opptreden oppfattes.  God utdanning av trenere hjelper ofte et stykke på vei. UeFA B kurset har mye fokus på det relasjonelle og rollen som trener.

 

Anonymkode: 83d0b...53d

[AnonymBruker]

Dessverre veldig vanlig. Og sønnene deres oppfører seg som små drittunger og slipper unna alt. Får trumfet viljen hver gang og møter de motgang så er det «PAPPAAAAAAAAAAAAAAAAA» med en gang🙄

Av den grunn har vi droppet fotball. 

Anonymkode: f73a0...d0c

[AnonymBruker]

Opplever det ikke sånn her. Vi har 4 pappatrenere på G16. Ingen av deres sønner er på 1 laget. De er ikke gode nok og det ser de 

Anonymkode: c4b58...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Opplever det ikke sånn her. Vi har 4 pappatrenere på G16. Ingen av deres sønner er på 1 laget. De er ikke gode nok og det ser de 

Anonymkode: c4b58...68c

Da er dere heldige. 
 

Heldigvis finnes det andre idretter enn fotball her vi bor. I laget som barnet mitt var på, var barna til treneren desidert den dårligste men blir prioritert hver gang. Det er vel fordelen med å være trener da. 
 

Vi foreldre bidrar også like mye ved å tilrettelegge og rydde både før og etter trening. 

Anonymkode: f73a0...d0c

[Noldus]

Er dette noe det går an å ta opp med klubben kanskje?

vår klubb har fokus på «likt for alle» prinsippet for de små, her er de ganske strenge på like mye spilletid for alle. De med god innsats «premieres» gjerne med en ekstra kamp eller to dersom det er mye frafall til en kamp.

I ungdomsfotball så er det selvsagt mer fokus på innsats og ferdighet, men det skal ikke være gitt en plass på et lage bare pga foreldre..