Endre på bortskjemte barn.

[AnonymBruker]

Har 3 barn. Og med de to første gjorde jeg helt klart endel feil med å kjøpe alt de ønska og å være dårlig på å sette grenser. Nå er de 7 og 8,5 og rett og slett frekke og kravstore. Er det fortsatt tid til å snu om på dette? Er det dette som menes med at mange foreldre nå til dags oppdrar svake og lite robuste barn? Syns det er rart å se hvor lite barna mine tåler i forhold til egen oppdragelse. Men syns samtidig det er krevende å endre på dette. Vil ikke være like streng som egne foreldre, men vil heller ikke være sånn som jeg er nå når resultatet er utålmodige barn som rett og slett er litt ufordragelige.

Anonymkode: cb5f9...d45

[AnonymBruker]

Det at du faktisk innser dette som forelder er jo en seier i seg selv så jeg tror så absolutt at du kan lykkes med å snu trenden!! Jeg er mer begymret for resten av befolkningen som syr dyner under armene på barna idag slik at de får det hardt med å tåle motgang på egne ben senere i livet. Enkelte har jo null selvinnsikt om oppdragelsen til sine barn!! Bare spør en lærer idag!!

Anonymkode: 4b203...a29

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det at du faktisk innser dette som forelder er jo en seier i seg selv så jeg tror så absolutt at du kan lykkes med å snu trenden!! Jeg er mer begymret for resten av befolkningen som syr dyner under armene på barna idag slik at de får det hardt med å tåle motgang på egne ben senere i livet. Enkelte har jo null selvinnsikt om oppdragelsen til sine barn!! Bare spør en lærer idag!!

Anonymkode: 4b203...a29

Takk, får håpe at jeg rekker å gjøre om, men det er så krevende å stå i! Men er det dette man snakker om med at det er en epidemi av barn som er lite robuste? Isåfall er det i det bestes mening. For egen del ville jeg gi barna mine alt jeg ikke fikk, både av ting, leker og konstant god stemning i heimen. Ts.

Anonymkode: cb5f9...d45

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Men dette er vestens sykdomstegn. Noen ganger tror jeg faktisk at vi hadde hatt det mye bedre om vi faktisk bodde i ett mer fattig land.

Jeg opplever at barnet mitt blir veldig påvirket, og kan være veldig intens i forhold til alt han vil ha. Jeg synes ikke at vi føyer oss så mye, siden det naturlig blir slik da vi ikke er godt bemidlet, men normale.

Han hadde bursdag for ikke lenge siden, og han er fortsatt snurt for bursdagen, fordi han ikke fikk det han ønsket seg ( vi kunne ikke infri da han er for liten). Men han fikk mye annet, men det er visstnok ikke godt nok. Jeg tenker at dette kan vel ikke være helt normalt? Å la en slik misnøye vedvare i dagesvis?

Anonymkode: dd9a6...f73

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner deg godt. Men dette er vestens sykdomstegn. Noen ganger tror jeg faktisk at vi hadde hatt det mye bedre om vi faktisk bodde i ett mer fattig land.

Jeg opplever at barnet mitt blir veldig påvirket, og kan være veldig intens i forhold til alt han vil ha. Jeg synes ikke at vi føyer oss så mye, siden det naturlig blir slik da vi ikke er godt bemidlet, men normale.

Han hadde bursdag for ikke lenge siden, og han er fortsatt snurt for bursdagen, fordi han ikke fikk det han ønsket seg ( vi kunne ikke infri da han er for liten). Men han fikk mye annet, men det er visstnok ikke godt nok. Jeg tenker at dette kan vel ikke være helt normalt? Å la en slik misnøye vedvare i dagesvis?

Anonymkode: dd9a6...f73

Hvor gammel er han? Er som å høre om mine to eldste. Syns egentlig det er en uting, men vet ikke om det er for mye forlangt å håpe på at dagens vestlige barn skal kunne føle takknemlighet og at de faktisk har mer enn nok?

Anonymkode: cb5f9...d45

[AnonymBruker]

Hvis alt annet feiler: send de i førstegangstjenesten! Det får skikk på helt sykt mange unge voksne og de aller fleste vokser mye på det.

Anonymkode: 2011c...7dc

[AnonymBruker]

Så bra du ser det nå og ikke senere. Her må du begynne å lære de å regulere reaksjonene de får av å få et nei.  Ikke krangle og diskuter med de . Men det går fint å si at dette tåler du. Du kan ikke få alt du peker på,  verden fungerer ikke sånn. Hvorfor svarer du meg sånn, da får du iallefall ikke.

Jeg har et barnebarn som ikke er bortskjemt men maser om ting og blir stygg om det ikke skjer. Maser di mer nå bøir det iallefall ingenting.  Nei vi skal ikke på butikken å kjøpe godteri men mat. 

Anonymkode: f3cd4...e16

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke å være streng og gå "Fordi jeg sier det" veien. Du trenger kun å sette grenser og kommunisere med ORD hvorfor de ikke får gjøre det eller det, eller får x og y.

Forklar, og de vil etterhvert lære å se ting fra andre sider, utvidet perspektiv, tålmodighet, forståelse etc. 

Anonymkode: ccfb0...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du trenger jo ikke å være streng og gå "Fordi jeg sier det" veien. Du trenger kun å sette grenser og kommunisere med ORD hvorfor de ikke får gjøre det eller det, eller får x og y.

Forklar, og de vil etterhvert lære å se ting fra andre sider, utvidet perspektiv, tålmodighet, forståelse etc. 

Anonymkode: ccfb0...b06

Hos min så sier jeg aldri "fordi...jeg sier det/sånn er det". Jeg forklarer alltid hvorfor barnet ikke kan få viljen sin. Problemet er at det ikke virker som om barnet forstår? Barnet klarer ikke å akseptere dette. Det har aldri fungert. Jeg lurer på hvordan andre får dette til? 

 

Anonymkode: dd9a6...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvor gammel er han? Er som å høre om mine to eldste. Syns egentlig det er en uting, men vet ikke om det er for mye forlangt å håpe på at dagens vestlige barn skal kunne føle takknemlighet og at de faktisk har mer enn nok?

Anonymkode: cb5f9...d45

Han er 9 år....

Anonymkode: dd9a6...f73

[Chestnut]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hos min så sier jeg aldri "fordi...jeg sier det/sånn er det". Jeg forklarer alltid hvorfor barnet ikke kan få viljen sin. Problemet er at det ikke virker som om barnet forstår? Barnet klarer ikke å akseptere dette. Det har aldri fungert. Jeg lurer på hvordan andre får dette til? 

 

Anonymkode: dd9a6...f73

Du må jo stå i det. La barnet bli frustrert og sint. Vis forståelse for følelsene, uten å gi etter. Å sette grenser handler ikke om å kjefte og rope. Men du må tåle å bli upopulær til tider og tørre å stille krav. 

[AnonymBruker]

La de måtte være med på å betale dyre ting de ønsker seg. 
Spare selv av gavepenger. 
 

Veldig effektivt og lærerikt for å lære seg å håndtere penger. 
 

De kan fks få  gå og pante flasker.

Anonymkode: 741b5...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis alt annet feiler: send de i førstegangstjenesten! Det får skikk på helt sykt mange unge voksne og de aller fleste vokser mye på det.

Anonymkode: 2011c...7dc

For små barn?

Anonymkode: 69369...89e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner deg godt. Men dette er vestens sykdomstegn. Noen ganger tror jeg faktisk at vi hadde hatt det mye bedre om vi faktisk bodde i ett mer fattig land.

 

Anonymkode: dd9a6...f73

Dette har jeg også tenkt på. Jeg har en teori om at vi har utviklet en hjerne som hele tiden er på vakt og utkikk etter problemer. Når vi ikke egentlig har noen problemer, så blir den lille motstanden vi faktisk kjenner på kjempestor, og vokser ut av proporsjoner i hodene våre. Hadde vi hatt ordentlig store problemer, hadde nok ikke hatt tid til å kjenne så mye på det. Jeg er overbevist om at mennesker trenger et minimum av til dels alvorlige problemer (tenker selvsagt ikke på livskriser eller traumatiserende hendelser) å stå i og løse for å holde oss psykisk friske.

Anonymkode: bf0db...606

[AnonymBruker]

Her har du gode muligheter til å snu trenden. Begynn med å stille krav til deltakelse i fellesskapet, det trives barn stort sett med selv også, og ikke gi dem alt de vil ha, de må lære å prioritere og spare. Dette innebærer at du må tåle motstand, og egne ubehagelige følelser overført fra barna. Det klarer du helt fint, det er å være voksen og gi god omsorg.

Anonymkode: 2c0bb...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hos min så sier jeg aldri "fordi...jeg sier det/sånn er det". Jeg forklarer alltid hvorfor barnet ikke kan få viljen sin. Problemet er at det ikke virker som om barnet forstår? Barnet klarer ikke å akseptere dette. Det har aldri fungert. Jeg lurer på hvordan andre får dette til? 

 

Anonymkode: dd9a6...f73

Mulig det du sier ikke blir personlig nok.og da,wr det lert å ta avstand. Fungerer ikke en ting innen en uke eller to, finn på noe annet 

Anonymkode: f3cd4...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette har jeg også tenkt på. Jeg har en teori om at vi har utviklet en hjerne som hele tiden er på vakt og utkikk etter problemer. Når vi ikke egentlig har noen problemer, så blir den lille motstanden vi faktisk kjenner på kjempestor, og vokser ut av proporsjoner i hodene våre. Hadde vi hatt ordentlig store problemer, hadde nok ikke hatt tid til å kjenne så mye på det. Jeg er overbevist om at mennesker trenger et minimum av til dels alvorlige problemer (tenker selvsagt ikke på livskriser eller traumatiserende hendelser) å stå i og løse for å holde oss psykisk friske.

Anonymkode: bf0db...606

Enig! Hvis det er traumatisk for deg å få beskjed hjemme, av foreldrene dine, som elsker deg ubetinget, at du må rydde opp etter deg når du har dusjet, feks, så vil du slite skikkelig når arbeidsgiver/samboer/skole stiller krav til deg og det får konsekvenser dersom du ikke gjør det

Anonymkode: 7f7dd...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette har jeg også tenkt på. Jeg har en teori om at vi har utviklet en hjerne som hele tiden er på vakt og utkikk etter problemer. Når vi ikke egentlig har noen problemer, så blir den lille motstanden vi faktisk kjenner på kjempestor, og vokser ut av proporsjoner i hodene våre. Hadde vi hatt ordentlig store problemer, hadde nok ikke hatt tid til å kjenne så mye på det. Jeg er overbevist om at mennesker trenger et minimum av til dels alvorlige problemer (tenker selvsagt ikke på livskriser eller traumatiserende hendelser) å stå i og løse for å holde oss psykisk friske.

Anonymkode: bf0db...606

Så enig. Tviler på at man finner mangle tilfeller av skolevegring, sosial angst og depresjoner i Kabul eller Somalia. Selvskapte «diagnoser» som er et resultat av at vi har det altfor bra i vesten 

Anonymkode: f0170...f69

[AnonymBruker]

Respektfull grensesetting ja. Og tenk at når barnet ditt blir sint og skuffet får han øvd seg på å takle følelser som han garantert møter gjennom livet. Ikke minst blir han en gutt som andre mennesker syns er ok å være sammen med. Barn vokser på å bli stilt krav til og forventet noe av. Du gjør han kun en tjeneste når du slutter å please hele tiden, selv om du møter motstand i prosessen. 

Anonymkode: 2b8e7...f6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For små barn?

Anonymkode: 69369...89e

Hvor har jeg skrevet at små barn skal sendes i førstegangstjeneste? Jeg skrev "hvis alt annet feiler". 

Anonymkode: 2011c...7dc