Blir lei meg når barnet ikke trives på skolen. Tips til hvordan håndtere egne følelser?

[AnonymBruker]

Barnet mistrives på skolen. Hen har noen venner, men går i en klasse med store sosiale problemer og dårlig klassemiljø. Skolen har satt inn tiltak i klassen, men barnet mistrives fortsatt veldig. Blir så lei meg på barnets vegne. Blir liggende våken og tenke på det. Det kan nok henge sammen med at jeg gikk i en klasse med dårlig miljø selv på barneskolen.

Er det noen som har noen tips for hvordan takle egne følelser?

Anonymkode: 5ec14...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet mistrives på skolen. Hen har noen venner, men går i en klasse med store sosiale problemer og dårlig klassemiljø. Skolen har satt inn tiltak i klassen, men barnet mistrives fortsatt veldig. Blir så lei meg på barnets vegne. Blir liggende våken og tenke på det. Det kan nok henge sammen med at jeg gikk i en klasse med dårlig miljø selv på barneskolen.

Er det noen som har noen tips for hvordan takle egne følelser?

Anonymkode: 5ec14...afe

Møt barnet på følelsen. Kan dere bytte skole?

Anonymkode: 5e792...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Møt barnet på følelsen. Kan dere bytte skole?

Anonymkode: 5e792...84c

Takk for svar! Prøver å møte barnets følelser. Men etterpå blir jeg veldig nedfor selv. Leit at barnet skal ha det så kjipt. Vet at det er mange i samme situasjon. Hva gjør dere?

Vi er igang med å undersøke mulighet for å bytte skole. Men synes det er leit å bytte bort fra de gode vennene han faktisk har der. Men vi må gjøre ett eller annet, det er sikkert. Kan ikke ha et barn som «hater» skolen pga bråk, uro og konflikter i klassen.

Anonymkode: 5ec14...afe

[AnonymBruker]

Jeg blir så sint over at det alltid skal være dysfunksjonelle barn som ødelegger og lager utrygghet for andre barn og at ingenting skjer. Selv så kastet jeg opp i friminuttene pga en psykisk ustabil klassekamerat som fikk plage oss som hun ville.

Tror nesten jeg ville søkt om en annen skole til tross for venner, de kan møtes på fritiden selv om han bytter skole? Sønnen min syns det var tungt å begynne på ny skole fordi han hadde gode venner på den forrige (flyttet til ny kommune), men barn er ofte fleksible og lever mer i nuet, han fikk raskt nye venner og snakker lite om de forrige. Jeg tror det vil være gunstig for barnet å komme seg vekk fra det miljøet. Du gjør allerede ditt med å møte barnet sine følelser og å tenke ut løsninger ❤️ 

Anonymkode: 6e43d...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg blir så sint over at det alltid skal være dysfunksjonelle barn som ødelegger og lager utrygghet for andre barn og at ingenting skjer. Selv så kastet jeg opp i friminuttene pga en psykisk ustabil klassekamerat som fikk plage oss som hun ville.

Tror nesten jeg ville søkt om en annen skole til tross for venner, de kan møtes på fritiden selv om han bytter skole? Sønnen min syns det var tungt å begynne på ny skole fordi han hadde gode venner på den forrige (flyttet til ny kommune), men barn er ofte fleksible og lever mer i nuet, han fikk raskt nye venner og snakker lite om de forrige. Jeg tror det vil være gunstig for barnet å komme seg vekk fra det miljøet. Du gjør allerede ditt med å møte barnet sine følelser og å tenke ut løsninger ❤️ 

Anonymkode: 6e43d...27a

Takk for gode refleksjoner! Jeg tror du har rett. De har satt inn masse tiltak i klassen, men jeg er usikker på om det hjelper. Ser av gamle tråder her på KG at foreldre som har vært i liknende situasjoner ikke har opplevd bedring i klasser hvor dårlig miljø har satt seg. De fleste anbefaler skolebytte.

Leit å høre om din erfaring. Vårt barn har heldigvis ikke hatt den reaksjonen, men har hørt om liknende ting fra andre i klassen:-(

Anonymkode: 5ec14...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnet mistrives på skolen. Hen har noen venner, men går i en klasse med store sosiale problemer og dårlig klassemiljø. Skolen har satt inn tiltak i klassen, men barnet mistrives fortsatt veldig. Blir så lei meg på barnets vegne. Blir liggende våken og tenke på det. Det kan nok henge sammen med at jeg gikk i en klasse med dårlig miljø selv på barneskolen.

Er det noen som har noen tips for hvordan takle egne følelser?

Anonymkode: 5ec14...afe

Bytte skole? Ta tak i følelsene dine, søk hjelp?

Anonymkode: abd5a...26e

[AnonymBruker]

Først og fremst tenker jeg at du bør legge vekk dine egne følelser. Dette handler om barnet og barnets framtid.

Hvor gammelt er barnet? Hvordan ligger barnet an rent faglig sett? Jo eldre barnet er, jo mer og dypere kan man snakke med barnet om alternativer.

Får barnet selv noe hjelp til takle dette? Er det instanser inne, ikke bare for klassen i helhet, men for enkeltelever?

Hva er tiltakene skolen har satt inn? Hva er det som gjør at klassemiljøet er så dårlig?

Vi har selv flyttet ut av fylket, og barnet har enda kontakt med de som var venner på gamleskolen. De har langt bedre muligheter til å holde kontakt nå enn da vi selv var barn. Dere flytter jo ikke heller, så vennene er enda i nærmiljøet.

Anonymkode: 80ed3...9b6

[AnonymBruker]

Dine følelser er ikke viktige, det er naturlig at du syns det er leit og grubler, du må bare forsøke legge det vekk (om natten) og fokusere på det store bildet, barnet og hans følelser og hverdag: hva kan du gjøre? Din erfaring er egentlig irrelevant for hans opplevelser. 

Anonymkode: 0ccb3...3bc

[AnonymBruker]

Det er ikke ukjent. Her grudde barnet seg til skolestart igjen, og allerede etter første skoledag så ville han ikke på skolen dagen etterpå.

Han har heldigvis gått alle dager. Han har noen å leke med, men føler lite mestring i de fleste fag, og sliter nok med dårlig selvtillitt. Og så er det jo alltid litt konflikter og bråk ( 4.klasse) mellom barna.

 

Anonymkode: 2f0ff...4ba

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar! Prøver å møte barnets følelser. Men etterpå blir jeg veldig nedfor selv. Leit at barnet skal ha det så kjipt. Vet at det er mange i samme situasjon. Hva gjør dere?

Vi er igang med å undersøke mulighet for å bytte skole. Men synes det er leit å bytte bort fra de gode vennene han faktisk har der. Men vi må gjøre ett eller annet, det er sikkert. Kan ikke ha et barn som «hater» skolen pga bråk, uro og konflikter i klassen.

Anonymkode: 5ec14...afe

Jeg forstår deg godt. Jeg blir også kjempebekymret for mitt barn noen ganger. Jeg tror det er en del av det å være forelder, dessverre. Kanskje det vil hjelpe å snakke med andre foreldre, og lærer om bekymringene dine?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Først og fremst tenker jeg at du bør legge vekk dine egne følelser. Dette handler om barnet og barnets framtid.

Hvor gammelt er barnet? Hvordan ligger barnet an rent faglig sett? Jo eldre barnet er, jo mer og dypere kan man snakke med barnet om alternativer.

Får barnet selv noe hjelp til takle dette? Er det instanser inne, ikke bare for klassen i helhet, men for enkeltelever?

Hva er tiltakene skolen har satt inn? Hva er det som gjør at klassemiljøet er så dårlig?

Vi har selv flyttet ut av fylket, og barnet har enda kontakt med de som var venner på gamleskolen. De har langt bedre muligheter til å holde kontakt nå enn da vi selv var barn. Dere flytter jo ikke heller, så vennene er enda i nærmiljøet.

Anonymkode: 80ed3...9b6

Takk for gode refleksjoner og spørsmål å tenke over. For vår del er det ikke problemer med det faglige, men med trivsel. Jeg har ikke inngående innsikt i alle tiltakene som er satt inn, og vet ikke om enkeltelever får ekstra oppfølging. Men antar det. Det er jo noen få elever som dessverre skaper mye av problemene.

Anonymkode: 5ec14...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke ukjent. Her grudde barnet seg til skolestart igjen, og allerede etter første skoledag så ville han ikke på skolen dagen etterpå.

Han har heldigvis gått alle dager. Han har noen å leke med, men føler lite mestring i de fleste fag, og sliter nok med dårlig selvtillitt. Og så er det jo alltid litt konflikter og bråk ( 4.klasse) mellom barna.

 

Anonymkode: 2f0ff...4ba

Leit å høre at det er flere barn som gruer seg til skolen. Men det er nok ikke uvanlig. Det viktigste er vel å ha noen gode venner! Håper det går seg til med gutten deres.

Anonymkode: 5ec14...afe