Når man skulle ønske at besteforeldre var annerledes..

[AnonymBruker]

Jeg hadde et veldig nært forhold til min mormor. Vi snakket daglig på tlf, hun brydde seg mye, og var mild og god. Jeg tilbrakte hver sommer hos henne, og selv om hun ikke var særlig fysisk aktiv, fant vi på mange kreative ting sammen inne, så det var lite tid til å kjede seg.

Jeg går litt i min mors fotspor, når det gjelder å være alene med ett barn (12år) ha lite nettverk og mesteparten av familien er gått bort eller bor langt unna. Det er liksom bare oss. Barnefar er lite involvert, og jeg skulle ønske at min mor og datter hadde et bedre forhold. Etter å ha snakket med min datter om hvorfor hun ikke er så intr. i å besøke mormor, sier hun at "mormor finner ikke på noe, det er kjedelig der" og "at mormor blir fort irritert for ting". På sistnevnte føler jeg en del skyld, da jeg bruker min mor som støtteapparat når hverdagen og oppdragelsen er vanskelig, og det smitter trolig over på henne. Så når barnet kommer til mormor, følger det gjerne en "alvorsprat" om noe jeg har fortalt om, samt det samme regime som hun har hele uka, med å rydde etter seg, være hjelpsom, legge seg til riktig tid, osv.

Jeg skulle ønske min mor kunne vært mer "mild og god", da jeg føler at datteren min trenger en voksenperson i livet sitt, som hun kan snakke med og slappe av hos. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med min mor om dette? Hun ønsker gjerne å være barnevakt, men barnet vil jo aldri dit. Hun prøver også å ringe datteren min ofte, men hun svarer ikke. Synes dette er så trist..

Anonymkode: 8f0f2...b60

[Khloe P.T]

Om det er vanskelig å snakke med henne kan du kanskje skrive et brev? Åpne gjerne med å fortelle om ditt forhold til din mormor, slik du gjorde i innlegget her. Og så deler du dine tanker og ønsker uten å på noen måte legge inn "bestillinng", - men slik at hun selv ser hva hun ev kan bidra med.

[AnonymBruker]

Jeg ville også tatt en prat med mor om hvordan du føler det og hva du egentlig ønsker. Kanskje du bør slutte å bruke moren din som «støtteapparat», og gi henne litt fri til å skjemme bort datteren din. Kanskje moren din blir lettet og egentlig ønsker å være sånn mormor som hennes mor var for deg? Jeg ville i tillegg vært åpen med datteren om dette slik at hun blir villig til å legge kjipe ting bak seg og prøve på nytt.
 

Lykke til uansett hva du velger å gjøre💞 

Anonymkode: b76ba...c5f

[AnonymBruker]

Dette har du jo 100% lagt opp til selv. Moren din ønsker å hjelpe deg med alt du har tømt over på henne i løpet av uka. Skjønner datteren din godt, hvorfor gidde å få kjeft for det samme av to forskjellige folk. 

Anonymkode: 8ec2c...fb9

[AnonymBruker]

On 8/30/2023 at 7:59 PM, AnonymBruker said:

Jeg hadde et veldig nært forhold til min mormor. Vi snakket daglig på tlf, hun brydde seg mye, og var mild og god. Jeg tilbrakte hver sommer hos henne, og selv om hun ikke var særlig fysisk aktiv, fant vi på mange kreative ting sammen inne, så det var lite tid til å kjede seg.

Jeg går litt i min mors fotspor, når det gjelder å være alene med ett barn (12år) ha lite nettverk og mesteparten av familien er gått bort eller bor langt unna. Det er liksom bare oss. Barnefar er lite involvert, og jeg skulle ønske at min mor og datter hadde et bedre forhold. Etter å ha snakket med min datter om hvorfor hun ikke er så intr. i å besøke mormor, sier hun at "mormor finner ikke på noe, det er kjedelig der" og "at mormor blir fort irritert for ting". På sistnevnte føler jeg en del skyld, da jeg bruker min mor som støtteapparat når hverdagen og oppdragelsen er vanskelig, og det smitter trolig over på henne. Så når barnet kommer til mormor, følger det gjerne en "alvorsprat" om noe jeg har fortalt om, samt det samme regime som hun har hele uka, med å rydde etter seg, være hjelpsom, legge seg til riktig tid, osv.

Jeg skulle ønske min mor kunne vært mer "mild og god", da jeg føler at datteren min trenger en voksenperson i livet sitt, som hun kan snakke med og slappe av hos. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med min mor om dette? Hun ønsker gjerne å være barnevakt, men barnet vil jo aldri dit. Hun prøver også å ringe datteren min ofte, men hun svarer ikke. Synes dette er så trist..

Anonymkode: 8f0f2...b60

Jeg tror du må snakke med datteren. Hun er i en alder der kanskje mormor ikke er så gøy. Slik jeg ser det, mormor prøver jo. Når det kommer til prat om å oppføre seg, er det ikke i noe feil med det. Når ble barna så sensitive at de føler seg støtt hvis du sier at de må rydde etter seg? Selvsagt må de det. 

Etter min erfaring, barna vil besøke besteforeldre om de har venner der så det er kanskje lurt å se hvem som er i nabolaget.

Mine barn har tilbrakt mange somrer og vintrer hos besteforeldre. De har venner der og de har hatt små oppgaver der. Kaste søppel, lage kaffe til bestemor, bringe vann til bestefar, låse døra om natten. De har alltid fått en prat at de må oppføre seg. 

Anonymkode: 01d6f...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2023 den 6.08):

Dette har du jo 100% lagt opp til selv. Moren din ønsker å hjelpe deg med alt du har tømt over på henne i løpet av uka. Skjønner datteren din godt, hvorfor gidde å få kjeft for det samme av to forskjellige folk. 

Anonymkode: 8ec2c...fb9

Dette. 

Kansje ts kan spørre moren sin om hun pleide å fortelle sin mor om problemene sine. Om ikke så kan det Kansje være en ide å slutte å fortelle og la den gamle ha mye mindre å bekymre seg for. 

Var det ikke en tråd her for leden om en bestemor som bekymret seg sånn for en datter som var alene med sin datter fordi mor til baarbet fortalte triste og vanskelige ting til moren da. Men det var en sak der datteren slet stort psykisk. 

En annen sak er at mormor er en annen personlighet enn sin datter. 

Anonymkode: a68a7...745

[AnonymBruker]

En bestemor på bestilling etter din kravspec? Du kan ikke endre andre, du kan bare endre hvordan du tenker om det. Det er ikke vanlig å ha så nært forhold til sin mormor at man snakkes på telefonen hver dag. Vær fornøyd med at du har hatt en kjær mormor, du kan ikke forvente at din mor mor skal være en kopi av sin mor. Dessuten, går ikke din mor på jobb? Det er ikke alltid man har overskudd til i tillegg å aktivisere et stort barn som ikke kan aktiviserer seg selv. Da må barnet nesten ta med seg en venn.  Om bestemor har sluttet å jobbe, kan hun likevel være sliten.
Det er nesten ufattelig hvor mange tråder det er her inne der det sutres om misnøye med besteforeldre, for mye mas om samvær/for lite samvær/feil samvær/feil mat/ feil feil feil, glad jeg ikke har barnebarn.

Anonymkode: c51e1...37a