Gjest Danielx Skrevet 1. september 2023 #1 Skrevet 1. september 2023 Jeg fikk aldri en barndom: • Far var ute på sjøen store deler av tiden • Mor var alkoholiker og neglektful • Barnevakten på den tiden seksuelt misbrukte meg en gang Jeg ble midlertidig diagnostisert med atypiske autisme når jeg var 21, den ble tatt vekk i 2021, jeg fikk istedenfor ptsd. Jeg kom ikke inn på Modum bad for mange år siden grunnet at dem ikke hadde et egnet behandlingstilbud til meg på grunn av utviklingsforstyrrelse. Jeg ble ung ufør i 2014. Jeg hadde en fastlege som foreskrevet sobril til meg når jeg var 22, brukte det frem til jeg var 30. Sobrilen gjorde meg likegyldig, og jeg husker ingenting av den tiden jeg gikk på det. Jeg angrer sterkt på at jeg begynte med sobril. Jeg vant i tingretten mot overgriper i juni 2023, men han fikk anken sin gjennom så det blir ny rettssak den 26-27 oktober, i lagmannsretten. Forsvarer til overgriper skylder på at jeg har falske minner, at den lille hjelpa jeg har fått av helsevesenet har forsterket dem falske minnene. Overgriper er domfelt mange ganger fra før på grunn av mye han har gjort mot andre, en av dommene fikk han 7 år for men dem er ferdig sonet. Jeg hadde psykolog for 2 og et halvt år siden, hun sa rett ut at jeg ikke har behov for å snakke om ting og at det ikke finnes mer hjelp å få. Behandleren jeg hadde for emdr behandlinga mente at jeg hadde lite utbytte av den. Jeg føler meg forlatt av helsevesenet, far og mor og nesten alle familiemedlemmer. Min mor var nylig på besøk hos meg men det endte opp at jeg måtte be henne gå, fordi hun er helt ustabil og manipulerende. Det går ikke ann å ha henne rundt. Det viser seg at hun gikk til et krisesenter å spredde løgner om meg og halvsøstera mi for å få et sted å være. Vi har ikke mishandlet henne på noen som helst måte. Jeg føler at desto gamlere man blir desto mindre verdt blir man, ikke at jeg har følt meg verdifull fra før. • Jeg føler skam for det overgriper gjorde mot meg når jeg var under 14 • Jeg føler meg forlatt av alle • Jeg føler skyld for at jeg lot 20 årene gå forbi meg på grunn av sobrilen • Jeg føler skam for å være ufør • Jeg føler meg trist for at min mor ikke tror på meg at barnevakta forgrep seg på meg • Jeg føler meg trist at så mye har blitt tatt fra meg Hvordan komme seg videre fra alt dette? Fra sorgen over en barndom jeg aldri fikk, tenårene jeg aldri fikk, fra alt. Håper på medmenneskelighet fra dere.
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #2 Skrevet 1. september 2023 Det er tøft. Men til syvende og sist er det kun en selv som kan hjelpe en selv. Har en rimelig lik barndom som deg, var bare mye yngre ved misbruk. Men jeg har jobbet mye med meg selv og sitter dermed å har det bra med den jeg er. Høres platt ut, men det er mye sant i at man har det slik man tar det. Så wr det eneste jeg kan hjelpe deg med er og fortelle at du må hjelpe deg selv til å føle deg verdt noe. Verdi kan ingen andre enn du gi deg. Anonymkode: 06a8c...f25
Millinea Skrevet 1. september 2023 #3 Skrevet 1. september 2023 Du bør forsone deg med at alt som har skjedd det har skjedd, det er fortiden. Når rettssaken er over bør du jobbe med å finne deg hobby e.l som kan hjelpe deg til å leve mer her og nå, og få deg til å se litt mer fremover. Sett deg mål i livet og jobb mot dem. Ikke la den jævlige fortiden din holde deg fast i fortiden, du lever nå. Sorgen og bitterheten vil holde deg fast så lenge du lar den. Hva kan du gjøre nå for at livet skal bli bedre? 3
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #4 Skrevet 1. september 2023 Det er naturlig å sørge over det man har mistet, være trist og gråte for at fæle og urettferdige ting har skjedd. Men når man etterhvert er ferdig å gråte så er det tid for å se fremover, leve her og nå. Vi kan ikke endre andre mennesker og vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men vi kan bestemme hvordan vi vil leve fremover. Vet ikke om du kjenner til sinnsrobønnen? Jeg er ikke religiøs, men jeg synes den likevel er fin. Anonymkode: 2a846...2b3 2
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #5 Skrevet 1. september 2023 Det finnes Nok senter i fylket ditt. Det er gratis tilbud og du kan få så mange samtaler du trenger. De forstår. begynn hos de du ❤️ Forferdelig at du har opplevd alt dette, men så tøff og modig som anmeldte og står i det. Du høres sterk ut Anonymkode: 73c9e...5d0
Charlene87 Skrevet 1. september 2023 #6 Skrevet 1. september 2023 Tøff av deg at du er som anmeldte! 🤗Kan du ikke finne en annen phykolog? Håper du får den hjelpen du trenger .
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #7 Skrevet 1. september 2023 En trasig barndom, betyr ikke at man automatisk er dømt til et trasig voksenliv. Synes veldig mange bruker barndommen til å skylde på diverse. Jobb med deg selv og ikke bruk barndommen din som unnskyldning for å ha et kjipt voksenliv. Anonymkode: 36d87...644
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #8 Skrevet 1. september 2023 På et eller annet tidspunkt må man kanskje gi seg med psykolog om det ikke hjelper. Kanskje det kunne være bra for deg å få tankene litt bort fra deg selv. Kunne du jobbet litt som frivillig eller fått en hund eller kjæledyr eller noe annet så du ikke behøvde å kverne på ting du ikke kan gjøre noe med. Anonymkode: 33513...7f8
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #9 Skrevet 1. september 2023 Skam er en altoppslukende følelse. Den viktigste jobben for å bli kvitt den er den jobben du gjør selv. Anerkjenne at du har skammet deg mye for ting som ikke er din skyld og si at nok er nok, herfra skal du ikke la skammen få plass. Du er verdifull. Det er vanskelig og det tar tid men hvis du jobber bevisst mot målet så kommer du i mål. Anonymkode: 9e1f6...a07 1
AnonymBruker Skrevet 1. september 2023 #10 Skrevet 1. september 2023 Kommuner har lavterskeltilbud, Ts, hvor du kan få snakke med psykiatrisk sykepleier. Det kan være kommunen også har andre tilbud som kan hjelpe deg. Du er tøff som anmeldte - og du ble trodd i retten! Nå er det en overgrepsperson som har anket, men at vedkommende vil nå frem med neste runde, den er nok minimal siden personen er dømt for flere lignende forhold tidligere. Dermed tenker jeg at personen anket enten i håp om lavere straff, eller fordi vedkommende vet at det er tøft for deg med en ny rettsrunde, med andre ord, personen fortsetter både med ansvarsfraskrivelse og med å forsøke å skade deg. Men du er sterk, Ts, så hold deg sterk, det er ikke så veldig lenge igjen før neste rettsrunde er over. Da vil du få bort enormt mye stress fra livet ditt, for slike rettsrunder er forferdelig tøffe. Så hold ut! For etter neste rettsrunde kan du starte livet ditt på nytt, i visshet om at du har gjort alt for at overgriperen får sin straff for det personen gjorde mot deg. Og når du er ferdig med rettssaken, da kan du starte med å bygge opp igjen livet ditt, få deg et større nettverk, venner som kan bli like nære og nærere enn familie av og til er. Å stå så alene som du føler du gjør, det er forferdelig tøft. Men du har din halvsøster, og du har nå muligheten til å begynne å bygge deg opp et nettverk av gode venner, venner som vil deg vel, venner som setter pris på deg akkurat som du er. Tenk over ting du kan gjøre som vil bringe deg innhold og glede i livet ditt, det kan være en hobby hvor du møter andre, kanskje du kan jobbe litt med frivillig arbeid, trene deg til litt bedre form, spise sunt og ta vare på kroppen din. Finnes det en besøksgård eller et sted som tar imot forlatte dyr? I så fall, kontakt et slikt sted og spør om du kan få komme og hjelpe til når du er i form for det. Det å ha omgang med dyr og føle man gjør noe nyttig gjør at man føler seg mer verdt, fordi man gjør en forskjell, fordi man får fysisk nærhet, noen som alltid er glad for å se deg. Du bør kanskje også vurdere å snakke med Pasientforbudet, siden du var feildiagnostisert i så mange år, og også få en vurdering på at du ble satt på Sobril i så mange år med feil diagnose. Pasientombuden kan hjelpe deg med å ev. klage på dette og/eller ev. søke en erstatning. Skammen er ikke din, kjære deg! Skammen tilhører bare overgriperen! Du er helt fri for skam! Din familie virker å ha mange personer som selv sliter med ting. Din mor virker ikke å være helt i vater. Hun takler kanskje ikke at den hun valgte for å sitte barnevakt for deg også gjorde overgrep mot deg, men i tillegg til dette virker hun ikke helt psykisk stabil. Det er dessverre en del familier som er dysfunksjonelle, som tar avstand fra andre familiemedlemmer som ikke har gjort noe galt. Det er heller ikke din feil eller din skam at familien din er så lite støttende og at de er så dysfunksjonelle. Hvis den som satt barnevakt for deg er et familiemedlem eller noen flere i familien kjenner godt, så antar jeg at det kanskje er "lettere" for dem å late som at overgrepene ikke har skjedd, fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg til overgriperen, og da blir gjerne du "syndebukken". Det er på ingen måte riktig, men noen familier er dessverre felles dysfunksjonelle. Uansett tenker jeg du må akseptere at dette er slik din familie er, og så må du finne en måte du kan ha det godt i ditt liv, selv om de ikke er en del av livet ditt, i hvert fall ikke en særlig god del av familien din. Og der kommer det jeg snakket om tidligere - du må skape deg nytt innhold i ditt liv, ting som gir deg glede og energi, skaffe deg et nettverk av venner som ser deg som du er og hvor god og sterk du er! Og du må forsøke å akseptere at fortiden er som den er. Det betyr på ingen måte at du sier at alt du er blitt utsatt for er greit. Men det er viktig for deg å bare akseptere at det har skjedd og at det ikke er noe du kan gjøre som kan fjerne det som ble gjort mot deg. Du får ikke tilbake tapt tid - men du står fritt til å begynne å bygge opp igjen deg selv og livet ditt, få det bedre med deg selv, få gode personer inn i livet ditt som vil deg vel, skape innhold i eget liv. For selv om du ikke føler deg slik akkurat nå, så er du sterk, Ts! Du har kommet deg gjennom dette, du stod i rettssakens første runde. Når neste rettsrunde er over vil det bli lettere for deg å begynne å bygge opp et liv som vil være godt for deg videre. Jeg ønsker deg styke og mot til å stå i neste rettsrunde - husk at retten har trodd andre ofre for din overgriper, og de trodde deg også i første runde. Så hold deg sterk, stol på deg selv, og husk at skammen er det kun overgriperen som evig vil eie. Du er helt ren for skam. Ønsker deg tålmodighet til å bruke tiden du trenger til å bygge opp deg selv og ditt nye, bedre liv fremover også. Du kan få det veldig bra innenfor de rammene du har, Ts. Jeg tror du har mye godt foran deg i fremtiden! ❤️ Anonymkode: f451f...9af 1
Matas Skrevet 5. september 2023 #11 Skrevet 5. september 2023 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. Matas, mod.
Anbefalte innlegg