Hvordan er å være sammen med en akademiker/professor? På godt og vondt...

[AnonymBruker]

Ja, altså... hvordan oppleves det å være gift/samboer/kjæreste med en som er akademiker? Tenker da på de høyeste nivåene, de som jobber som professor eller førsteamanuensis.

Tenker dere dette er gode partnere? Hva er fordeler og ulemper med å være sammen med noen som har en sånn jobb?

Noen som har erfart det i virkeligheten og kan dele erfaringer...?

Anonymkode: 9f94d...1c0

[Gjest WhisperingWind]

Hva mener du?

Jeg er sammen med en som er ekstremt høyt utdannet og toppleder. 
Han har klisterhjerne og husker alt han leser.

Jeg er streetsmart og banner😅

Vi funker pga personlighetene våre. Kommer han med ting jeg ikke forstår ber jeg han dumme det ned til «normal» IQ😅

[Norja]

De er vel ulike akkurat som alle andre.

[AnonymBruker]

De er akkurat like ulike som alle andre mennesker, utover at de selvfølgelig er "skolesmarte". Det siste sier dog ingenting om hvordan de er som personer. De jeg kjenner har dog valgt seg partnere som også er høyt utdannet. Det er vel noe med å kunne snakke som ting som interesserer dem i forholdet også.

Anonymkode: d8edc...781

[AnonymBruker]

Hvis mannen er professor med lavere utdannet kvinne går det sikkert fint. 
 

Hvis kvinne er professor med lavere utdannet mann er mindre sannsynlig det klaffer. 

Anonymkode: 38a39...18b

[AnonymBruker]

Fordeler: grei lønn, interessant jobb, får påvirke ting i samfunnet, reiser, lang sommerferie og skoleferiefri (muligens med medbragte papirer), kan mye om sitt tema

Ulemper: mye jobb og ikke overtidsbetalt, frister og deadlines, mye reising, mye ansvar, vil snakke om store spørsmål

Anonymkode: e1edb...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis mannen er professor med lavere utdannet kvinne går det sikkert fint. 
 

Hvis kvinne er professor med lavere utdannet mann er mindre sannsynlig det klaffer. 

Anonymkode: 38a39...18b

Kan til tider skrive under på dette. Det er ikke flaut å ikke kunne alt jeg kan. Mannen kan veldig mye jeg ikke kan. Forskjellen er at jeg liker å lære fra han, er interessert og spør. Feks… kan du forklare det der litt nøyere, eller enklere? Han blir passiv aggressiv om jeg snakker om ting som for han er litt ukjent. 
 

Jeg bruker selvsagt ikke spesielle uttrykk eller snakker «vanskelig» (med vilje). Det er mer mangelen på interesse og at han ikke liker å spørre meg om å forklare. Sukk 🙄
 

Og når jeg skriver dette, så føler jeg at jeg fremstår som høy på meg selv. Men jeg vet at det er jeg ikke. For meg er det viktig å være ydmyk for andre sin kunnskap. Det kan godt hende en vet og kan, men det er viktig å være åpen for ny innsikt. Det er alltid noe å lære fra andre. Det er ikke et nederlag, men heller en styrke. 

Anonymkode: 36214...b20

[AnonymBruker]

? Hvorfor skulle det være noe anderledes enn å være sammen med andre menn? 

Anonymkode: 566cd...47e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis mannen er professor med lavere utdannet kvinne går det sikkert fint. 
 

Hvis kvinne er professor med lavere utdannet mann er mindre sannsynlig det klaffer. 

Anonymkode: 38a39...18b

Neida. Jeg har doktorgrad og er gift med en som har bachelorgrad. Han er ekstremt smart og flink i sitt yrke, og hører gjerne på mine utgreiinger om temaene jeg jobber med. Det fungerer veldig fint mellom oss, og det har hendt flere ganger at han har satt seg svært godt inn i temaer jeg jobber med for å kunne følge samtalene bedre. Men selvsagt, dersom han følte seg «truet» eller var uengasjert i mitt arbeid ville det ikke klaffet. Han er derimot svært stolt og skryter ofte av «doktorkona» si til alle han møter. 

Anonymkode: db8e7...306

[AnonymBruker]

Vi møttes like før jeg skulle starte høyere utdanning (jeg var voksen, så er det sagt).

Positivt: Jeg har lært mye av ham! Det er jeg veldig glad for. Vi var ikke sammen lenge før jeg sluttet å lese horoskopet. 😂

Negativt: Går nesten ikke an å komme med en eneste påstand uten å måtte oppgi en kilde. Det er innafor i mange sammenhenger, men i et samliv er det litt irriterende noen ganger å oppleve at man "ikke blir trodd".

Anonymkode: 68ed7...e82

[AnonymBruker]

Kjæresten min er sivilingeniør som har studert fysikk på doktorgradsnivå. Han jobber som forsker og er supersmart. Jeg selv er lektor på vgs og er selv også smart. Merker det egentlig mest når det gjelder realfaglige ting at han er veldig, veldig smart. Synes det er attraktivt og gjør meg mer tiltrukket av han. Han er nysgjerrig å liker å lære alt mulig, er interessert i masse forskjellig, er så gøy å gjøre ting sammen med han.

Han er den beste kjæresten jeg har hatt, og vi passer sammen fordi vi har sterke følelser for hverandre. Er deilig å ha en kjæreste som er så smart, og vi prøver i disse dager på å gjøre meg gravid. Vil være lykkelig om dette går bra. Han er en drømmemann, rett og slett.

Anonymkode: 40d4f...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi møttes like før jeg skulle starte høyere utdanning (jeg var voksen, så er det sagt).

Positivt: Jeg har lært mye av ham! Det er jeg veldig glad for. Vi var ikke sammen lenge før jeg sluttet å lese horoskopet. 😂

Negativt: Går nesten ikke an å komme med en eneste påstand uten å måtte oppgi en kilde. Det er innafor i mange sammenhenger, men i et samliv er det litt irriterende noen ganger å oppleve at man "ikke blir trodd".

Anonymkode: 68ed7...e82

Haha, jeg opplever det samme i mitt forhold. Vi kan diskutere amerikansk politikk og når jeg sier jeg har lest A eller B, sier han nesten alltid: Hvor leste du dette? Er det en troverdig kilde? Har du lest det mer enn et sted? etc.

Anonymkode: 40d4f...7d6

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordeler: grei lønn, interessant jobb, får påvirke ting i samfunnet, reiser, lang sommerferie og skoleferiefri (muligens med medbragte papirer), kan mye om sitt tema

Ulemper: mye jobb og ikke overtidsbetalt, frister og deadlines, mye reising, mye ansvar, vil snakke om store spørsmål

Anonymkode: e1edb...d8f

Lang ferie?  Mine veiledere er ikke noe mer borte fra uni enn det folk flest er borte fra vanlige jobber

Anonymkode: 9b3db...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Mine veiledere er ikke noe mer borte fra uni enn det folk flest er borte fra vanlige jobber

Anonymkode: 9b3db...212

For å si det sånn er akademisk ansatte på universiteter mye på reise, både på tjenestereiser og ferier og ofte i kombinasjon. Også de som har professorstillinger. Man sparer også opp forskningsfri ved å undervise mer i perioder, forberede i helger etc. Men det er mye mindre oppmerksomhet rundt dette enn såkalte "lærerferier" fordi det ikke er definert som avspasering. Men studentene har "tilfeldigvis" ikke undervisning da. Selv om ferie formelt sett meldes inn x antall uker så er det ikke reeelt. Det er frie stillinger, hvor ansatte hverken har krav på overtid om det er mye å gjøre eller plikt til å sitte på kontoret spesifikke tider utover undervisning/møter (er bare sagt at en viss% skal gå til visse tema). Det er forskjell på ansatte hvor mye ansvar for undervisning/ veiledning de har per semester og hvordan dette er organisert. De fleste akademisk ansatte har i praksis fri langt på vei tilsvarende skoleferiene. Så jobber man heller hardere i perioder uten mer lønn. 

 

Anonymkode: e1edb...d8f

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (11 timer siden):

Hva mener du?

Jeg er sammen med en som er ekstremt høyt utdannet og toppleder. 
Han har klisterhjerne og husker alt han leser.

Jeg er streetsmart og banner😅

Vi funker pga personlighetene våre. Kommer han med ting jeg ikke forstår ber jeg han dumme det ned til «normal» IQ😅

Her er det snakk om folk med en akademisk jobb, ikke med akademisk utdannelse. På sett og vis kommer man vel ikke lenger fra akademia enn det man gjør som næringslivsleder.

Anonymkode: 88205...d76

[AnonymBruker]

Mye ubetalt jobb, og  konferanser her og der. Jeg liker å slappe av i eget selskap, så synes heldigvis ikke det er krise når jeg nok en gang får høre «jeg må jobbe i kveld». Det som irriterer meg mest (på hans og andre akademikeres vegne) er hvor mye ubetalt de jobber, typ artikkelskriving, presentasjoner, «frivillige» verv. Men han er flink til å prioritere familien, så ungene merker ikke mye til det da han prøver samle alt til etter leggetid.

Bortsett fra det så er det ikke noe negativt med det.

Anonymkode: 48c1f...1d1

[Gjest Hoia]

Det er vel bare en person som har fokusert veldig mye på ett emne? 

Jeg hadde kjedet meg ihjel med en slik person. De er vel bare forskjellige de som alle andre?

[Engel]

Jeg syns sånne spørsmål er veldig merkelige. Hvis man elsker og respekterer hverandre så kan man løse det aller meste. Og det er faktisk kun den personen det er snakk om som kan svare eksakt på hvordan vedkommendes liv er, hvordan de vil løse eventuelle utfordringer i forhold til arbeid/reising og privatlivet/forhold, hva de prioriterer høyest, hva de forventer av en partner osv. Bli godt kjent med vedkommende, så finner du ut hvordan de er. Still spørsmål om hvordan de tror de vil prioritere når de får barn feks (dog her er det ofte svært vanskleig å vite hvordan det faktisk blir, det gjelder alle mennesker), hvordan de ser for seg livet sitt om 5 og 10 år m.m.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Her er det snakk om folk med en akademisk jobb, ikke med akademisk utdannelse. På sett og vis kommer man vel ikke lenger fra akademia enn det man gjør som næringslivsleder.

Anonymkode: 88205...d76

Nja. Han leser filosofi, snakker italiensk og har ekstremt mye kunnskap. Nerd. 
 

Og han er den som må finne avanserte løsninger i sitt felt og delegerer det til et team.

Uansett så ser jeg ikke problemstillingen?

Det handler om personlighet, kjemi, verdier og moraler. Felles interesserer etc.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (11 minutter siden):

Nja. Han leser filosofi, snakker italiensk og har ekstremt mye kunnskap. Nerd. 
 

Og han er den som må finne avanserte løsninger i sitt felt og delegerer det til et team.

Uansett så ser jeg ikke problemstillingen?

Det handler om personlighet, kjemi, verdier og moraler. Felles interesserer etc.

Poenget er at jobber i akademia har visse rammer som de ansatte forholder seg til, og som folk i andre jobber ikke gjør.

Anonymkode: 9f94d...1c0