Akseptere sykemelding?

[AnonymBruker]

Jeg sliter psykisk (har Asperger med tilleggsproblematikk). Legen har ymtet frempå om sykemelding de siste 6 mnd. Jeg har på en måte bare fortsatt å la det hangle.

Problemet er følgende: jeg er i ferd med å bli dårligere og vet jeg kommer til å bli skikkelig dårlig i løpet av kort tid. Sannsynligvis er det snakk om sykemelding av lengre tids varighet.

MEN 1: jeg har altfor mye å gjøre på jobb. Samtidig synes jeg det er mye interessant som skal skje fremover på jobb, selv om jeg vet det blir for mye for meg. Men jeg vil gjerne være med på det.

MEN 2: Vi ønsker et barn til og jeg vil gjerne være i jobb frem til evt svangerskap fordi jeg blir dårlig i svangerskapene mine og trenger derfor (sannsynligvis) sykemelding da.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal greie å fungere i tiden dom kommer men.. føler jeg må jobbe meg igjennom. Vet bare ikke hvordan. Får hjelp av psykolog, men det er likevel i ferd med å si skikkelig stopp. Har legetime på mandag.

Jeg har virkelig ikke lyst til å bli sykemeldt nå ☹️

 

 

 

Anonymkode: 32387...6f7

[AnonymBruker]

Blir du kalt inn til legetime for å bli pålagt sykmelding? Skjønner ikke problemstillingen. Hele trekløveret NAV, arbeidsgiver og lege vil ha flest mulig folk i jobb. Ingen kommer til å tvinge deg til å være sykmeldt.

Anonymkode: b5efa...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blir du kalt inn til legetime for å bli pålagt sykmelding? Skjønner ikke problemstillingen. Hele trekløveret NAV, arbeidsgiver og lege vil ha flest mulig folk i jobb. Ingen kommer til å tvinge deg til å være sykmeldt.

Anonymkode: b5efa...a39

Ingen tvinger noen ut i sykemelding, men om legen mener det er fare for helsa til TS og anbefaler sykemelding for å unngå skade, så er det jo slitsomt for TS når hun slites mellom ønsket om å jobbe og det at helsa svikter.

Anonymkode: 11923...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg sliter psykisk (har Asperger med tilleggsproblematikk). Legen har ymtet frempå om sykemelding de siste 6 mnd. Jeg har på en måte bare fortsatt å la det hangle.

Problemet er følgende: jeg er i ferd med å bli dårligere og vet jeg kommer til å bli skikkelig dårlig i løpet av kort tid. Sannsynligvis er det snakk om sykemelding av lengre tids varighet.

MEN 1: jeg har altfor mye å gjøre på jobb. Samtidig synes jeg det er mye interessant som skal skje fremover på jobb, selv om jeg vet det blir for mye for meg. Men jeg vil gjerne være med på det.

MEN 2: Vi ønsker et barn til og jeg vil gjerne være i jobb frem til evt svangerskap fordi jeg blir dårlig i svangerskapene mine og trenger derfor (sannsynligvis) sykemelding da.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal greie å fungere i tiden dom kommer men.. føler jeg må jobbe meg igjennom. Vet bare ikke hvordan. Får hjelp av psykolog, men det er likevel i ferd med å si skikkelig stopp. Har legetime på mandag.

Jeg har virkelig ikke lyst til å bli sykemeldt nå ☹️

 

 

 

Anonymkode: 32387...6f7

Jeg hadde hvertfall ikke blitt gravid når utgangspunktet allerede er dårlig… Høres ut som du bør ta en sykemelding, få kommet deg ovenpå og sette planene om barn litt på vent. 

Anonymkode: 9d654...480

[Siljes_tanker]

Du vil få et barn til i denne situasjonen? Er du gal? 

[idamoor]

Beklager, men å sette et barn til er faktisk så egoistisk av deg når du vet fremtidsutsiktene nå.. burde vel kanskje ikke hatt barn i utgangspunktet når du er såpass psykisk syk helt ærlig. 

[AnonymBruker]

Jeg mener at du bør fokusere på barnet du har, det er mye viktigere enn jobben din. 
Du sier du vet du kommer til å bli dårligere, og risikerer en enda lengre sykemelding. Vil du i den perioden da kunne være en god mor for barnet? 

Anonymkode: 9bcdb...e69

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt. Du vil jobbe, men holder på å slitte deg ut og tror du egentlig trenger sykemelding? Også vil du bli gravid om kort tid og du vet det tærer på kroppen. 

Du kan ikke få i pose og sekk. Trenger du sykemelding og legen prøver å tvinge det på deg, så er det god grunn. Å få barn kan du vente med et år. Se an helsen. Da blir det ikke problemer med sykefravær om du kommer deg opp fra kneiken nå. 

Anonymkode: 79ed2...44d

[Siljes_tanker]

Jeg tolker det slik at ts ikke vil sykemeldes før hun er gravid og få fordelene ved sykemeldingen da. Selv om hun tydeligvis bør sykemeldes nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt. Du vil jobbe, men holder på å slitte deg ut og tror du egentlig trenger sykemelding? Også vil du bli gravid om kort tid og du vet det tærer på kroppen. 

Du kan ikke få i pose og sekk. Trenger du sykemelding og legen prøver å tvinge det på deg, så er det god grunn. Å få barn kan du vente med et år. Se an helsen. Da blir det ikke problemer med sykefravær om du kommer deg opp fra kneiken nå. 

Anonymkode: 79ed2...44d

Godt sagt. Det er nok lurest å fokusere på helse nå selv om jeg synes det er kjedelig og ikke har noe lyst. Som du sier betyr jo det kanskje at ting er mye bedre om et år, og et år går jo fort!

takk ❤️ 

ts

Anonymkode: 32387...6f7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kanskje også har behov for faste rutiner og det å ha noe å møte opp til i hverdagen, med tanke på Asperger diagnosen (dette varierer jo fra person til person, så jeg vet ikke hvordan det er i ditt tilfelle).

Gradert sykemelding er jo en mulighet, da kan du jobbe noen få timer hver dag f. eks? 

Anonymkode: 9d654...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tenker at du kanskje også har behov for faste rutiner og det å ha noe å møte opp til i hverdagen, med tanke på Asperger diagnosen (dette varierer jo fra person til person, så jeg vet ikke hvordan det er i ditt tilfelle).

Gradert sykemelding er jo en mulighet, da kan du jobbe noen få timer hver dag f. eks? 

Anonymkode: 9d654...480

Ja, det er et aspekt. Pluss at jeg jobber med interessen min, så jeg får «stilt mye av behovet» for å holde på med det gjennom jobb. Samtidig er det stor arbeidsmengde og veldig belastende, spesielt fordi det innebærer en del uunngåelig interaksjon som sliter på meg.

Synes det er vanskelig å innse at jeg er der igjen (har vært på aap før) at jeg egentlig trenger en pust i bakken. Jeg vil så gjerne fungere normalt. Også er det så kjipt å måtte sette bl.a barneønske på vent fordi jeg brenner meg ut.

Til de som måtte lure, barnet mitt er svært godt ivaretatt altså. Jeg elsker hen over alt på denne jord og hens velferd er det aller viktigste. Vi får hjelp på mange instanser pga min diagnose, så vi er godt fulgt opp 😊

Anonymkode: 32387...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, det er et aspekt. Pluss at jeg jobber med interessen min, så jeg får «stilt mye av behovet» for å holde på med det gjennom jobb. Samtidig er det stor arbeidsmengde og veldig belastende, spesielt fordi det innebærer en del uunngåelig interaksjon som sliter på meg.

Synes det er vanskelig å innse at jeg er der igjen (har vært på aap før) at jeg egentlig trenger en pust i bakken. Jeg vil så gjerne fungere normalt. Også er det så kjipt å måtte sette bl.a barneønske på vent fordi jeg brenner meg ut.

Til de som måtte lure, barnet mitt er svært godt ivaretatt altså. Jeg elsker hen over alt på denne jord og hens velferd er det aller viktigste. Vi får hjelp på mange instanser pga min diagnose, så vi er godt fulgt opp 😊

Anonymkode: 32387...6f7

Men tar DU like bra vare på barnet når du blir dårligere? 
Stiller DU like mye opp da, som når du er i toppform? 

At barnet generelt blir ivaretatt er en ting, men barn merker jo også når foreldre ikke er like mye til stedet. Så hvis det å kjøre deg selv på veggen gjør at du personlig ikke klarer følge opp barnet like bra, så setter du da jobben foran barnet. 
 

Anonymkode: 9bcdb...e69