Jeg er gravid med nr. 2 og vurderer abort

[AnonymBruker]

Synes dette er en kjempetung situasjon. 

Jeg er gift og har 1 barn sammen med mannen. Vi snakket lenge om vi orket flere, men før vi visste ordet av det så var jeg gravid igjen. Jeg tenkte "Ok, da blir det slik". 

Spol frem noen få uker og nå er jeg sengeliggende med kvalme og oppkast. Mannen jobber turnus og er borte noen uker av gangen. Jeg er sykemeldt og har ansvaret for vår 2-åring som heldigvis går i barnehage men har vært mye syk også den siste tiden. Dette er helt uholdbart og jeg gråter på kvelden før jeg sovner. Jeg greier ikke å gjøre noe utendørs med barnet eller lage noe særlig middag uten å kaste opp eller gå i bakken. Har fått mye støtte av min mor, men hun kan ikke gi så mye over lengre tid. Mannen har spurt om jeg ønsker å avslutte svangerskapet og støtter meg uansett hva jeg velger. Hadde aldri trodd at jeg skulle føle at det var ett alternativ, men nå gjør jeg det. Det som skremmer meg er at jeg var dårlig store deler av svangerskapet med førstemann, og jeg vet ikke om jeg vil greie å ta vare på barnet hvis jeg fortsetter å bli liggende slik som dette. 

Jeg får medisiner av lege, men de virker begrenset. 

Har noen vært i en lignende situasjon her? 

 

Anonymkode: b63e2...86a

[Surriball]

Det er helt jævlig å være så kvalm. Man blir veldig farget av det i synet sitt. 

Er du sykemeldt? 

Jeg ville tatt en tur til fastlegen og fortalt hvordan du har det. Du må kvalmestilles bedre, og kanskje trenger du en sykemelding for å kunne hvile deg på dagen. 

Du kan også be om hjelp med barnet på ettermiddagene når du er alene. Har du besteforeldre i nærheten? Da ville jeg dratt dit et par timer flere ganger i uka og hatt ekstra hender fram til leggetid. 

Du er ikke alene om å ha vurdert abort pga kvalme, det tror jeg vi er mange damer som har tenkt. Jeg gjorde ihvertfall det da jeg var på mitt kvalmeste med barn nummer to. 

[AnonymBruker]

Surriball skrev (12 minutter siden):

Det er helt jævlig å være så kvalm. Man blir veldig farget av det i synet sitt. 

Er du sykemeldt? 

Jeg ville tatt en tur til fastlegen og fortalt hvordan du har det. Du må kvalmestilles bedre, og kanskje trenger du en sykemelding for å kunne hvile deg på dagen. 

Du kan også be om hjelp med barnet på ettermiddagene når du er alene. Har du besteforeldre i nærheten? Da ville jeg dratt dit et par timer flere ganger i uka og hatt ekstra hender fram til leggetid. 

Du er ikke alene om å ha vurdert abort pga kvalme, det tror jeg vi er mange damer som har tenkt. Jeg gjorde ihvertfall det da jeg var på mitt kvalmeste med barn nummer to. 

Jeg har snakket med legen og er allerede sykemeldt. Har fått de medisinene hun mener jeg kan få, men de hjelper begrenset. Våkner opp på nettene fordi jeg er dårlig. Det er utfordrende siden jeg kaster enda mer opp av dårlig søvn og barnet vi har sover dårlig. 

Jeg har min mor som kan hjelpe til men det er begrenset der også. Kan ikke be om mer føler jeg. Hun har i tillegg også slitt litt med sykdom i det siste som har gjort det vanskelig. 

Anonymkode: b63e2...86a

[AnonymBruker]

Går det an at far er hjemme pga. syk barnepasser?

Anonymkode: 0b3d5...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Går det an at far er hjemme pga. syk barnepasser?

Anonymkode: 0b3d5...33a

Prøvde å lese litt om det. Men har jeg forstått det riktig har han kun rett på fri uten lønn. Det har vi ikke råd til. 

Anonymkode: b63e2...86a

[AnonymBruker]

Far kan sykemeldes. 
Kvalmen kan gå over når som helst, så det trenger ikke være lang tid det er snakk om.

Anonymkode: 92404...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Far kan sykemeldes. 
Kvalmen kan gå over når som helst, så det trenger ikke være lang tid det er snakk om.

Anonymkode: 92404...60d

Kan far sykemeldes uten at han er syk? Det var jeg ikke klar over. 

Anonymkode: b63e2...86a

[AnonymBruker]

Far kan ikke sykemeldes. Sykemelding gjelder kun for egen sykdom. 

Anonymkode: 1e8dc...4fb

[AnonymBruker]

Det er nylig kommet et nytt preparat mot svangerskapskvalme her i Norge, som heter Xonvea. Det har vært på markedet i USA i mange tiår allerede, men ikke vært på apotek i Norge før nå. Det inneholder b vitaminer og antihistaminer og har fungert meget godt for meg. Kanskje vært å prøve hvis du ikke allerde har gjort det....

Anonymkode: dfecc...d52

[Nymerïa]

Far kan be om velferdspermisjon. Jeg er 100% for fri abort, men jeg synes det er rart at både du og far heller vurderer abort enn velferspermisjon når dere ønsker barnet.

Jeg hadde muligens vurdert abort her fordi jeg hadde tvilt på om jeg ønsket flere barn med en mann som ikke satte meg og 2-åringen først i en slik situasjon. Hva gjør han hvis du blir innlagt, overlater barnet til barnevernet?

Dette er noe av det underligste jeg har lest på kvinneguiden. Og her har det vært mye spinnvilt gjennom årene.

Endret 30. august 2023 av Nymerïa

[Sansel]

Jeg vet ikke hvor langt du er på vei, eller hvor mange du har fortalt det til. Men jeg ville sagt det til alle du tenker kan være til hjelp. Foreldrene til barnefar? Søsken, venner, andre foreldre i barnehagen.. 

Snakk med fastlege og jordmor. Det burde finnes andre medisiner det går an å teste. Jordmor har garantert vært borti lignende saker før, og kan gi råd om hva som kan gjøres. Og selv om det er en pain in the ass å sitte i kø, ville jeg ringt NAV for å undersøke om/hvilke stønader som finnes. 

Hva sier arbeidsgiveren til barnefar? Kan han få velferdspermisjon? Kan han snakke med lederen sin om å få tilrettelegging i en periode, feks arbeid som ikke innebærer turnus - slik at han kommer hjem hver dag og kan ha omsorg for barnet etter barnehage?

Endret 30. august 2023 av Sansel

[myMa]

Uff for en slitsom situasjon. Du må bare fokusere på at det her er midlertidig. Kvalmen forsvinner og energien kommer tilbake. Lista må bare legges så lavt som overhode mulig når du er alene. Far får ta igjen husarbeid når han er hjemme. Fjordland til middag. Sov så mye som mulig på dagtid. Maks ut det du har av hjelp til barnepass. Osv. Uff.. føler med deg ❤️

[AnonymBruker]

Hvis du blir innlagt så må jo far ta seg av barnet. Kontakt lege og nav og hør hva som er mulighetene angående sykemeld, permisjon, osv

Anonymkode: e12d3...677

[AnonymBruker]

Sansel skrev (38 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor langt du er på vei, eller hvor mange du har fortalt det til. Men jeg ville sagt det til alle du tenker kan være til hjelp. Foreldrene til barnefar? Søsken, venner, andre foreldre i barnehagen.. 

Snakk med fastlege og jordmor. Det burde finnes andre medisiner det går an å teste. Jordmor har garantert vært borti lignende saker før, og kan gi råd om hva som kan gjøres. Og selv om det er en pain in the ass å sitte i kø, ville jeg ringt NAV for å undersøke om/hvilke stønader som finnes. 

Hva sier arbeidsgiveren til barnefar? Kan han få velferdspermisjon? Kan han snakke med lederen sin om å få tilrettelegging i en periode, feks arbeid som ikke innebærer turnus - slik at han kommer hjem hver dag og kan ha omsorg for barnet etter barnehage?

Tipper at far jobber offshore/tilsvarende siden han er borte i uker av gangen. Hadde det vært min mann så hadde han nok tatt egenmelding for å være hjemme en tur og så undersøkt hvilke andre muligheter som finnes før neste tur.

Anonymkode: 0b3d5...33a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen. Både i form, men også i tankene. Jeg hadde også noen traumer jeg måtte prøve plassere på hylla for å ta et informert og ordentlig valg. Dette er tankene jeg hadde:

1) Ikke ta en beslutning basert på formen din nå. Du skal tenke fremover og i fremtiden, ikke her og nå. Livet er faktisk etterpå. Dette er en begrenset tilstand og periode. Ønsket du deg et liv med to barn? Ville dere ha flere? Føltes det hyggelig å se den positive testen? Føles det helt tipp-topp å ta abort? 

2) Senk forventningene dine. Både til deg og hva du forventer å gjøre med barnet. Du må gjøre grunnleggende, men du må faktisk ikke være helt fullt mentalt tilgjengelig hele tiden eller beste lekekameraten nå. Barn er enkle ofte; de vil bare være sammen. Lek på gulvet, legg deg ned der og hvil. Lek mens du ligger i sofaen og barnet tegner. Få mor til å lage porsjoner av måltider eller kjøp ferdigmat. 

Hvor mye tid har du investert nå? For ofte er det slik at plutselig er man litt bedre og ting som virket helt svart er nesten forduftet. 

Anonymkode: 22cbe...9c6

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Far kan be om velferdspermisjon. Jeg er 100% for fri abort, men jeg synes det er rart at både du og far heller vurderer abort enn velferspermisjon når dere ønsker barnet.

Jeg hadde muligens vurdert abort her fordi jeg hadde tvilt på om jeg ønsket flere barn med en mann som ikke satte meg og 2-åringen først i en slik situasjon. Hva gjør han hvis du blir innlagt, overlater barnet til barnevernet?

Dette er noe av det underligste jeg har lest på kvinneguiden. Og her har det vært mye spinnvilt gjennom årene.

Han vil vel kanskje kun få velferdspermisjon uten lønn? 

Anonymkode: ece87...df0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han vil vel kanskje kun få velferdspermisjon uten lønn? 

Anonymkode: ece87...df0

Jeg tror ikke jeg hadde turt å få et barn til med en mann som heller hadde gått for abort av et foster vi begge ønsket enn permisjon uten lønn for en periode for å stille opp for familien. Jeg fatter ikke hva fyren tenker på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Synes dette er en kjempetung situasjon. 

Jeg er gift og har 1 barn sammen med mannen. Vi snakket lenge om vi orket flere, men før vi visste ordet av det så var jeg gravid igjen. Jeg tenkte "Ok, da blir det slik". 

Spol frem noen få uker og nå er jeg sengeliggende med kvalme og oppkast. Mannen jobber turnus og er borte noen uker av gangen. Jeg er sykemeldt og har ansvaret for vår 2-åring som heldigvis går i barnehage men har vært mye syk også den siste tiden. Dette er helt uholdbart og jeg gråter på kvelden før jeg sovner. Jeg greier ikke å gjøre noe utendørs med barnet eller lage noe særlig middag uten å kaste opp eller gå i bakken. Har fått mye støtte av min mor, men hun kan ikke gi så mye over lengre tid. Mannen har spurt om jeg ønsker å avslutte svangerskapet og støtter meg uansett hva jeg velger. Hadde aldri trodd at jeg skulle føle at det var ett alternativ, men nå gjør jeg det. Det som skremmer meg er at jeg var dårlig store deler av svangerskapet med førstemann, og jeg vet ikke om jeg vil greie å ta vare på barnet hvis jeg fortsetter å bli liggende slik som dette. 

Jeg får medisiner av lege, men de virker begrenset. 

Har noen vært i en lignende situasjon her? 

 

Anonymkode: b63e2...86a

Ja, jeg var nettopp i lignende situasjon.Baby var bare noen mnd. Jeg ble gravid igjen. Hadde ekstrem svangerskapskvalme med han første. Jeg ble så sykt dårlig allerede i uke 5.  klarte ikke ta vare på babyen min jeg allerede hadde, så tok abort i uke 9. jeg angrer noe helt sykt. Og hadde ikke gjort det om jeg var deg 😢  men ditt valg! Og håper du er helt sikker. Jeg var ikke. Jeg var både glad og trist da jeg så positiv test. Ene dagen tenkte jeg det kom til å gå fint, men en annen dag så var jeg såå sint på meg selv som hadde klart å blitt gravid igjen. Men det var ikke kun pga jeg var dårlig jeg tok abort.. Jeg hadde fødselsdepresjon osv, og var livredd for en til. Nå som jeg har det bra så angrer jeg noe helt sinnsykt på aborten. 💔

Anonymkode: 23837...2fe

[AnonymBruker]

Hvis det kun er svangerskapet som gjør at du ikke makter to, så finnes det virkelig løsninger for skarve 7-9 mnd! 

Hei mamma. Synrs du jeg bør ta abort, eller kan du strekke deg i månedene før fødsel? 

Hei mann. Vi ønsket barn, så nå må du ta deg av minste i tiden før fødsel. 

Jeg er 100% for fri abort, men det er fortsatt et potensielt menneske det er snakk om. Selv om hypermesis er ille (hatt det selv), så er det forbigående allikevel. 

Anonymkode: 4090f...32f

[AnonymBruker]

Far kan vel ta «sykt barn - dager» dersom barnet er sykt, selv om mor er sykemeldt? 

Anonymkode: 8e345...bf1