Litt kinkig situasjon ang avstandsforhold.

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som bor på Vestlandet, jeg bor selv på Østlandet. Han har vært arbeidsledig en stund å nettopp begynt i ny jobb. Han søkte også i byen jeg bor i men fikk ikke napp. Jeg har en tenåringsdatter jeg har 100% (far er ikke i bildet lenger) jeg har ikke samvittighet til å bare flytte til han med datteren min, da er jeg egoistisk ovenfor datteren min, samtidig vil jeg dette forholdet med kjæresten min skal fungere.

Jeg har hatt avstandsforhold før, som har røket pga avstand, utro var han også. Jeg føler han her er den rette å vil ikke avstand skal ødelegge mellom oss slik som det forrige forholdet endte. 
Jeg har en fleksibel jobb som gjør at jeg også kan jobbe andre steder i landet. Tenkte derfor kanskje om jeg kunne søke jobb der han bor i samme bransje å bo hos han en uke/10 dager i måneden, å at datteren min er med min mor, som hun har et veldig godt forhold til. Min mor har alltid stilt opp når jeg trenger det iom jeg er alene med datteren min. 
Spørsmålet mitt er, er dette en egoistisk tanke av meg om jeg realiserer dette? 

 

Anonymkode: 58112...7e2

[AnonymBruker]

Ingen meninger?

Anonymkode: 58112...7e2

[AnonymBruker]

Vel, ja.

Om han søkte i din by, er han flyttbar på sikt. Da kan han jo bare fortsette å søke.

Anonymkode: 6c1ff...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vel, ja.

Om han søkte i din by, er han flyttbar på sikt. Da kan han jo bare fortsette å søke.

Anonymkode: 6c1ff...b9d

Var ikke det som var spørsmålet mitt..

Anonymkode: 58112...7e2

[AnonymBruker]

Her føler jeg at jeg kan bidra med erfaring, for moren min har et avstandsforhold og jeg har selv hatt det etter at jeg ble mor. 
 

For min del har jeg 50/50, så det gikk ikke utover tiden med barna mine. Reiser du vekk ei uke har du fremdeles datteren din 75%, som altså er mer enn det jeg har mine barn, så sånn sett trenger du ikke ha dårlig samvittighet. Men da må du prate med datteren din først om det (og moren din selvsagt), sånn at hun ikke risikerer å føle seg avvist, noe som kan skjer. Moren min gjorde ikke det med meg og jeg som var vant til å ha henne helt alene (er enebarn) følte meg tilsidesatt. 

Anonymkode: 032df...79e

[Khloe P.T]

Vi mennesker er så forskjellige. Du må snakke med tenåringen din og vurdere om dette er noe du tror vil fungere uten nevneverdige vansker. Og så må du kjenne på egen magefølelse. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville gjort det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Her føler jeg at jeg kan bidra med erfaring, for moren min har et avstandsforhold og jeg har selv hatt det etter at jeg ble mor. 
 

For min del har jeg 50/50, så det gikk ikke utover tiden med barna mine. Reiser du vekk ei uke har du fremdeles datteren din 75%, som altså er mer enn det jeg har mine barn, så sånn sett trenger du ikke ha dårlig samvittighet. Men da må du prate med datteren din først om det (og moren din selvsagt), sånn at hun ikke risikerer å føle seg avvist, noe som kan skjer. Moren min gjorde ikke det med meg og jeg som var vant til å ha henne helt alene (er enebarn) følte meg tilsidesatt. 

Anonymkode: 032df...79e

Takk for utfyllende svar☺️

Anonymkode: 58112...7e2

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (7 minutter siden):

Vi mennesker er så forskjellige. Du må snakke med tenåringen din og vurdere om dette er noe du tror vil fungere uten nevneverdige vansker. Og så må du kjenne på egen magefølelse. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville gjort det. 

Kan du utdype på hvorfor du ikke ville ha gjort det? 

Anonymkode: 58112...7e2

[AnonymBruker]

Hadde avstand forhold selv med en på vestlandet, østlending selv, og vi klarte oss. Jeg flyttet hit med barn. De tilpasser seg :)! Og syns det er kjekt. Ingenting slår å bo på vestlandet :)!! Barn og tenåringer tilpasser seg lettere enn oss voksne faktisk og her vi bor er det gått virkelig smooth. 

Anonymkode: 49a9d...840

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan du utdype på hvorfor du ikke ville ha gjort det? 

Anonymkode: 58112...7e2

 

Jeg ville ikke klart å gjøre det fordi det ville være å prioritere meg selv framfor barnet mitt - noe som ville gitt meg store samvittighetskvaler. Men, som jeg skrev tidligere er vi forskjellige og kanskje vil det være positivt for barnet ditt med mer tid med mormor. Det er bare du som kan vurdere hva som blir rett. Bruk magefølelsen.

[AnonymBruker]

Det hadde selvsagt vært helt uaktuelt.

Anonymkode: 92457...a09

[Gjest Hoia]

Jeg har heller aldri vært i den situasjonen, men det er noe som river i hårfestet ved å "forlate" noen en har ansvar for som en permanent ordning.

[AnonymBruker]

Kan du ikke pendle langhelg annahver helg inntil han får seg jobb der dere bor eller inntil datteren din har flyttet ut?

å måtte flytte til andre siden av landet som tenåring fordi mamma skal ha seg kuk på fast basis. Nei spar meg.

Anonymkode: 2c53e...bc0

[AnonymBruker]

Det ville jeg ikke ha gjort, barna trenger foreldrene sine. Da føler jeg det er bedre å flytte med datteren enn å reise fra henne så mye. Nå er det jo kun du som kan avgjøre hva som er best for dere, men det kan være greit å være forberedt på at det kan være ødeleggende for datteren din og at hun kan bære nag til deg i ettertid. Det aller beste for henne er nok at han på sikt flytter til dere.

Anonymkode: 5ad50...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kan du ikke pendle langhelg annahver helg inntil han får seg jobb der dere bor eller inntil datteren din har flyttet ut?

å måtte flytte til andre siden av landet som tenåring fordi mamma skal ha seg kuk på fast basis. Nei spar meg.

Anonymkode: 2c53e...bc0

Jeg skal ikke flytte, les hi..

Anonymkode: 58112...7e2

[fjær]

Er i avstandsforhold. 

Vi skal flytte sammen, og gleder oss enormt, men vi vet det er en del år til. Våre yngste barn er tidlig i tenårene og vi vil ikke flytte før alle er ut av hus. 

Er det ett godt forhold så klarer man å vente til tiden er inne. Prioritere hverandre når man kan. Men barna kommer først

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en kjæreste som bor på Vestlandet, jeg bor selv på Østlandet. Han har vært arbeidsledig en stund å nettopp begynt i ny jobb. Han søkte også i byen jeg bor i men fikk ikke napp. Jeg har en tenåringsdatter jeg har 100% (far er ikke i bildet lenger) jeg har ikke samvittighet til å bare flytte til han med datteren min, da er jeg egoistisk ovenfor datteren min, samtidig vil jeg dette forholdet med kjæresten min skal fungere.

Jeg har hatt avstandsforhold før, som har røket pga avstand, utro var han også. Jeg føler han her er den rette å vil ikke avstand skal ødelegge mellom oss slik som det forrige forholdet endte. 
Jeg har en fleksibel jobb som gjør at jeg også kan jobbe andre steder i landet. Tenkte derfor kanskje om jeg kunne søke jobb der han bor i samme bransje å bo hos han en uke/10 dager i måneden, å at datteren min er med min mor, som hun har et veldig godt forhold til. Min mor har alltid stilt opp når jeg trenger det iom jeg er alene med datteren min. 
Spørsmålet mitt er, er dette en egoistisk tanke av meg om jeg realiserer dette? 

 

Anonymkode: 58112...7e2

Det er plenty av menn du kan falle for. Det å sette livet sitt på vent, eller passere sin egen familie grunnet en mann, er ikke verdt det. 

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (4 minutter siden):

Det er plenty av menn du kan falle for. Det å sette livet sitt på vent, eller passere sin egen familie grunnet en mann, er ikke verdt det. 

Du bør vurdere om du blir ekstra interessert i denne karen grunnet "motstanden" det er ved at det er avstand, ikke tilgjengelig hele tiden. Hvis det er det, så er du tett som lar det gå utover ditt eget liv på den måten.

[LillaGorilla<3]

Hadde aldri noensinne valgt en mann foran barnet mitt. Aldri.

[AnonymBruker]

Å ha samværsordninger og barnefri uker er et onde man har når to foreldre som skiller seg ønsker samvære med barna og må dele.

Å ha det når det kun er én forelder blir for meg helt feil. Jeg ville aldri vært uten barna 7-10 dager i måneden om jeg ikke måtte.

Jeg ville bodd med barnet 100%, og evt hatt en helg nå og da hvor mamma passet barna. Ikke fast samvære.

Hvis dere ikke takler avstandsforhold, og han ikke vil fortsette å søke jobb i din by, så er det kanskje ikke den rette.

Anonymkode: d2fe0...ff4