Normalt å lure på hvordan det er med andre?

[Gjest Brugla]

Jeg har vært sammen med kjæresten i syv år, siden vi begge var 19. Ingen av oss har hatt noen seriøse forhold før dette. Vi har det bra sammen, men jeg (til en viss grad han også, men mest jeg) er så usikker på om dette er det rette.

Vi aner jo ikke hvordan det er å være sammen med andre, og jeg er selv svært nysjerrig på dette. Jeg tenker at det ideelle hadde vært om jeg hadde møtt ham NÅ, og fått prøvd ut forskjellig først. Jeg er redd for at jeg vil bli gående og lure resten av livet på hvordan jeg kunne fått det med andre.

Vi har det heller på ingen måte perfekt sammen, krangler en del for eksempel, men på mange måter kan jeg likevel ikke se for meg livet uten ham, er utrolig glad i ham og elsker ham, men er dette bare avhengighet/tilvenning? Hvordan kan man i så fall vite det?

Jeg er så redd for å bli 40 og finne ut at dette bare var helt feil, og at jeg har brukt så mange år av livet mitt bare fordi jeg var for feig til å prøve noe annet når dette føltes feil. Er det normalt å føle sånn, eller bør jeg ta det at jeg føler meg usikker som et tegn på at noe i forholdet er helt galt? Håper noen har noen fornuftige tanker å komme med rundt dette, på forhånd takk!

[Cuba]

Huff.. vet veldig godt hvordan du har det..

Jeg er bare 19, og har vært sammen med samboern i 2 år! Uansett har jeg ikke hatt noen forhold før han, det har vel egentlig ikke han heller (ikke noe seriøst i allefall)..

Men man må i allefall finne ut hva man virkelig vil..

Jeg vil vel si jeg har funnet det ut litt, pga. noe veldig dumt jeg gjorde! Klarte å prestere å rote med to på en og samme fest for en stund siden.. Det var det dummeste jeg noensinne har gjort, men samtidig er jeg åpen om det og klarer faktisk å se det positive i det.. var så heldig å bli tilgitt fra verdens beste kjæreste! Men jeg fikk virkelig føle det på meg hvordan det var å miste han! Han hadde veldig problemer i førsten, og det har absolutt ikke vært lett for meg heller..

Fikk i allefall funnet ut at det er han jeg vil ha, og ut i fra det jeg opplevde den kvelden i allefall, er det ikke så stort å være singel! Ikke verdt det i allefall!

Er sikkert mulig det fins en der ute som passer bedre sammen med meg, men det er ikke noe vits i å prøve å finne ut det når jeg har det så fint sammen med min nåværende kjæreste!

Har vært litt krangling mellom oss også i det siste, men begge innså at vi måtte prate om det og prøve å skjerpe oss begge to om det skal funke!

Man må snakke om hva man vil ha ut av forholdet og at begge er innstilt å på å gjøre sitt for at den andre skal trives. Og at vi skal ha det fint sammen!

Mener det viktigste i et forhold er åpenhet og ærlighet, at man ikke er redd for å snakke om følelsene sine, selv om det kanskje ikke bare er positivt!

Tror det er fullt mulig å leve sammen med en selv om du ikke har hatt noe særlig før (det fins det jo levende bevis for og), men da må man være innstilt på det og! Ikke føle at man må ha rota rundt i årevis for å klare å slå seg til ro! Er sikkert de som må det og, men det må man jo finne ut da!

Hvis du føler nå at du ikke klarer å leve med kjæresten din resten av livet.. Om det ikke frister å få barn med han, gifte deg med han osv., pluss at forholdet ikke er noe greit, er det like greit å gjøre det slutt med en gang..

Men om du er redd for at dere om noen år har gjort det slutt og du kanskje vil komme til å angre, bør dere sette dere ned å ta en skikkelig samtale!

Er noen forhold som også kan ha godt av en pause, men da bør man ikke ha snev av sjalusi tror jeg.. Jeg hadde i allefall ikke klart det tror jeg.

Er nok ekstra ille når det er den første store kjærligheten og, for meg vil han uansett være det..

Hm.. nei, er ikke lett!

Nå har jeg sikkert skrevet utrolig mye tull her, men får håper du får noe ut av det..

[Hu i Svingen]

Godt svar over synes jeg.

Jeg er ikke i din situasjon, men jeg skjønner godt at man kan være i tvil om dette når det er blitt så vanlig at man har mange kjærester, og kanskje også flere samboerskap og giftermål osv.

Man bør ikke måle seg etter hvor grønt gresset er på den andre siden, men som det sies over: Finn ut om deres ønsker og mål for livet stemmer overens, om dere har en felles plan. Følelser kan variere i perioder, men det bør være flest av de virkelig varme hvis dere skal holde på hverandre. Men følelser er jo heller ikke absolutt alt hvis dere ønsker dere totalt forskjellige ting her i livet.

Det jeg vet av egen erfaring er at det dummeste man kan gjøre er å bli i et forhold som føles feil - at man blir i årevis bare fordi dagene går. DET er skummelt, man skal ha en bevisst oppfatning av hvorfor man er sammen med akkurat dette mennesket. Men den oppfatningen er ikke avhengig av om man har vært sammen med andre, dette er noe som gjelder for DERE.

Muligens ikke så mye til hjelp nå...

[Champagnepiken]

Jeg kjenner meg faktisk veldig godt igjen i dette. Jeg og min eks ble sammen da jeg var 18 og han var 17. Var sammen i sju år - og jeg må bare innrømme at min rastløshet og nysgjerrighet nok til sjuende og sist ble én - av mange! - årsaker til at jeg brøt opp fra forholdet i fjor.

Men det var som sagt ikke den eneste årsaken. Og jeg ville nok heller ikke latt det være det. Mer sånn at det var en faktor jeg lot telle med da jeg gjorde opp status over noe som til sjuende og sist ikke fungerte.

[Belit]

Jeg tror man kan komme til å lure på hvordan livet ville vært med en annen mange ganger i løpet av livet, helt uavhengig av når man ble sammen med partneren.

Livet lar seg ikke planlegge i detalj. Noen ganger må man bare ta sjansen på at den ene gangen man velger blir resultatet bra. Tenk så forsmedelig om du forlot din kjære for å "prøve" andre, for så å finne ut alt for sent at han du hadde først faktisk var Den Rette?!

Nei, svaret må være å ta sjansen på et lykkelig liv med en og samme partner, eller gå videre, men bare hvis du føler dette ikke er den riktige partneren.

[Cuba]

Jepp, helt enig med Belit!

Vil legge til at jeg og samboern har det utrolig fint om dagen! Syns ting har blitt bedre etter at vi har fått snakket litt!

Tror kanskje jeg begynner å få tilbake litt av lysta etter at jeg sluttet på p-pillene og! Og det har MYE å si!

Lå og koste litt i stad, og da sa han at det var nesten som å bli forelska igjen!

Det er ikke alltid forholdet er på topp, og det gjelder nok uansett hvem man er sammen med! Heldigvis egentlig.. Men det er som sagt viktig å snakke om det og finne ut ting sammen!

[Gjest LoisLane]

Jeg har vært sammen med mannen siden jeg var femten. Bruker ikke energi på å lure på om det kan være bedre med andre. Bortsett fra Harrison Ford, er det turn-off å tenke på andre.

[Shanka]

Jepp, helt enig med Belit!

Vil legge til at jeg og samboern har det utrolig fint om dagen! Syns ting har blitt bedre etter at vi har fått snakket litt!

Tror kanskje jeg begynner å få tilbake litt av lysta etter at jeg sluttet på p-pillene og! Og det har MYE å si!

Lå og koste litt i stad, og da sa han at det var nesten som å bli forelska igjen! 

Det er ikke alltid forholdet er på topp, og det gjelder nok uansett hvem man er sammen med! Heldigvis egentlig.. Men det er som sagt viktig å snakke om det og finne ut ting sammen!

←

Slutta på p-piller? Har det noe å si for hva du føler for han, hvis jeg forstår deg rett?

[Malama]

Slutta på p-piller? Har det noe å si for hva du føler for han, hvis jeg forstår deg rett?

←

Nja, p-piller gir bl.a redusert sexlyst som bivirkning for mange. Og lettere depresjoner og humørsvingninger er heller ikke uvanlig. Å bli kvitt slike bivirkninger kan ha litt av en virkning på et forhold. Sex ER faktisk litt viktig for et forhold mellom to voksne mennesker, og dersom man, slik jeg opplevde det, rett og slett mister lysta på sex og likegodt kan klare seg uten og ikke har lyst og ikke orker når den andre forsøker..... ja da kan det i alle fall gi forholdet et løft når man slutter!

Det påvirker kansjke ikke direkte følelsene, men det påvirker forholdet.

[Cuba]

Nja, p-piller gir bl.a redusert sexlyst som bivirkning for mange. Og lettere depresjoner og humørsvingninger er heller ikke uvanlig. Å bli kvitt slike bivirkninger kan ha litt av en virkning på et forhold. Sex ER faktisk litt viktig for et forhold mellom to voksne mennesker, og dersom man, slik jeg opplevde det, rett og slett mister lysta på sex og likegodt kan klare seg uten og ikke har lyst og ikke orker når den andre forsøker..... ja da kan det i alle fall gi forholdet et løft når man slutter!

Det påvirker kansjke ikke direkte følelsene, men det påvirker forholdet.

←

Ja, det var det jeg mente!

Hadde null sexlyst, mens han har MYE!! Og da blir det til tider vanskelige situasjoner!

[Gjest Gjest]

Når slike tanker til stadighet vender tilbake, så beveger man seg nærmere og nærmere et brudd eller utroskap.

[Gjest Gjest_Sandra_*]

Jeg har det omtrent på samme måte som trådstarter bortsett fra at det kun er jeg og ikke sambo som ikke har hatt noe seriøst forhold før. Vi har vært sammen i ett år nå, og jeg er 19, mens han er 26. Han har hatt et forhold i 2,5 år før meg, mens jeg bare har hatt en "tullegreie" på 4 mnd før ham. Han føler seg sikker på at det er meg han vil dele resten av livet med, og det gjør forsåvidt jeg også, men det plager meg litt at jeg ikke har noe å "sammenligne" med, slik som han har... Men jeg elsker ham, og har ikke tenkt og gjøre det slutt over en slik ting...