Tips og forberedelser til prøveperioden

[sisini]

Hei, kloke mennesker!

Jeg og mannen har bestemt oss for å bli prøvere og i dag startet pp1. Han er av typen som tenker at alt ordner seg, mens jeg gjerne vil være så forberedt som mulig på denne prosessen. Har dere noen tips til hva vi burde gjøre av forventningsavklaringer og forberedelser til tiden som kommer?

Jeg er så spent at jeg allerede har lyst til å begynne å lese bøker om barn og graviditet, men føler det er litt for ivrig når det tross alt er umulig å si hvor fort det går. Har allerede startet på folat og prøver å redusere koffein i hverdagen. 

[shakini]

Ut ifra egen erfaring tror jeg egentlig at innstillinga til mannen din er ganske klok. 
 

Vi begynte med å «bare» ha ubeskytta sex, men når det ikke gikk utvikla deg seg gradvis til dietter og kosttilskudd, null allohol, null kaffe, eggløsningstesting, annenhver dag rutiner, ligge opp ned i fem, så ti, så tjue minutter etter samleie, jeg spylte ut egglederne mine, tok tester som bekrefta at, ja, tiden var på vei til å renne ut..og det gjorde meg jo egentlig bare deppa.
 

Så gikk det da endelig da vi egentlig hadde gitt opp - etter 18 måneder. Vi hadde bare sex en eneste gang den måneden. Ganske klassisk historie. 

På veien klarte vi å ødelegge sexlivet vårt (vi orka ikke å ligge med hverandre i det hele tatt de første seks månedene av svangerskapet). Vi er enige om at hvis vi skal prøve på en nr to så skal vi aldri gå lenger enn å droppe prevensjonen. Det kommer ikke en eggløsningstest inn i dette huset igjen!! 
 

Jeg håper det går raskere for dere (vi var jo litt gamle). Men mitt beste råd er å slappe av og ikke tenke så mye på det. Prøv å ha det så fint som mulig, jobb lite, gjør hyggelige ting, unngå drama, nyt livet. 

[Vilde78]

Sikkert mange forskjellige tips å få, men mine er å ha en realistisk forventning. Hvis begge er friske og treffer bra på eggløsning, så er det ca 20% sjanse for å lykkes hver periode. Greit å være forberedt på at dette kan ta noen måneder 😊

Ikke la sex bli helt mekanisk styrt av el-tester og tidspunkter. Vær litt spontane også, så ikke prøvingen plutselig blir et ork og preget av "pliktsex". Husk å være kjærester også!

Prøv å lev sunt, spis variert og riktig, litt trening/mosjon skader ikke - evt fortsett om dette er en del av hverdagen fra før.

Og ikke la alt handle om prøvingen. Siden det kan ta litt tid, er det viktig å leve som normalt og fylle hverdagen med andre ting enn "bare" prøving 😊

Lykke til 🤞

[AnonymBruker]

Som langtidsprøver støtter jeg veldig det de andre sier - prøv å ikke teste og kalkulere for mye, det er en oppskrift på stress. 

For min egen del var jeg uforberedt på hvor mye vonde følelser jeg skulle få rundt andres graviditet. Ikke noe man nødvendigvis kan forberede seg på, men.

Anonymkode: f365d...d80

[AnonymBruker]

Fortsett med folat og ellers bare slapp av. Mannen din har en god innstilling. 

Anonymkode: fa17e...c56

[AnonymBruker]

Jeg som var veldig avslappet angrer veldig på at jeg ikke sjekket fertiliteten tidligere. Viste seg at mannen ikke produserte bra nok sperm og jeg har endometriose. Et helt år kastet vi bort og jeg var 35år. Så ble vi henvist til IVF offentlig som tok et år fra søknad til oppstart. Deretter har vi prøvd i 3 år uten å lykkes og går nå privat fordi jeg ikke fikk nødvendige medisiner offentlig og "kastet bort" de tre forsøkene og et par gode år på det. Hadde jeg visst at jeg burde hatt medisin x og y for å øke sjansene betraktelig så hadde jeg gått privat umiddelbart. Men gjort er gjort.

Så man kan gå glipp av mye hvis man er for avslappet også.

Jeg hadde tatt en fertilitetssjekk av begge om ikke så altfor lenge dersom dere ikke blir gravide innen noen måneder. Du kan gå privat, da får du ultralydundersøkelse og mannen får sjekket spermen. Og gjør litt research, f.eks. hvilke blodprøver du burde ta som tester FSH, TSH, fritt t3, fritt t4, AMH, og litt diverse annet som er knyttet til fertilitet i tillegg til å sjekke vitaminer og mineraler.

Alle er forskjellige. Jeg VAR veldig avslappet før jeg nå begynner å bli ganske desperat. Det er mye jeg skulle gjort annerledes... å ikke stresse funket ikke nok for oss åpenbart.

Anonymkode: 5a5f2...7e2