Flaut å være tjukk

[AnonymBruker]

Jeg innså plutselig i sommer at jeg har blitt tjukk (i fedme-kategorien på bmi-skalaen) etter en lengre periode med psykiske problemer og overspising. Nå jobber jeg med å gå ned i vekt, men jeg synes det er så flaut å være tjukk. Hvordan kan jeg akseptere meg selv sånn som jeg er? 

Anonymkode: d3fb6...515

[Gamerface]

Vær stolt over at du jobber med saken! 🙂

[AnonymBruker]

Gamerface skrev (2 minutter siden):

Vær stolt over at du jobber med saken! 🙂

Ja, men det syns jo ikke… 

Anonymkode: d3fb6...515

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg kjempegodt! Du jobber med saken som du sier, og trenger ikke akseptere dette om du ikke ønsker det. Det skal ikke være press om kroppspositivisme bare fordi man er tykk.

Anonymkode: bc906...2d8

[AnonymBruker]

Ikke noe å være flau over. De fleste er mest opptatt av seg selv og tenker nok ikke så mye over det. 

Anonymkode: 9b45b...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, men det syns jo ikke… 

Anonymkode: d3fb6...515

Det spiller ingen rolle om det ikke har manifisert seg fysisk enda. Du er jo i gang! 
"Nå tar jeg bedre og bedre valg for meg selv. Jeg spiser mer mat som er sunt, og jeg jobber mot å få bedre helse og en kropp jeg trives med". 

Og jeg kan ikke få sagt dette nok: ikke sult deg selv! Du skal finne en god balanse, du skal være mett, du skal spise næringsrikt og balansert. Være i aktivitet som er realistisk for deg. Så kommer resultatene. Ikke bli besatt av å veie deg. 
 

Anonymkode: 39201...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg innså plutselig i sommer at jeg har blitt tjukk (i fedme-kategorien på bmi-skalaen) etter en lengre periode med psykiske problemer og overspising. Nå jobber jeg med å gå ned i vekt, men jeg synes det er så flaut å være tjukk. Hvordan kan jeg akseptere meg selv sånn som jeg er? 

Anonymkode: d3fb6...515

Du aksepterer deg selv ved å innse at du er både snill, raus og en person som ikke tenker stygge ting om andres kropper, uavhengig av størrelse eller skavanker. Og så er det ingen grunn for at du skal være mer slem og fordømmende mot deg selv enn du er mot andre. Du er der du er på grunn av ekte helseproblemer, og ikke fordi du er dum eller lat.

Anonymkode: f7247...485

[AnonymBruker]

Som naturlig tynn føler jeg meg ulekker og flau over min kropp som overvektig. Bare lyst å skrike at det er pga jeg går på en medisin som.øker matlysten og at jeg ikke klarer å la være med og dytte trynet fult av mat døgnet rundt. Jeg skjemmes rett og slett.

Anonymkode: a2c8a...b14

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg innså plutselig i sommer at jeg har blitt tjukk (i fedme-kategorien på bmi-skalaen) etter en lengre periode med psykiske problemer og overspising. Nå jobber jeg med å gå ned i vekt, men jeg synes det er så flaut å være tjukk. Hvordan kan jeg akseptere meg selv sånn som jeg er? 

Anonymkode: d3fb6...515

Fordi du er virkelighetsorientert. Jobb heller med vekta enn å prøve å forsvare vekta. 

Anonymkode: ebfe4...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Du aksepterer deg selv ved å innse at du er både snill, raus og en person som ikke tenker stygge ting om andres kropper, uavhengig av størrelse eller skavanker. Og så er det ingen grunn for at du skal være mer slem og fordømmende mot deg selv enn du er mot andre. Du er der du er på grunn av ekte helseproblemer, og ikke fordi du er dum eller lat.

Anonymkode: f7247...485

Det var fint sagt ♥️

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Fordi du er virkelighetsorientert. Jobb heller med vekta enn å prøve å forsvare vekta. 

Anonymkode: ebfe4...799

Jeg prøver ikke å forsvare vekta, men jeg ønsker å være glad i meg selv uansett størrelse. Livet skjer, om det er sykdom, medisiner eller noe annet. Det er ikke kjekt å gå rundt å være flau over sin egen kropp. 

Anonymkode: d3fb6...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg innså plutselig i sommer at jeg har blitt tjukk (i fedme-kategorien på bmi-skalaen) etter en lengre periode med psykiske problemer og overspising. Nå jobber jeg med å gå ned i vekt, men jeg synes det er så flaut å være tjukk. Hvordan kan jeg akseptere meg selv sånn som jeg er? 

Anonymkode: d3fb6...515

Har da vært flaut å være feit i minst 50år nå. Så vi er utrolig mange som har kjent på dette.

Anonymkode: bd0d9...f02

[AnonymBruker]

Trøst deg med at det er få som tenker så mye på hvordan andre ser ut, vekt osv. 

Min aller beste venninne er overvektig, og har vært på et rehab senter for å få starthjelp til mat og trening. 
Jeg heier på henne! 
Har aldri tenkt over at hun er stor, er mest opptatt av hvor snill og klok hun er. Hun er min beste støttespiller i livet. 
Jeg selv er normalvektig, og har mine ting. 
Vær stolt av den du er! 

Anonymkode: 245c4...c79

[AnonymBruker]

Du skal ikke akseptere deg selv "sånn du er", det er hele poenget i en holdning som kan skape varig endring. Det er lov å være skuffet og lei over at man lot det gå så langt, og det er lov å tenke at "jeg nekter å akseptere at kroppen min har fedme". Det betyr ikke at man hater seg selv, men at man elsker seg selv nok til å gjøre den vanskelige jobben med å gå ned til en sunnere vekt. 

Anonymkode: 52a45...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skal ikke akseptere deg selv "sånn du er", det er hele poenget i en holdning som kan skape varig endring. Det er lov å være skuffet og lei over at man lot det gå så langt, og det er lov å tenke at "jeg nekter å akseptere at kroppen min har fedme". Det betyr ikke at man hater seg selv, men at man elsker seg selv nok til å gjøre den vanskelige jobben med å gå ned til en sunnere vekt. 

Anonymkode: 52a45...a6c

Akkurat dette tenker jeg også. Det at man ikke klarer å være superfornøyd med seg selv med fedme skal ikke være enda en ting man ikke får til. Jeg vil tro dette er helt naturlig, og bør heller brukes som en drivkraft for endring. Det er ikke noe nederlag eller feil å være litt forfengelig. Helsemessig er det jo også lurt her. 
Ts har startet med gode vaner, er kanskje litt friskere psykisk og klarer å ta bedre valg. Her bør du virkelig rose deg selv! Du er på vei til å få en kropp du kan føle deg nogenlunde vel i. Ikke finn på problemer som at det er feil å føle flauhet over en kropp som plutselig har blitt mye større enn den pleide å være. Hvis du føler deg litt flau er det helt lov! Men husk at det var gode såre grunner til at det ble sånn💚 Men nå er du på vei tilbake til livet igjen 😊

Anonymkode: bc906...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du skal ikke akseptere deg selv "sånn du er", det er hele poenget i en holdning som kan skape varig endring. Det er lov å være skuffet og lei over at man lot det gå så langt, og det er lov å tenke at "jeg nekter å akseptere at kroppen min har fedme". Det betyr ikke at man hater seg selv, men at man elsker seg selv nok til å gjøre den vanskelige jobben med å gå ned til en sunnere vekt. 

Anonymkode: 52a45...a6c

Jeg tror jeg forstår hva du mener, men jeg tenker at det er viktig å like seg selv uansett størrelse og utseende. Det er ingen motsetning mellom å endre seg og å like seg selv slik man er. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Akkurat dette tenker jeg også. Det at man ikke klarer å være superfornøyd med seg selv med fedme skal ikke være enda en ting man ikke får til. Jeg vil tro dette er helt naturlig, og bør heller brukes som en drivkraft for endring. Det er ikke noe nederlag eller feil å være litt forfengelig. Helsemessig er det jo også lurt her. 
Ts har startet med gode vaner, er kanskje litt friskere psykisk og klarer å ta bedre valg. Her bør du virkelig rose deg selv! Du er på vei til å få en kropp du kan føle deg nogenlunde vel i. Ikke finn på problemer som at det er feil å føle flauhet over en kropp som plutselig har blitt mye større enn den pleide å være. Hvis du føler deg litt flau er det helt lov! Men husk at det var gode såre grunner til at det ble sånn💚 Men nå er du på vei tilbake til livet igjen 😊

Anonymkode: bc906...2d8

Det handler ikke om å være «superfornøyd», men å være flau. Sånn at det er vanskelig å gå ut og gjøre helt normale ting fordi jeg er såpass stor. Jeg trenger å vite at jeg er bra nok selv om jeg verken er pen eller tynn. Jeg tror faktisk det er kjempeviktig for at jeg ikke skal gå tilbake til overspising eller andre uheldige strategier for å mestre psykisk smerte. 

Anonymkode: d3fb6...515

[Flintis]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror jeg forstår hva du mener, men jeg tenker at det er viktig å like seg selv uansett størrelse og utseende. Det er ingen motsetning mellom å endre seg og å like seg selv slik man er. 

Det handler ikke om å være «superfornøyd», men å være flau. Sånn at det er vanskelig å gå ut og gjøre helt normale ting fordi jeg er såpass stor. Jeg trenger å vite at jeg er bra nok selv om jeg verken er pen eller tynn. Jeg tror faktisk det er kjempeviktig for at jeg ikke skal gå tilbake til overspising eller andre uheldige strategier for å mestre psykisk smerte. 

Anonymkode: d3fb6...515

Dette blir nesten en slags angst, kanskje du bør få noen hjelpemidler fra psykolog?

[AnonymBruker]

Flintis skrev (42 minutter siden):

Dette blir nesten en slags angst, kanskje du bør få noen hjelpemidler fra psykolog?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Hva er en slags angst? 

Jeg går allerede til psykolog. Jeg tenkte kanskje det var andre med overvekt/overspisingslidelse her inne som kjente seg igjen og hadde innspill eller tanker  Eller for den saks skyld andre som er flaue over seg selv og egen kropp. 

Anonymkode: d3fb6...515

[AnonymBruker]

Selv om jeg er overvektig og jobber med å gå ned i vekt prøver jeg å kle meg pent. Når jeg kler meg ordentlig og ser at jeg faktisk kan se ganske fin ut til tross for for mange kilo hjelper det på humøret. Med klær som passer og verken er for trange eller formløse sekker føler jeg meg bedre og blir ikke flau over hvordan jeg ser ut. Hvis jeg legger merke til andre menneskers kroppsfasong er det nesten alltid på grunn av klærne.

Anonymkode: 3dfa0...ce7

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Hva er en slags angst? 

Jeg går allerede til psykolog. Jeg tenkte kanskje det var andre med overvekt/overspisingslidelse her inne som kjente seg igjen og hadde innspill eller tanker  Eller for den saks skyld andre som er flaue over seg selv og egen kropp. 

Anonymkode: d3fb6...515

Det jeg tenker er at å finne det vanskelig gå ut og gjøre helt normale ting er en slags angst. 

Selv praktiserer jeg ikke soling eller strandliv med mindre noen er med.

Dette kan jo unngås, men ikke alt annet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Hva er en slags angst? 

Jeg går allerede til psykolog. Jeg tenkte kanskje det var andre med overvekt/overspisingslidelse her inne som kjente seg igjen og hadde innspill eller tanker  Eller for den saks skyld andre som er flaue over seg selv og egen kropp. 

Anonymkode: d3fb6...515

Du skrev ingenting i startinnlegget at du hadde blitt diagnostisert med spiseforstyrrelse. Det endrer jo litt hva man hadde svart deg. Det er vanlig å øke i vekt ved depresjon og andre psykiske lidelser fordi man gir faen og bruker det man kan som kan lindre litt (feks sjokolade). I det tilfellet tenker jeg at det at du plutselig tenker på utseende/forfengelighet er et friskhetstegn! Hvis du faktisk har blitt diagnostisert med overspisingslidelse (altså at du ikke bare spiser for mye) så regner jeg med at du får behandling for dette.

På samme måte som man gir andre råd til en person som har blitt undervektig pga depresjon enn en som er undervektig pga anoreksi.

Anonymkode: bc906...2d8