Hvordan forholde seg til deprimert familiemedlem

[AnonymBruker]

Jeg har et nært familiemedlem som har utviklet en depresjon (godt utredet, så det er ingenting fysisk galt). Denne personen vedkjenner seg ikke å være deprimert, og uttrykker at det er alle andre det er noe feil med. Uten at jeg kan så mye om depresjon, virker det tydelig på meg at det er depresjon er riktig forståelse. Han har mistet interessen for ting han likte før, er negativ til alt, sover mye, orker ingenting, ser mørkt på framtida etc. Alt initiativ er borte. Jeg merker at mange begynner å trekke seg unna fordi han er så negativ og tafatt (sikkert feil ord å bruke, men det er sånn det kan oppfattes av andre iallefall) og jeg har lyst til å hjelpe, men vet ikke hvordan. Når vi snakker sammen, blir det lett et veldig negativt fokus på absolutt alt. Bør jeg da la personen snakke ut eller er det ok å si at jeg ønsker å snakke om noe annet enn alt som er feil, og være tydelig på at jeg synes personen skal prøve å komme mer i aktivitet og foreslå noe vi kan gjøre sammen? Jeg har selvfølgelig foreslått ting å gjøre, men så langt har jeg akseptert at han ikke orker. Jeg tror det ville vært fint om han ble med på noe selv om det kan være tungt, men til dere som har vært deprimert; Ville det vært til hjelp om noen var litt tydelige og strenge med dere og ikke bare fulgte dere i alt som var tungt? Om dere forstår hva jeg mener…

Anonymkode: c4c8d...a6f

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Men depresjoner går jo som oftes over. Bare vær deg selv, og ligg litt lavt. Ikke press han opp i et hjørne. Men det er jo vanskelig når vedkommende ikke ser det selv. 

Anonymkode: 69f55...da7

[AnonymBruker]

Ikke fortell en deprimert at man bør gjøre ditt eller datt, man er ikke alltid der, og det kan faktisk gjøre ting verre. Man må komme seg opp til et nivå der man orker ting. En depresjon har flere stadier og de bør følges.

Hadde ikke hjulpet meg noenting om samboeren min sa at jeg hadde hatt godt av det ene eller andre. Jeg tør det jeg klarer i følge hvor jeg er. Jeg er på vei oppover og da kan jeg gjøre små ting. De tre mnd som har vært har jeg holdt seng for det meste. 

Anonymkode: 8ae86...7b9

[AnonymBruker]

Ja, det er vanskelig, og jeg ser jo at mange trekker seg unna pga denne personens utrolig negative holdninger og manglende initiativ. Ingen orker å være sammen med en person som bare ser det negative til alt, Det er derfor jeg lurer på om jeg kan være litt tydelig på at jeg ikke vil snakke om bare alt som er negativt og at jeg ønsker at vi finner på noe sammen istedenfor å bare sitte inne. Jeg tror han ville hatt godt av det, og så lenge han ikke får annen behandling, håper jeg det kan være med på å bryte et mønster. 

Anonymkode: c4c8d...a6f

[AnonymBruker]

Be han med på ting (middag, filmkveld, kino, gå en liten tur, spille spill o.l.), men la han være alene litt også. Oppfør dere helt normalt og ikke fortell han hva han burde og ikke burde gjøre. Og så må dere tåle at han er mer sur og negativ enn vanlig, for livet føles virkelig trist og mørkt når man er deprimert. Ikke ta noe av det han sier som fornærmelser eller at dere har gjort noe galt. Hvis han vil snakke om hvordan han føler seg, så lytt og vær medfølende istedet for å prøve å komme med gode råd. Still gjerne spørsmål så han får satt ord på hvordan han har det, men ikke prøv å gi han svarene på problemene hans.

Dette går mest sannsynlig over etterhvert, så bare vær der for ham og la han vite at dere er der uansett om han har en ekstra dårlig dag og er i dårlig humør.

Anonymkode: 256a8...5fa

[Helene1982]

Når jeg leser tråden, blir jeg trist, og det er fordi jeg er enig i at det ikke finnes tilstrekkelig hjelp for psykisk syke. Det burde selvsagt vært det samme som at du hadde sagt til ham at han burde få sjekket ut kulen han hadde på halsen, men når det er snakk om psykisk helse forventes det at de pårørende er behandlere, som de ikke har kompetanse til. Jeg er pårørende, og har sett at systemet ikke fungerer. Man får ikke hjelp før men er i fare for å ta eget liv eller andres. Likevel er mitt råd å be ham om å kontakte fastlegen for å få terapi eller medisiner, eller hva enn han trenger. Du er ikke helsepersonell, og kan ikke være annet enn en god venn. Det du kan gjøre er å støtte ham og mase for ham. De som maser mest får mest hjelp. Det er ikke rettferdig. men effektivt. Mas på ham til å kontakte legen og få terapi. Begynn der. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (10 minutter siden):

Når jeg leser tråden, blir jeg trist, og det er fordi jeg er enig i at det ikke finnes tilstrekkelig hjelp for psykisk syke. Det burde selvsagt vært det samme som at du hadde sagt til ham at han burde få sjekket ut kulen han hadde på halsen, men når det er snakk om psykisk helse forventes det at de pårørende er behandlere, som de ikke har kompetanse til. Jeg er pårørende, og har sett at systemet ikke fungerer. Man får ikke hjelp før men er i fare for å ta eget liv eller andres. Likevel er mitt råd å be ham om å kontakte fastlegen for å få terapi eller medisiner, eller hva enn han trenger. Du er ikke helsepersonell, og kan ikke være annet enn en god venn. Det du kan gjøre er å støtte ham og mase for ham. De som maser mest får mest hjelp. Det er ikke rettferdig. men effektivt. Mas på ham til å kontakte legen og få terapi. Begynn der. Lykke til ❤️

Jeg er en av de som har fått og får mye oppfølging av helsevesenet. 

Ts skriver om noen som ikke vil ha hjelp, et sted de fleste av oss som er psyke har vært, ingen som nevner et helsevesen som ikke stiller opp.

 

Anonymkode: 8ae86...7b9

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (18 minutter siden):

Når jeg leser tråden, blir jeg trist, og det er fordi jeg er enig i at det ikke finnes tilstrekkelig hjelp for psykisk syke. Det burde selvsagt vært det samme som at du hadde sagt til ham at han burde få sjekket ut kulen han hadde på halsen, men når det er snakk om psykisk helse forventes det at de pårørende er behandlere, som de ikke har kompetanse til. Jeg er pårørende, og har sett at systemet ikke fungerer. Man får ikke hjelp før men er i fare for å ta eget liv eller andres. Likevel er mitt råd å be ham om å kontakte fastlegen for å få terapi eller medisiner, eller hva enn han trenger. Du er ikke helsepersonell, og kan ikke være annet enn en god venn. Det du kan gjøre er å støtte ham og mase for ham. De som maser mest får mest hjelp. Det er ikke rettferdig. men effektivt. Mas på ham til å kontakte legen og få terapi. Begynn der. Lykke til ❤️

Det er ikke mangel på hjelp som er problemet, men det at personen selv ikke ønsker å ta imot fordi han mener det er alle andre som er problemet og dermed ikke noe vits i at han selv går i behandling.

Anonymkode: c4c8d...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Be han med på ting (middag, filmkveld, kino, gå en liten tur, spille spill o.l.), men la han være alene litt også. Oppfør dere helt normalt og ikke fortell han hva han burde og ikke burde gjøre. Og så må dere tåle at han er mer sur og negativ enn vanlig, for livet føles virkelig trist og mørkt når man er deprimert. Ikke ta noe av det han sier som fornærmelser eller at dere har gjort noe galt. Hvis han vil snakke om hvordan han føler seg, så lytt og vær medfølende istedet for å prøve å komme med gode råd. Still gjerne spørsmål så han får satt ord på hvordan han har det, men ikke prøv å gi han svarene på problemene hans.

Dette går mest sannsynlig over etterhvert, så bare vær der for ham og la han vite at dere er der uansett om han har en ekstra dårlig dag og er i dårlig humør.

Anonymkode: 256a8...5fa

Det er vel noe sånt jeg prøver. Jeg tar ikke hans uttalelser som en fornærmelse, siden jeg helt klart tenker det handler om en depresjon. Men de som ikke vet hvordan det står til, ser bare en sur, negativ person som trekker ned stemningen uansett hvem han møter og hvor han er, så det kan godt hende han brenner en del broer i den e perioden. Jeg tror de fleste ville hatt forståelse dersom han hadde sagt at han hadde det tungt og følte seg langt nede, men han har ikke denne forståelsen selv, og da blir det vanskeligere for andre å ha forståelse også.

Anonymkode: c4c8d...a6f