Dramatiske konsekvenser av at manglende likestilling innen utdanning

[arvidhansen]

Kjønnsfordelingen innen utdanning er ca 60/40 kvinner/menn. Grunnen til denne forskjellen er at gutter vokser biologisk/fysisk opp senere enn jenter. Så de konkurrerer med eldre barn om studieplasser og blir vurdert i relasjon til. Når de er voksne er det ingen forskjell, men da er det for sent.

Klart det skaper en stor skjevhet. Konsekvensene er ganske alvorlig. Bygdene i Norge har en svært dårlig kjønnsfordeling. Med stor overvekt menn. Rett og slett fordi jentene har forsvunnet til utdanningsstedene. Det reduserer andelen som får en partner og barn. Som igjen reduserer antall barn som blir født.

Samtidig blir kvinner slitne av de tøffe jobbene de får, som gjør det utfordrende for dem å få mange barn. Et fåtall får tre. Det blir også en kulturforskjell mellom menn og kvinner som fører til at færre finner hverandre. 

Kjønnsforskjellen skaper med andre ord store konsekvenser. Jeg vet at politikerne synes det her er helt greit og de vet alt dette. Eliten vil bare ikke gjøre noe med det, selv om de vet løsningen på det og kan lett ordne det.

Hva synes du om dette?

[Gjest diddums]

Som kvinne med internasjonal karriere, mann og barn kan jeg si deg at det jeg ble sliten av var ikke tøff jobb, men at mannen ikke tok 50% av ansvaret hjemme. 

[Example]

diddums skrev (52 minutter siden):

Som kvinne med internasjonal karriere, mann og barn kan jeg si deg at det jeg ble sliten av var ikke tøff jobb, men at mannen ikke tok 50% av ansvaret hjemme. 

Det er tross alt et valg man tar selv. Problemet til mange karrierekvinner er at de finner seg med høye ambisjoner selv. Karrierekvinner bør gjøre mer som mange karrieremenn, velge en partner som er mindre opptatt av egen jobb og karriere. 

[Gjest diddums]

5 minutter siden, Example said:

Det er tross alt et valg man tar selv. Problemet til mange karrierekvinner er at de finner seg med høye ambisjoner selv. Karrierekvinner bør gjøre mer som mange karrieremenn, velge en partner som er mindre opptatt av egen jobb og karriere. 

Nei vi kvinner velger ikke at menn dumper sin del av ansvaret hjemme på oss. Når en mann velger å ikke ta sin halvdel  er det HANS ansvar, og ikke noe hans kvinnelige partner har valgt eller har ansvaret for.  

Hvis du er bekymret for at kvinner får for få barn bør du begynne med å oppdra menn til å ta halvparten av ansvaret, så kvinner ikke skiller seg etter 1-2 barn fordi de oppdager etter å ha fått barn at de er gift med en mannebaby.

[Drizzt]

diddums skrev (6 minutter siden):

Nei vi kvinner velger ikke at menn dumper sin del av ansvaret hjemme på oss. Når en mann velger å ikke ta sin halvdel  er det HANS ansvar, og ikke noe hans kvinnelige partner har valgt eller har ansvaret for.  

Hvis du er bekymret for at kvinner får for få barn bør du begynne med å oppdra menn til å ta halvparten av ansvaret, så kvinner ikke skiller seg etter 1-2 barn fordi de oppdager etter å ha fått barn at de er gift med en mannebaby.

Altfor mange mannebabyer der ute, ja.

Klarer seg overhodet ikke alene og kvinnen blir deres mor og tar på seg rollen deres mor hadde. Rydde, vaske, lage mat, holde orden i hva som skjer og hva som må gjøres. Mannebabyen er bare gratispassasjer. OK, ikke gratis hvis han jobber og bidrar med inntekt, men like mye passasjer.

Så oppstår det situasjon hvor dama får nok og skilles, mannen må plutselig sitte med halve ansvaret hele tiden annenhver uke - både følge opp barna på skolen, gå på møter, bli kjent med lærere og følge opp med lekser og hvordan barna har det på skolen, hva som skjer, hva de skal ha av utstyr hvilken dag, hvor mange matbokser, er det uteskole, er det annet, osv.

Og da blir det skikkelig oppoverbakke for mannebabyene som er nødt til å vokse raskt.

[Anje]

Hvorfor er det «dramatisk» når 60% av studenter er kvinner? Det var da «helt som det skulle være» den gang da 99,9% av studentene var menn? 

Er ikke 99,9% unektelig en differanse av dimensjoner? Og 60% unektelig - ikke imponerende dramatisk?

Og kvinner, ts, er ikke fødemaskiner. Oppgaven til mennesket er IKKE å få barn. Det er å leve et liv best mulig for seg selv. Du forveksler kanskje kvinner med rugehøns?  

[Example]

diddums skrev (30 minutter siden):

Nei vi kvinner velger ikke at menn dumper sin del av ansvaret hjemme på oss. Når en mann velger å ikke ta sin halvdel  er det HANS ansvar, og ikke noe hans kvinnelige partner har valgt eller har ansvaret for.  

Hvis du er bekymret for at kvinner får for få barn bør du begynne med å oppdra menn til å ta halvparten av ansvaret, så kvinner ikke skiller seg etter 1-2 barn fordi de oppdager etter å ha fått barn at de er gift med en mannebaby.

Det er til syvende og sist et problem for deg om du har valgt en mann som ikke gjør noe hjemme.

Men det handler igjen om situasjon og hva man har blitt enige om. Om én av partene jobber mye og står for mye av det økonomiske, bør kanskje den andre parten ta litt mer av ansvaret hjemme. Dog er det jo noen som er mye på jobb, men at dette ikke nødvendigvis veier opp økonomisk. 

Er man et karrieredrevent menneske óg ønsker barn og familie, bør man kanskje vurdere å gjøre det med en partner som ikke også har like ambisjoner for seg selv. 

[Example]

Anje skrev (22 minutter siden):

Hvorfor er det «dramatisk» når 60% av studenter er kvinner? Det var da «helt som det skulle være» den gang da 99,9% av studentene var menn? 

Er ikke 99,9% unektelig en differanse av dimensjoner? Og 60% unektelig - ikke imponerende dramatisk?

Og kvinner, ts, er ikke fødemaskiner. Oppgaven til mennesket er IKKE å få barn. Det er å leve et liv best mulig for seg selv. Du forveksler kanskje kvinner med rugehøns?  

Det hadde nok vært ganske dramatisk om 60% av norske studenter var menn. Det ville garantert ført til krav om omfattende tiltak for å endre dette.

[frivis]

Kvinner har selvsagt problemer med mannebabyer som ikke bidrar, men det samme problemet har ikke menn med slike kvinner. Kvinner har gått bort fra sin viktige rolle som familiens øverste og tryggeste forsørger. Mye grunnet at menn ikke har gitt dem den respekten de fortjener.

[NenehGoji]

Example skrev (1 time siden):

Det er tross alt et valg man tar selv. Problemet til mange karrierekvinner er at de finner seg med høye ambisjoner selv. Karrierekvinner bør gjøre mer som mange karrieremenn, velge en partner som er mindre opptatt av egen jobb og karriere. 

Men kvinner som har en karriere klarer tydeligvis å både å gjøre jobben sin og ta det meste av ansvaret hjemme, slik som den kvinnen du siterer over (hun er garantert ikke alene) -så hvorfor mener du/tenker du at menn ikke skal kunne klare det samme? 

[NenehGoji]

Anje skrev (40 minutter siden):

Hvorfor er det «dramatisk» når 60% av studenter er kvinner? Det var da «helt som det skulle være» den gang da 99,9% av studentene var menn? 

Er ikke 99,9% unektelig en differanse av dimensjoner? Og 60% unektelig - ikke imponerende dramatisk?

Og kvinner, ts, er ikke fødemaskiner. Oppgaven til mennesket er IKKE å få barn. Det er å leve et liv best mulig for seg selv. Du forveksler kanskje kvinner med rugehøns?  

Dette 👆🏼

 

Jeg er enig med TS i noe da forsåvidt, og det er at flere burde flytte til bygda. Mye kan gjøres digitalt i dag, og det hadde vært hyggelig og bra for landet med flere større småbyer og tettsteder. 

 

[Example]

NenehGoji skrev (5 minutter siden):

Men kvinner som har en karriere klarer tydeligvis å både å gjøre jobben sin og ta det meste av ansvaret hjemme, slik som den kvinnen du siterer over (hun er garantert ikke alene) -så hvorfor mener du/tenker du at menn ikke skal kunne klare det samme? 

Å klare noe er noe annet enn å ønske noe. Hun klager jo her, så hun er vel ikke fornøyd.

[Gjest diddums]

2 minutter siden, Example said:

Det er til syvende og sist et problem for deg om du har valgt en mann som ikke gjør noe hjemme.

Men det handler igjen om situasjon og hva man har blitt enige om. Om én av partene jobber mye og står for mye av det økonomiske, bør kanskje den andre parten ta litt mer av ansvaret hjemme. Dog er det jo noen som er mye på jobb, men at dette ikke nødvendigvis veier opp økonomisk. 

Er man et karrieredrevent menneske óg ønsker barn og familie, bør man kanskje vurdere å gjøre det med en partner som ikke også har like ambisjoner for seg selv. 

Like ambisjoner er null problem,da 50%+50% utgjør 100% ! Mange kvinner opplever dette - både kvinner med lav, middels og høy lønn. Problemet oppstår fordi mange menn fortsatt  dumper noe av sin 50%  på kvinner. 

Dette kommer ofte som en høyst ufrivillig overraskelse ETTER at man får barn.  Vi  kvinner VELGER  ikke hvordan mannen oppfører seg.

Og du kan ikke forvente at dama skal være hushjelp selv om du har høyere lønn. I 2023 er det slik at man må kunne rydde,vaske og lage mat til seg selv, og passe barna sine, uansett om man tjener mer eller mindre enn dama. 

 

1 minutt siden, Example said:

Å klare noe er noe annet enn å ønske noe. Hun klager jo her, så hun er vel ikke fornøyd.

Jeg er fornøyd med karrieren/barna mine, ønsker karrieren/barna mine,  og mestrer helt fint å ha både karriere og 50% ansvar hjemme og kunne gjerne hatt flere barn.  Det jeg ikke er fornøyd med er menn som ikke gidder å ta sin del av ansvaret med familie og hjem slik at kvinnen må ta mye av mannens 50% i tillegg. Da frister det mer med skilsmisse i stedet for flere barn. Mange damer forlater mannen sin etter at de opplever hvordan det er å ha barn sammen.  

[Example]

diddums skrev (1 minutt siden):

Like ambisjoner er null problem,da 50%+50% utgjør 100% ! Mange kvinner opplever dette - både kvinner med lav, middels og høy lønn. Problemet oppstår fordi mange menn fortsatt  dumper noe av sin 50%  på kvinner. 

Dette kommer ofte som en høyst ufrivillig overraskelse ETTER at man får barn.  Vi  kvinner VELGER  ikke hvordan mannen oppfører seg.

Og du kan ikke forvente at dama skal være hushjelp selv om du har høyere lønn. I 2023 er det slik at man må kunne rydde,vaske og lage mat til seg selv, og passe barna sine, uansett om man tjener mer eller mindre enn dama. 

 

Jeg er fornøyd med karrieren/barna mine, ønsker karrieren/barna mine,  og mestrer helt fint å ha både karriere og 50% ansvar hjemme og kunne gjerne hatt flere barn.  Det jeg ikke er fornøyd med er menn som ikke gidder å ta sin del av ansvaret med familie og hjem slik at kvinnen må ta mye av mannens 50% i tillegg. Da frister det mer med skilsmisse i stedet for flere barn. Mange damer forlater mannen sin etter at de opplever hvordan det er å ha barn sammen.  

Man velger hvem man bor med. Man kan velge en mann som gjør husarbeid eller en mann som gjør mindre. Velger man en karrieredreven mann med høy inntekt, som mange kvinner trakter etter, er sjansen større for at han gjør mindre hjemme. Det er en del av pakka man må forvente, da energien i større grad brukes på jobb.

Jeg tror svært få menn forventer at dama skal være hushjelp. Dog så tror jeg nok at menn forventer at det er viss sammenheng mellom jobb og husarbeid. Om han jobber lengre og tjener met, forventer han nok at kona tar et større ansvar enn han hjemme. 

Som sagt, du velger selv hvem du er sammen med. Er du misfornøyd, da må du prate med han. 

Jeg forventer ikke 50/50-fordeling til enhver tid. Vi jobber begge 100 %, men det er litt ulikt trykk i ulike perioder. Når jeg har mye å gjøre på jobb, gjør hun met hjemme og vice versa. Sånn bør det være. Om tanken er 50/50 til enhver tid, så lykke til.

[Gjest Refreng]

Kjønnsfordeling vil i stor grad variere med hvilke yrker som krever høyere utdanning. Det er flere elektrikere som er menn, krever ikke høyere utdanning. Det er flere kvinner som er sykepleiere, krever høyere utdanning.

Er verden mer riktig om 90% av sykepleiere er mennn og derfor drar opp statistikken av høyt utdannede menn? Eller hva er målet?

Det virker også som om mange har glemt de egentlige grunnene til kjønnskvotering. Nemelig å forsøke gjøre det mer vanlig at kvinner kan ha yrker og stillinger som før var forbeholdt menn. Gjøre det mer vanlig med kvinnelige leger, ledere osv. Vi trenger ikke å ha 50/50 fordeling. Om 70% av ledere er menn, så er det ok, så lenge det er rom for at de kvinner med talent og driv blir sett på som naturlige kandidater.

Sånn sett kunne vi gjerne hatt kjønnskvotering for menn innen sykepleiere og barnehageansatte.

Når bygdene blir forlatt, så er det jo fordi kvinner i snitt har en tendens til å søke yrker der de får jobb på større steder. Løsningen er ikke nødvendigvis å øke antall menn som søker de samme yrkene. Løsningen kan være å bygge flere småbyer, eller på andre måter gi rom for at kvinner som interesserer seg for yrker man finner hovedsaklig på større steder, har altenrtaiver på mindre steder.

Barneproblematikken er nok en egen og mer kompleks sak. Det er ikke mange insentiv for kvinner å få barn i Norge. Kvinner trenger å jobbe for å sikre selvstendighet og pensjon. Så lenge samfunnet fungerer som det gjør, så er det ingen vei utenom. Det er også mange kvinner som jobber 100% og ser at det er dyrt med bare 1 barn. Moderne menn og kvinner har også høyere standard for hvilken oppdragelse og oppmerksomhet de skal vie sine barn. De vil i mindre grad ønske overlate sine barn til nettbrett alene mens de selv gjør det de vil. Foreldre før hadde kanskje 5 barn, men de barna var også mye alene med hverandre eller utendørs og lekte alene. Det er ikke noe moderne foreldre er ok med, og derfor skal det mye til før de setter 5 barn til verden

Dersom man drastisk gjorde det lettere og bedre å få barn, så ville vi sett en økning. Men vi ser tvert imot at økonomien til folk flest blir trangere, det vil redusere antall mennesker som velger å få barn

[arvidhansen]

Problemet opp i alt dette er kvinnelig tiltrekningsmønster. Kvinner vil ha tøffe menn som hevder sin rett. De vil prioritere sin egen karriere fremfor hennes og jobbe hardt med det de tjener på. Menn blir i høyere grad enn kvinner belønnet for å ha gode stillinger og penger, fordi kvinner liker dem bedre. Kvinner blir i liten grad belønnet. Vi kan ikke endre kvinners følelser.

Jeg tviler også på at kjønnsbalansen i bygdene og småbyene kan bli rettet opp igjen viss vi ikke har mer likestilling innen hvem som tar utdanning.

Endret 2. september 2023 av arvidhansen

[arvidhansen]

Anje skrev (På 1.9.2023 den 20.56):

Hvorfor er det «dramatisk» når 60% av studenter er kvinner? Det var da «helt som det skulle være» den gang da 99,9% av studentene var menn? 

Er ikke 99,9% unektelig en differanse av dimensjoner? Og 60% unektelig - ikke imponerende dramatisk?

Og kvinner, ts, er ikke fødemaskiner. Oppgaven til mennesket er IKKE å få barn. Det er å leve et liv best mulig for seg selv. Du forveksler kanskje kvinner med rugehøns?  

Det du glemmer er at nesten ingen tok utdanning når de fleste studenter var menn. I dag tar en stor andel utdanning og da får faktisk dette en reell betydning. Nå tar vel over majoriteten høyere utdanning, før var det kanskje 0,5%.

Endret 3. september 2023 av arvidhansen