Hvorfor pusher NAV mye på noen ut i jobb, mens andre får ligge hjemme flere år?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en jobb som gjør at jeg ikke orker alt sosialt. Så det du sier er at jeg burde få uføretrygd så jeg kan være mer sosial. Ikke rart det er mye problemer rundt omkring!

Anonymkode: 7e898...121

Ja, sånn har jeg det og. Er dausliten hver dag etter jobb og må bruke helgen til å hente meg inn igjen. Er så å si aldri sosial lenger fordi jeg ikke orker. Sleper meg avgårde på de "obligatoriske" sommerfest/julebordene med jobben, men er nødt til å gå hjem tidlig fordi jeg får migrene. Men det har ikke falt meg inn å forsøke å sykemelde meg for å få overskudd til det sosiale. Men kanskje jeg burde det?  

Anonymkode: 56a67...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan si at du antakelig ikke vet noe særlig om disse to i det hele tatt, selvom du tror det. Jeg forstår ikke hvorfor du tror at de forteller deg den fulle sannheten. Jeg merker jo bare av måten du skriver her at jeg aldri ville utdypet noe for deg når det kommer til alvorlige psykiske vansker feks. Da kommer man ofte heller med en unnskyldning/ forklaring som selvsagt vil virke vag, man kan tross alt ikke lyve på seg alvorlige fysiske sykdommer. 

At hun med me er ute hver helg kan være en periode med sorg over hva livet har blitt og at hun enten kjenner på en "gi f"-greie eller at hun må slenge seg på gøye ting for å prøve å finne mening med livet. Jeg tror ikke folk forstår hvor trist det er med utmattelse. Og du sier jo selv at hun blir helt slått ut av det. En arbeidsdag hadde gjort minst det samme hva gjelder å stjele energi. Og selvsagt er det lett å sitte som arbeidsfør å mene at det er feil bruk av den energien man har, men igjen - en sorgrespons eller en start på å komme tilbake ut igjen. 

Jeg er ufør pga mental helse. Ytterst få vet mer enn akkurat det og mange vet ikke engang at det er pga mental helse. Alle ville sagt at "men hun er så vakker og blid når jeg møter henne. Hun ser så frisk ut". Men alle gangene folk ikke møtte meg var en annen historie, som selvsagt ikke kunne bli fortalt fra andre enn meg. Og jeg har aldri vært komfortabel med å fortelle ærlig hvordan de (flest) dårlige dagene mine har vært, nettopp fordi jeg har vært redd for at det skal brukes mot meg. At jeg legger alt på bordet og likevel får servert en "men hun ser jo så bra ut. Jeg tror hun overdriver for å slippe å jobbe". Uansett, det å klamre meg til festivaler, å delta på andre sosiale sammenkomster når det gikk, å gå turer osv var faktisk en ekstremt viktig del av min vei tilbake til samfunnet. Denne høsten har jeg begynt å studere. Fulltid. Men vet du hva? Jeg kunne fortsatt ikke byttet ut studiene med 100% arbeid og klart det. Det er det sikkert mange som synes er veldig merkelig, men jeg tror faktisk ikke at jeg kunne jobbet 50% engang. Kanskje èn dag i uka, men da hadde jeg vært helt ødelagt i dagevis etterpå. Så tro på dem du. De syke altså. Og at Nav vet mer enn deg og gjør rett vurdering. 

En digresjon. Under den såkalte arbeidsutprøvingen (som jeg slapp unna bortsett fra akkurat dette her) så skulle jeg og noen til være på Jula for å se hvor mye vi klarte. Jeg fikk fullstendig angst, satt på huk nederst i i hjørnet av butikken og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, helt på gråten. Jeg fikk lov til å gå ganske raskt. Da sto noen av de andre ute og tok en pause. Jeg var sikker på at alle kunne se hvor vrak jeg var. I sommer møtte jeg en av dem som sto utenfor den gangen og hun sa til meg: "den jobbingen på Jula var bare tull. Du var jo smart og bare dro derfra fordi det var så teit! Det skulle jeg også ha gjort!" Så hva man går gjennom og hva andre ser er virkelig to forskjellige ting. 

 

Anonymkode: 7b02e...88e

Alltid dette. " Du kjenner ikke de du kjenner og du tar feil"

Fra en random person.

Anonymkode: 9ed06...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alltid dette. " Du kjenner ikke de du kjenner og du tar feil"

Fra en random person.

Anonymkode: 9ed06...794

Ja alltid dette. T.o.m når man bor i samme hus vet man ikke fullstendig hvor tappende sykdommen kan være.

Man kjenner virkelig ikke andre personer skikkelig bare fordi man er venner med dem.

Anonymkode: e5c58...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror de på Nav skjønner forskjell på de som virkelig ønsker å komme i jobb, men klarer dette ikke.  Og de som hele tiden vil bli uføretrygdet. 

Jeg sa flere ganger at jeg vil i jobb og prøvde, men det gikk ikke. Slik holdt jeg på i 14 år. Da kom Nav og uføretrygdet meg tilslutt. Jeg skrev ikke et ark for å bli det. Men de hadde helt rett. Det var ikke håp. 

Anonymkode: 49c0c...2ef

Samme her. Jeg ble tvunget på uføretrygd av NAV. De sa at det var ikke mer å gjøre for meg. Værste dagen i mitt liv. For et nederlag. Jeg hadde så mange planer og drømmer for framtiden. Jeg prøvde så hardt.  Kunne selvfølgelig takket nei til trygd, men da hadde jeg stått der uten jobb, uten penger og veldig syk. 

Anonymkode: 8258c...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2023 den 10.54):

Dette er ikke ment for å shame, jeg forstår veldig godt at ikke alle er slik. Dessverre er likevel noen slik og det ødelegger selvsagt for andre. Spørsmålet mitt er, hvorfor og hvordan klarer noen å sluntre unna jobb så lenge? 

Eksempler (personer jeg kjenner/er nær og vet ikke skjuler plager/sykdom for meg): 

Person 1: Har ME. Hver helg er hun på fest eller andre arrangement. I løpet av uken er hun stort sett (ikke hver dag) i besøk, ofte på butikken, går tur osv. Etter en helg med fest går gjerne søndagen, mandagen og tirsdagen til "å hente seg inn". Går på AAP og håper på uføretrygd. Hun ser stort sett opplagt ut og har mye energi. I perioder når det er mye loppemarked, så står hun gjerne flere dager i løpet av måneden og selger. 

Person 2: Er ærlig på at hun ikke liker å jobbe. Det er alltid noe feil med jobbene. Det er for langt (30min med buss), kollegene er ikke grei, sjefen er sur, kjedelige oppgaver, for lite oppgaver, for mye oppgaver. Hun har vel hatt 10 jobber i korte perioder. 

Felles for de er at NAV har sluttet å stille krav. Da jeg selv måtte ha hjelp av nav for første gang for å få hjelp til arbeid (jobbet hele livet), så var det ikke måte på hvor mye de maste. Jeg kom meg også raskt tilbake i jobb. 

Er det slik nav gir opp enkelte personer? 

Og hva med å få hjelp til å endre tankegangen? Noen trenger nok et ordentlig dytt. Jeg kan forstå at personen jeg kjenner med ME av og til trenger en fest og våre sosial, men hver helg slik det gjør hun ligger utstrakt søndag-mandag-tirsdag? Er det ok for samfunnet? Vi andre kobber og står på og gjør det vi kan. Og kanskje venninnen min som ikke liker å jobbe må få et ordentlig dytt og realitetssjekk. Det er ikke alt som er gøy. Og man får heller kanskje ikke de gøyeste jobbene hvis man ikke vil utdanne seg. 

Dette er bare et lite sukk. Kanskje noen jobber i NAV og vet hvorfor det er slik? At noen pushes, mens andre kan være i systemet lenge uten at det stilles krav og mer oppfølging.

Anonymkode: 76fb9...89d

Jeg er ikke rasistisk,men…

Anonymkode: 97b4e...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med deg, bortsett fra siste avsnitt. Samme hvor uvitende og direkte slem noen kan være, å ønske på dem sykdom og uførhet er å gå over grensen...

Anonymkode: e5c58...de6

Drit i det. Sånne smartinger får selv det de ønsker andre. Karma heter det. 

Anonymkode: 80f19...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja alltid dette. T.o.m når man bor i samme hus vet man ikke fullstendig hvor tappende sykdommen kan være.

Man kjenner virkelig ikke andre personer skikkelig bare fordi man er venner med dem.

Anonymkode: e5c58...de6

Neida. Ingen kjenner ingen, det er mantraet her når det kommer til uføretrygd. Samme hvor lenge og godt folk kjenner andre, vet random folk på KG alltid bedre.

Anonymkode: 9ed06...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du klarer å studere 100%, men klarer ikke en deltidsjobb et eller annet sted? Akkurat…

Anonymkode: 80f19...f8f

Jeg vet jo strengt tatt ikke om jeg kan klare studiene enda, siden det bare har gått tre uker. Men jeg har forelesning seks-syv timer i uka fordelt på tre dager og er utslitt. Heldigvis er ikke noe obligatorisk så enkelte dager må jeg droppe forelesning også. Men jeg vil virkelig tilbake ut i samfunnet og håper at jeg får til dette og at jeg i løpet av noen år da har klart å øke kapasiteten min sakte, men sikkert. Så ja, vis meg den jobben der jeg kan tjene nok til livets opphold under slike forutsetninger 😅 så leser jeg selvsagt hjemme, pensum, men det er noe helt annet å sitte alene hjemme pluss at jeg kan lese når jeg er noe konsentrert og kan ta pauser når jeg trenger det. 

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

Jobber i forsikringsselskap og har sett utallige NAV-mapper, og mitt inntrykk er at det varierer veldig fra kontor til kontor. Noen forteller at de aldri hører fra NAV eller sin veileder når jeg spør om de har blitt innkalt til dialogmøter etc., mens andre sliter med å få innvilget AAP selv når det, etter mitt syn, er åpenbart at det ikke er i stand til å jobbe. 

Anonymkode: c1570...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alltid dette. " Du kjenner ikke de du kjenner og du tar feil"

Fra en random person.

Anonymkode: 9ed06...794

Ja, for det er ekstremt sannsynlig at man ikke vet. Spesielt i slike tilfeller der man ikke forstår hvorfor noen har uføretrygd. Det er ikke lett å få, når man går på aap så hadde man inntil nylig karensår. Ingen vil utsette seg for slikt frivillig uten at det faktisk er en årsak til det. Selv de som aktivt hadde sagt at de bare ikke vil jobbe har jo åpenbart noen issues. Men så lenge nav lar dem "ligge hjemme" så må vi jo anta eller forstå at det er en grunn til det. Og da er eneste konklusjon at Nav vet mer enn ei venninne eller svigerinne eller niese eller eller. 

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

Jeg har ME og jeg sliter meg helt ut på jobb fremfor å dra på fylla eller andre sosiale ting. Det er slik verden vil ha det om man sliter med sykdom

Jeg gjør det fordi arbeid gir meg glede. 

Anonymkode: 9c39b...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neida. Ingen kjenner ingen, det er mantraet her når det kommer til uføretrygd. Samme hvor lenge og godt folk kjenner andre, vet random folk på KG alltid bedre.

Anonymkode: 9ed06...794

Men hvorfor tror du en "jeg skjønner ikke hvorfor denne *vennen min* ikke jobber"-person har bedre innsikt i noens helse enn faktisk nav? For det er som hun sier, man får ikke bare sveve rundt i nav-systemet til evig tid uten at det er en god grunn for det. 

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja alltid dette. T.o.m når man bor i samme hus vet man ikke fullstendig hvor tappende sykdommen kan være.

Man kjenner virkelig ikke andre personer skikkelig bare fordi man er venner med dem.

Anonymkode: e5c58...de6

Nav-systemet er ikke noe man bare får sveve rundt i uten grunn i uendelig tid. Så når man enten må tro at Nav vet mest om en persons helse eller en venn (som i tillegg tenker "denne venninna mi kunne jo jobba"), så tror jeg virkelig at Nav har mest innsikt. Jeg mener, det er jo ikke tvil rundt den saken 🤷 Og hvis noen, mot nesten all formodning, ønsker å stå utenfor samfunnet, så er det ærlig talt noe de sliter med også. 

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neida. Ingen kjenner ingen, det er mantraet her når det kommer til uføretrygd. Samme hvor lenge og godt folk kjenner andre, vet random folk på KG alltid bedre.

Anonymkode: 9ed06...794

Joda, legene og NAV kjenner godt til hvorfor denne personen skal ha hhv AAP eller uføretrygd.

Som sagt, ting er ikke alltid som de ser ut. Man lyver seg ikke syk, man lyver seg frisk.

Anonymkode: e5c58...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nav-systemet er ikke noe man bare får sveve rundt i uten grunn i uendelig tid. Så når man enten må tro at Nav vet mest om en persons helse eller en venn (som i tillegg tenker "denne venninna mi kunne jo jobba"), så tror jeg virkelig at Nav har mest innsikt. Jeg mener, det er jo ikke tvil rundt den saken 🤷 Og hvis noen, mot nesten all formodning, ønsker å stå utenfor samfunnet, så er det ærlig talt noe de sliter med også. 

Anonymkode: 7b02e...88e

Akkurat- hvem gidder å leve med så lav inntekt i tiår hvis de heller kunne ha jobbet og hatt ok lønn? De som tenker noe annet, at andre folk har uærlige hensikter forteller egentlig mest om de personene. Drevet av en merkelig "sjalusi" eller skjør psyke selv.

Anonymkode: e5c58...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 Noen forteller at de aldri hører fra NAV eller sin veileder når jeg spør om de har blitt innkalt til dialogmøter etc.,

Anonymkode: c1570...e79

Men er ikke det veldig rart, for man følger jo et system på en nettside der, når man er sykemeldt så får man jo spørsmål og må jo svare på flere punkter ift sykemeldingen man fyller ut. Hvordan kan det ha seg at man ikke blir fulgt på å ha dialogmøter f.eks? Lyver folk på spørsmålene?

Anonymkode: cb91c...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du klarer å studere 100%, men klarer ikke en deltidsjobb et eller annet sted? Akkurat…

Anonymkode: 80f19...f8f

Å studere og jobbe er ikke sammenlignbart i det hele tatt.

Jeg er uføretrygdet, men tar en mastergrad som en hobby (det er lov i følge NAV). Det er ingen obligatorisk oppmøte, og det er kun samling og nettbasert (1 gang i mnd). Jeg leser 4 timer hver uke, og det kan sammenlignes med å lese en roman fire timer i løpet av en uke eller sitte å scrolle på mobilen. Jeg bruker min restarbeidsevne til det. Men jeg må ligge i senga på kvelds tid for å få gjort det, fordi kroppen min fungerer jo ikke…

Du ser ikke at jeg ligger i 6-8 timer for å spare opp energi, før jeg skal drive med hobbyene mine, på butikken eller bare dra et sted og være der et par timer. Når jeg kommer hjem/er ferdig er jeg helt utslitt, men jeg må få lov til å ha noen lyspunkt i hverdagen eller en viss livskvalitet. Det er ikke meningen at vi må velge mellom jobb eller det sosiale.

Anonymkode: a4efd...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Joda, legene og NAV kjenner godt til hvorfor denne personen skal ha hhv AAP eller uføretrygd.

Som sagt, ting er ikke alltid som de ser ut. Man lyver seg ikke syk, man lyver seg frisk.

Anonymkode: e5c58...de6

Og pga dette skal altså alle stemples som løgnere. De lyver om lidelsene sine til venner, alle som en.

For en idiotisk holdning.

Anonymkode: 9ed06...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Akkurat- hvem gidder å leve med så lav inntekt i tiår hvis de heller kunne ha jobbet og hatt ok lønn? De som tenker noe annet, at andre folk har uærlige hensikter forteller egentlig mest om de personene. Drevet av en merkelig "sjalusi" eller skjør psyke selv.

Anonymkode: e5c58...de6

Det er tydelig at folk ikke forstår at mange ønsker frihet istedet for denne evige gneldringen og trangen til høy lønn.

Forbruksmentaliteten og grådigheten til penger gjelder ikke alle, selv om folk ikke ser ut til å fatte dette.

Anonymkode: 9ed06...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er tydelig at folk ikke forstår at mange ønsker frihet istedet for denne evige gneldringen og trangen til høy lønn.

Forbruksmentaliteten og grådigheten til penger gjelder ikke alle, selv om folk ikke ser ut til å fatte dette.

Anonymkode: 9ed06...794

Lønn er ikke det viktige. Det å være en del av samfunnet er det viktige. Sammen med stabilitet og en passelig mengde med utfordringer/ mental vekst. Uansett, man kan ikke bare velge uføretrygd og alt det som kommer i forkant av en uføretrygd velger ikke friske personer. 

Anonymkode: 7b02e...88e