Gå til innhold

Angriper jeg dette helt feil? Svigers.


Anbefalte innlegg

Skrevet

La meg bare si, at hvis jeg ender opp med å behandle mine barn så ulikt som svigers gjør, så skyt meg.

Min mann er dritten i midten. Og min svigermor har flere ganger sagt til meg at han skulle vært jente, og hvis han hadde vært jente så hadde ikke min manns søster vært her nå. Altså var ikke min mann god nok. Og det har hun fortsatt å vise gjennom ulike handlinger. 

Blant annet bestemte de seg for å flytte nærmere oss under pandemien. De var tydelige på at årsaken til det var at de ikke hadde råd til å flytte nærmere min manns søsken som bor på Østlandet. 

Vi har stilt opp som bare det, når de av ulike grunner har hatt behov for det. De har en sjelden gang stilt opp som barnevakt. Vi tar initiativ til middager sammen og andre aktiviteter. 

Min mann fikk ikke gave til 40årsdagen og fikk når vi giftet oss. De bare klager over ham, mens hans søsken får lovord og gaver så det holder. 

Nå er jeg så sliten av at han nedprioriteres og har derfor valgt å ikke prioritere ham. Min mann vet ikke at det er et bevisst valgt fra min side å ikke ta så mye kontakt med dem. 

Burde jeg snakket med dem på min manns vegne? Ser for meg at de aldri i verden ville klart å reflektere rundt dette selv? Har derfor tenkt at det er bedre å bare fase de ut. 

Anonymkode: fd3b4...815

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er jeg så sliten av at han nedprioriteres og har derfor valgt å ikke prioritere ham.

Anonymkode: fd3b4...815

???

Anonymkode: e1a1c...b45

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

???

Anonymkode: e1a1c...b45

Hun mente sikker dem…håper jeg 😂

Anonymkode: fadeb...067

  • Liker 8
Gjest theTitanic
Skrevet

Ja det syntes jeg du kan. De vil nok bli sure, men dette kan få to utfall; 1) de blir sure, de eier ikke samvittighet og omtanke for han, avfeier deg og kutter kontakten. 2) de blir sure, men det går over og de innser hva de har gjort og prøvet å gjøre det riktige. 

Skrevet

Har ei venninne som har hatt det noenlunde likt, men egentlig mye verre. Det nytter ikke å si noe, foreldrene kommer aldri til å ville innse dette selv. De har nemlig aldri gjort noe galt. 

Anonymkode: e9f37...e75

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

???

Anonymkode: e1a1c...b45

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun mente sikker dem…håper jeg 😂

Anonymkode: fadeb...067

Dem ja, selvfølgelig. Jeg tar ikke lenger initiativ. 

Anonymkode: fd3b4...815

Skrevet
theTitanic skrev (11 minutter siden):

Ja det syntes jeg du kan. De vil nok bli sure, men dette kan få to utfall; 1) de blir sure, de eier ikke samvittighet og omtanke for han, avfeier deg og kutter kontakten. 2) de blir sure, men det går over og de innser hva de har gjort og prøvet å gjøre det riktige. 

De har nemlig begynt å klage til mannen min om at vi ikke kommer bort nok (De bor altså 2 minutter unna). Han har sagt at ting går i ett, og de også gjerne kan ta litt initiativ. 

Anonymkode: fd3b4...815

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De har nemlig begynt å klage til mannen min om at vi ikke kommer bort nok (De bor altså 2 minutter unna). Han har sagt at ting går i ett, og de også gjerne kan ta litt initiativ. 

Anonymkode: fd3b4...815

Jeg hadde latt han styre dette. Han gidder tydeligvis ikke invitere de selv og da trenger ikke du gjøre det heller. 
 

Har han sagt at han ikke orker å stå i klagingen? 

Anonymkode: 221ea...990

  • Liker 4
Skrevet

Det er helt greit å ikke prioritere de for å få de litt på avstand .Men ikke lag noen sak av det, for jeg tviler på at dine svigers har selvinnsikt på dette & da blir det bare bråk. Og da bråk som vil være energitappende uten at det kommer noe godt ut av det. 

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har det verre enn det med svigers. Har innfunnet meg med situasjonen. De er vel i graven snart. 🎉🏆🎂

Anonymkode: 14f2d...4f4

Skrevet
On 9/1/2023 at 8:33 PM, AnonymBruker said:

Dem ja, selvfølgelig. Jeg tar ikke lenger initiativ. 

Anonymkode: fd3b4...815

Ok. Hold på med det. Hva er problemet? 

 

Anonymkode: e1a1c...b45

Skrevet

Du må la det ligge. Det kommer ikke til å ende bra hvis du blander deg.

Trekk heller unna. 

❤️❤️❤️

Anonymkode: 59653...dde

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du må la det ligge. Det kommer ikke til å ende bra hvis du blander deg.

Trekk heller unna. 

❤️❤️❤️

Anonymkode: 59653...dde

Nei, det gjør kanskje ikke det. Sikkert best å la det være. Blir bare så provosert, men kommer sikkert til å angre noe sykt hvis jeg reagerer så sterkt at ungene mister besteforeldrene, som de tross alt er så glad i. 

Anonymkode: fd3b4...815

Skrevet

Jeg ser ikke problemet. Det er alltid enklest hvis man tar ansvaret for kontakt med hver sin familie, altså at du overlater ansvaret for kontakten til mannen din. Så kan han tilpasse det til hva han synes er passe mengde kontakt.

Skrevet

Jeg ville sikkert ha sagt noe, jeg ville ikke klart å la være, men om det er lurt er en annen sak. Hva ville din mann sagt om du sa noe? Hadde han syns det var greit, eller dumt?

Jeg ville heller vurdert å flytte, jeg skjønner ikke helt hvorfor de flyttet nærmere dere?

Anonymkode: a52aa...463

  • Liker 1
Skrevet

Fokuser på dine nærmeste. Min kjæreste foreldre er også egoistiske og kjølige, og har ødelagt mye for barna deres. Det er ikke lett men vi kan i det minste gi kjærlighet til mannen. 

Anonymkode: a7684...f8a

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville sikkert ha sagt noe, jeg ville ikke klart å la være, men om det er lurt er en annen sak. Hva ville din mann sagt om du sa noe? Hadde han syns det var greit, eller dumt?

Jeg ville heller vurdert å flytte, jeg skjønner ikke helt hvorfor de flyttet nærmere dere?

Anonymkode: a52aa...463

Han trenger noen som stiller opp for seg, han har nemlig hele litt liv vært nedprioritert og har hele sitt liv hatt et behov for å være usynlig. 

Han har ikke sagt noe om det selv, før jeg har undret meg nå de siste årene. Det har blitt så veldig veldig tydelig etter at de flyttet hit: 

Hvem som blir prioritert, hvem som blir foretrukket. Han lager middag til sine foreldre hver eneste uke. Stiller opp med husvære når de andre er på besøk. Men hvis hans søsken er hjemme og de for eksempel lager en del av middagen i svigers hus og han lager middag her hjemme - så er det de andre som får skryt fordi de tar "sin del" av oppvasken tilbake til svigers hus sånn at de ikke blir vasket i dette huset. Og det vil hun passe på å poengtere i det vide og det brede. Hvor deilig det måtte være for min mann å slippe å ta den oppvasken, for den var jo enorm og de andre er sååå flinke som tok den lasagneforma hjem igjen for å vaske den.

Jeg kjenner på en enorm frustrasjon over denne forskjellsbehandlingen, og all denne indirekte nedrakkingen av min mann. Når hun nå fylte 70, så lagde han kake til henne. Vet du hva hun sa? "Dette er første gang du lager kake til meg". Ikke takk. 

Anonymkode: fd3b4...815

Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

Han trenger noen som stiller opp for seg,

Anonymkode: fd3b4...815

Det høres faktisk mer ut som at han trenger å lære å stå opp for seg selv. 

 

Anonymkode: e1a1c...b45

Skrevet

Kanskje han liker følelsen avå ta seg av og stille opp for sine foreldre? Du må jo spørre ham, ikke bare anta på hans vegne.

Istedet for å ta en prat med svigers, så hadde jeg løst det der og da i situasjonen.

"Og ikke minst takk til Arne, som har laget mat til alle og siden hele oppvasken! Ikke sant, svigermor?"

"Arne har gjort seg stor flid med å lage hjemmebakt kake til deg - jeg tror kanskje ordet du leter etter er takk?"

Anonymkode: 10fbe...2f8

  • Nyttig 2
Skrevet

Hva sier mannen din? Ønsker han i det hele tatt kontakt?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...