Begynner å mislike babytiden

[Vetikkehelt]

Les den som vil, jeg må bare få luftet tankene mine. 

Kjenner jeg begynner å mislike babyperioden, og jeg blir utrolig lei meg over at alle disse ukene har gått til så mye frustrasjon og tårer. 
Baby snart 13 uker har så og si ikke sovd siden han var et par uker gammel. Han får kun mme. 
Dagen og natten ser slik ut:
baby sovner kl. 21.00, sover til 00.30. Får da mat og sovner aldri igjen. Ligger bare å bytter på å sovne og kave. Konstant, til det har gått såpass lang tid at han blir sulten igjen. Som regel til kl 3-4. Får da mat igjen. Sovner ikke da heller, ligger bare å kaver. Står opp med han i 6 tiden. 
Han får mat ca. hver 3. time. Han gråter mye, klarer ikke å finne roen så det blir ikke mye søvn på dagtid heller. En halvtime her og der. Kan kun sove på oss eller i vogna (som må trilles, ute).
Han har stramt tungebånd, svelger mye luft (mister vakuum på flasken ca. hvert 4. sug) og har mye vondt. Vrir seg i smerte både på dag og natt. Måtte slutte å amme pga jeg fikk brystbetennelse ukentlig den første måneden pga. dårlig sugetak. Ble ikke hørt på verken barsel, lege, helsestasjon, ingenting. Var hos privat spesialist som mente at tungebåndet MÅ klippes. Venter nå på å få klippet privat. Håper det hjelper. 

Føler jeg har prøvd alt. Passer på at han er ordentlig mett. Minifom, semper, svøping, white noise, samsoving, egen seng, optimale søvnforhold (ok temp etc.), bæresjal, bæresele, babytroll. Har prøvd å bytte erstatning, tror jeg har prøvd det meste. En periode med melkefritt, ingen forskjell.

 Han er en gutt som krever mye nærhet, og han gråter så fort vi setter oss ned i sofaen. Vi MÅ gå rundt med han, da kikker han overalt rundt seg. Virker som han liksom må oppleve noe, se noe, eller bare gjøre et eller annet hele tiden. Går liksom ikke an å sitte i sofaen å slappe litt av🫣

Det er altså mye våkentid, og jeg får ikke gjort stort. Vil ikke være så mye sosial, da min baby kaver og sutrer så mye. Det har blitt til at jeg som regel triller dagen lang slik at han får søvn. Søvn skal visst avle søvn, stemmer ikke i vårt tilfelle da han ikke finner roen. 

Nå går jeg hver dag og gleder meg til helgen kommer da far kan avlaste meg på natten. Ellers får jeg bare de timene med søvn fra han sovner av utmattelse kl. 21.00 hver kveld.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Kjenner jeg blir mer og mer nedstemt, og jeg klarer snart ikke mer. Det var ikke sånn her jeg så for meg babytiden skulle bli, har blitt en helt apatisk person. Er konstant dårlig humør mot samboeren min og det begynner å tære på. 

Kjenner jeg blir irritert over alle som legger ut hvor mye babyen sover på både natt og dag. Ja, ikkesant. jeg blir irritert! misunnelig. Kjenner også en frustrasjon over helsevesenet at ikke de tok tak når jeg prøvde å få hjelp med ammingen. Og at gangene jeg påpekte tungebåndet har det bare blitt avfeid. De ukene jeg ammet var de beste (selv om jeg vred meg av smerte pga. betennelsene). Gutten sov som en STEIN og det samme gjorde jeg.
 

Og ja, det blir sikkert bedre som alle sier. Men akkurat nå føles det ganske håpløst. 
Håper det hjelper å få det hersens tungebåndet klipt. 
 

Er det sånn her for alle? Er det bare sånn det er å få baby? 

Endret 2. september 2023 av Vetikkehelt
Glemte å legge til noe vesentlig.

[Vetikkehelt]

Må også legge til at jeg har en veldig sterk og nydelig gutt, som utvikler seg raskt. Har begynt å rulle, smiler og ler mye innimellom all gråtingen. Så det er mange høydepunkter i løpet av en dag som får meg gjennom! 

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke sånn for alle. Noen har det dritlett i forhold til slik du har det. Det er fullt lov å være misunnelig og frustrert over at man ikke har den koooselige idylliske permisjonen som tilsynelatende alle andre har. Og ikke minst, man skal ikke få så dårlig hjelp fra helsevesenet. Det er ikke ok!

Håper klipping hjelper dere! 

Anonymkode: f5fc8...1e6

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er sliten! Og nei, de fleste har det ikke sånn, selv om det heller ikke er uvanlig. Hjelper ikke samboeren din deg på natt, sånn at du får sovet også? Selv om du er i permisjon og han jobber, så må han la deg sove noen netter også, spesielt i helgene, så du får hentet deg inn. 

Håper det hjelper å klippe tungebåndet, og om ikke, så vil det nok bedres med tid og stunder (selv om det er liten trøst her og nå). Men du har min fulle sympati og forståelse for at du sliter ♥️

Anonymkode: 20612...732

[AnonymBruker]

Stakkars lille gutt, håper han får det bedre og at han får nødvendig helsehjelp! 🧡

Anonymkode: fff8d...ff0

[AnonymBruker]

Uff, skjønner det er kjipt. Her hadde vi også ei slitsom barseltid…men ungen er nå fire år og livet har gått videre som vanlig. En fattig trøst altså, men det går over.

Anonymkode: fa761...d70

[AnonymBruker]

Oi, jeg har ei nydelig jente som har vært så enkel å ha med å gjøre. Jeg synes synd på deg med den gutten der. Håper det blir bedre

Anonymkode: ccd32...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oi, jeg har ei nydelig jente som har vært så enkel å ha med å gjøre. Jeg synes synd på deg med den gutten der. Håper det blir bedre

Anonymkode: ccd32...b32

Hallo😆 Har ikke noe med kjønn å gjøre. 

Anonymkode: f5fc8...1e6

[AnonymBruker]

Nei, alle har det ikke sånn. Babyen din har en supermamma! Og dårlig ammehjelp er en skam. Jeg er evig takknemlig for ammehjelpen vi fikk på barselhotellet, for har skjønt at det ikke er en selvfølge. Jeg vet ikke så mye mer å si enn at det går over, og du er en ekte helt❤️

Anonymkode: e61d0...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oi, jeg har ei nydelig jente som har vært så enkel å ha med å gjøre. Jeg synes synd på deg med den gutten der. Håper det blir bedre

Anonymkode: ccd32...b32

Jeg synes synd på jenta di med den moren der. Håper du bli bedre

Anonymkode: e61d0...e20

[AnonymBruker]

Heier på deg. Ikke følg de perfekte babygreiene på insta, du føler deg bare mer crap. Jeg måtte også kutte ut hun ene i barselgruppa pga hun hadde en baby som hun bare kunne legge fra seg. Jeg orka ikke å få det gnidd inn. Vil også si at det blir bedre, jeg lover ❤️ 

Anonymkode: 84ad6...461

[Gjest Chicchi]

Kjære deg, jeg kjenner meg så fryktelig igjen. Jeg har mer eller mindre fortrengt det første året med baby. Det var så himla mye som var dritt. Jeg har dessverre ingen råd, bare enormt mye sympati.

Min unge nektet å la oss sitte også. Opp og rundt og gå, slik at hun fikk sett seg rundt. Jeg kunne trille vognen fire timer i strekk, for da visste jeg at hun sov. 
 

Mener å huske at det kom er periode rundt 4 mnd alder hvor det ble litt bedre. Så ble det verre, så ble det bedre, så ble det verre.

Jeg måtte ta avstand fra venner med babyer som sov om natten eller som kunne sitte på kafe med en blidfis i favnen. 
 

Jeg angrer enormt mye på at jeg ikke skaffet hjelp mot PPD. Det er ikke sikkert du har det, men det kan gjøre godt å prate med noen om hvor vanskelig det er. 
Og kanskje prate med far om han kan hjelpe til om natten i ukedagene også? Skjønner at han må jobbe, men ingen tjener på at du er utmattet.

[AnonymBruker]

Har dere sjekka ut om han har laktoseintoleranse?

 

 

Anonymkode: b3d05...a54

[AnonymBruker]

Jeg husker knapt noe godt fra permisjonen. Bare stress med unge som trivdes helt strålende uten å sove dvs veldig intense dager, og dyp ensomhet (koronapermisjon). Var helt fantastisk å komme tilbake i jobb. 

Mitt beste tips er egentlig å slutte og jage søvnen, og heller reise ut på ting. Trill i byen, på kjøpesenter, flytt baby i sittedel slik at verden blir mer interessant...

Anonymkode: 3c6e3...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg husker knapt noe godt fra permisjonen. Bare stress med unge som trivdes helt strålende uten å sove dvs veldig intense dager, og dyp ensomhet (koronapermisjon). Var helt fantastisk å komme tilbake i jobb. 

Mitt beste tips er egentlig å slutte og jage søvnen, og heller reise ut på ting. Trill i byen, på kjøpesenter, flytt baby i sittedel slik at verden blir mer interessant...

Anonymkode: 3c6e3...9e9

Kan man flytte en på 13 uker over i sittedel da?

Anonymkode: f6ab4...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan man flytte en på 13 uker over i sittedel da?

Anonymkode: f6ab4...048

Tror min var 17 uker da jeg byttet til sittedelen. 13 er kanskje litt tidlig, men kan være verdt et forsøk om ikke så lenge for å se om det gir bedre dager. Jeg fikk ikke en rolig sovebaby av å bytte, men det ble mindre skriking i vogn, og det gjorde dagene litt lettere. 

Anonymkode: e61d0...e20

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Blir bare ett barn her, for noe så grusomt som de første 3 månedene opplever jeg aldri igjen. Det var definisjon på tortur. Selve paradokset er hvor mye myndighetene vektla det psykiske under pandemien, og det ble satt inn ekstra psykolger i kommunen, og det var ikke måte på hvor beklagelig det var at folk ble sittende så mye inne. Hva med barselkvinnen?

Selv hadde jeg ammeproblemer, syk bebis på nyfødintensiv, oppfølging i etterkant, matet med kopp og skje, pumpet, sov lite og barnet gråt hele tiden. Jeg husker jeg spiste smertestillende hver dag, kastet ting i gulvet i rent raseri fordi jeg var vrak. Jeg tisset på meg fordi jeg ikke kom meg på do. Og det vetste av alt i dette helvete var at de jeg trodde var glade i meg ikke stilte opp i det hele tatt. Der fikk jeg en a-ha opplevelse. Mannen klagde over at jeg var sur og gretten og sa at han også sov lite fordi han våknet når jeg måtte mate baby. Jeg stod for koppmating, pumpingen og blanding av morsmelkerstatning hver eneste natt og sov til tider mellom 1 og 3 timer. Vi begynte å dele nettene etter trussel fra min side, og det ble 4 timer på hver. 

Fikk ikke vært ute på noe. Pumping, betennelser, vondt etter svangerskap, ekstremgulp, sterlisering av utstyr og flasker og en baby som skrek mye, migrene. Det var et mareritt.

Ikke ment å " overgå" noen, men dette er fir å vise at ikke alle har det rosenrødt, og jeg ble veldig irritert på alle som sa jeg skulle nyte tiden.

Anonymkode: 62514...6fa

[AnonymBruker]

Den nyfødt tiden (frem til 5-6 mnd) kan folk få gratis av meg. Jeg fikk fødselsdepresjon med angst, klarte rett og slett ikke å ta med baby på noe annet enn helsestasjonen og rett hjem grunnet en helt lammende frykt (uten at jeg klarte å sette fingeren på hva jeg fikk så panikk for). Kan nesten ikke huske de 2 første månedene fordi jeg hadde det så jævlig. Nå som hu er større og krabber så er ting mye bedre siden hun kan utforske som hun vil. Begynner endelig å kjenne på at jeg liker mammarollen. 

Anonymkode: d3166...06c

[AnonymBruker]

Vi hadde det ganske likt med førstemann som var 10 uker prematur og de første seks månedene var et søvnløst jag etter å få ham opp i vekt. Det er dritslitsomt men det kommer til å bli bedre.

Vi har senere fått to til som var dritenkle så dere har fått en ordentlig tøff jobb i noen måneder men det betyr ikke at en til vil bli lik eller at det kommer til å fortsette å være så tøft.

Anonymkode: 9194f...1be

[Rakel86]

Hei på deg💝❤️Har ikke så veldig mange råd å komme med annet enn å si at jeg forstår deg💞💞Hadde det sånn med mine to, er en grunn for at det "kun" ble to😅Men en ting som var lifesaver for meg med sistemann var moonboon faktisk, det er det aller beste jeg har investert i👍👍Du kan prøve å leie først for å se om det hjelper deg. Vi leide moonboon på finn, det er det beste vi gjorde gjennom babyperioden. Bare et tips som er verdt å prøve🌺