Usikker på hva det er som skjer..

[AnonymBruker]

Hei!

Har lenge lurt på om jeg skal skrive inn hit,for dette er både ulikt og uvant meg å gå inn for å legge ut om livet mitt til ukjente.

Jeg opplever faktisk at jeg i den siste tiden er blitt god til å ta kontakt med andre jenter,for vennskap. Men at det går ingen vei. Jeg opplevde det som en vekker,da jeg møtte en gutt,som regelrett kunne slå meg i trynet med hvor mange venner han hadde i livet sitt(har).

De stiller opp på turer,kommenterer og inviterer. Og det blir nesten barnslig hvordan emkeg ser det utspille seg. Men jeg lå innrømme at jeg er helt sykt fascinert av at han klarer å finne folks om GIDDER. De gidder å planlegge,dra på ting og bruke tid. Denne gutten Jar depresjon,og han klarer seg såpass bara at jeg blir deprimert selv,føler jeg.

Ettersom jeg er så glad i og opptatt av å ha et aktivt liv sosialt,så har dette VIFKELOG begynt å sette seg spor hos meg. Jeg snakker og tenker på det nesten non stop.også fordi jeg har forstått at det er en bærebjelke og et milepæl jeg ikke kan leve uten,ugnrorere og gå på kompromiss med for, meg selv.

Jeg så at i en alder av 35(snart 36) år,har jeg måttet lære meg å gå ut,starte opp igjen på nytt.

Naiv som jeg føler at det var, trodde jeg at det holdt å gå ut,invitere, by på seg selv-og da mener jeg at jeg har bedt på ut på byen(lavterskel morro).

jeg er ofte interessert i andre stiller spørsmålet inviterer på mini golf,sosiale Eventer; vin kveld, itte ute i park( sommer),men jeg oppleve gang på gang å få kontakt med feil type jente for min del.

Da mener jeg at jeg opplever at jeg kun treffer jenter som ikke gidder å løfte ræva,for å si det rett ut. De skal bare sitte med rompa festet foran skjermen. Enten spille dataspill eller <slappe av>(=ligge i sengen HELE dagen).

Jeg er selv en jente med en 75% stilling,pg jobber turnus. Har jobbet av studier,og har ingenting å gå til etter oktober.  Har mitt å stri med. Jeg bor hjemme,og har noen perioder med kun en dag fri,og har to dagers fri som den store hellige tiden.

Derfor er det faktisk sårende,når jeg inviterer,at jeg opplever at venninner,som også er jenter jeg har kjent lenge,ikke gidder. 

Da jeg ble <dumpet> Gjorde jeg det klart at jeg savnet flere som tok meg med ut på ting. Det var ingen som hørte meg,eller gjorde noe med.

Per dags dato,har jeg enda igjen å oppleve at jeg blir invitert. Jeg gjorde det klart hva jeg ønsker i en gutt,som jeg trenger at venninner kunne stille opp med.bilder,likes, kommentarer,opplevelser, turer (gjerne hytteturer) og hverdagslige cafemøter, slik som jeg gir. Ingenting skjedde,og jeg hører fremdeles ingenting, ikke en insj,selv etterat jeg (faktisk)purrer.

Dråpen for meg,var at jeg inviterte på hyttetur,venninne som jeg har hatt gjennom to år, sier hun jobber. Dagen etterpå drar hun på hyttetur med noen andre(!) Og uten skam,legger hun det ut på sosiale medier.

Mitt spørsmål er,hvorfor er det så vanskelig?? Hva er det som gjør at jeg ikke får det til sosialt?? Slik jeg hører,så tiltrekker likt likt,men det virker jo ikke til å stemme??

Eneste jeg VET fungerer er å være skarp,avslutte og slette.slok jeg allerede har gjort akkurat idag. Med en som rett ut sa at hun ikke gidder å møtes ette rjobb for noesomhelst.dette var en ukjent,so. Tydeligvis også ikke gidder å løfte på ræva.

Jeg har tatt dette opp med andre,at venninnene gjennom to år<sviktet> meg sånn,men med en av to venninner er,kommer jeg ingen vei. Ene venninnen tipset meg til at jeg bare skal slutte,men a jeg tar opp dette med gjeldene venninne,sier hun at hun bare har vært opptatt 

Jeg har selv sett litt ned på temaer som omhandler hvorfor noen får det til eller ikke,på grunn av at det ikke finnes et svar på det,somregel. Men nå føler jeg det er såpass ekstremt viktig for meg,ettersom jeg ser jeg er voksen,og jeg opplever det samme som da jeg var i 20 årene..

Hjelp??

Anonymkode: 41665...9a5

[AnonymBruker]

Glemte å legge til at alt føler jeg bare har blitt en skuffelse. Fra da jeg bestemte meg for å studere,få bue venner til å starte opp livet. 

Men det ble aldri sånn. Det ble mye skole,tunge fag,giret meg til forelesninger Inger paga ingen å sitt emed og lange og mange timer bak bøkene. Jeg orket ikke,rett og slett.

Jeg tenkte at det er bedreå Job e,for å få penger ut av tiden her og nå, pg mer fritid.

Per nå, føler jeg jeg hører jeg er negativ,men jeg ser at de få gangene jeg insjer,ås forstår jeg faktisk hvorfor. Og jeg lurer på om jeg har fått depresjon av alt sammen.

Jo mer jeg prøver å rydde opp,jo mer kommer jeg inn i negativ tankegang,paga responsen,at ingen har tid.

Jeg har faktisk stått opp,og lagt meg med samme tanker,og ingen til å ta meg med ut,over flere uker. Samme som med <bruddet>.

 

Anonymkode: 41665...9a5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever faktisk at jeg i den siste tiden er blitt god til å ta kontakt med andre jenter,for vennskap. Men at det går ingen vei.

Det som er med vennskap er man ikke kan bestemme seg for at de er dype og inderlig, det er noe som tar tid å utvikle. 

Mannen du nevner har vel kjent sine kompiser lenge og prioritert dem selv i åresvis? Du får det du sår.. 

Noe annet er jo at mange i din alder har småbarn. Det legger en demper på et veldig aktivt sosialt liv. Jeg er mye sosial, men som regel med andre foreldre med barn i samme alder.. 

Jeg tror du må fortsette å ta initiativ 

Anonymkode: fda8d...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det som er med vennskap er man ikke kan bestemme seg for at de er dype og inderlig, det er noe som tar tid å utvikle. 

Mannen du nevner har vel kjent sine kompiser lenge og prioritert dem selv i åresvis? Du får det du sår.. 

Noe annet er jo at mange i din alder har småbarn. Det legger en demper på et veldig aktivt sosialt liv. Jeg er mye sosial, men som regel med andre foreldre med barn i samme alder.. 

Jeg tror du må fortsette å ta initiativ 

Anonymkode: fda8d...8a6

Ikke samt.. fortsette å ta initiativ.

Noe jeg har gjort i 3,5 år-og opplevd å være på< stedet hvil>. Jeg inviterer,spør og kommenterer,er interessert,rett og slett. Men det virker som en av to ting enten så er jeg underholdningen der og da,eller så er jeg bare ikke nok.

Da mener jeg at jeg midt i trening,jobb og vasking av klær handling av mat og lage mat til neste dag oluss få i seg nok søvn. Det å trene er et gode jeg vet jeg setter stor pris på. Ettersom det er veldig få som gidder.

Derfor tar det like mye for meg,men at jeg opplever at andre kanskje ser meg dom.kjederlig?? Vet ikke? At jeg ikke får økonomi,tid og mulighet,virker som. At det bare er cafe møter med kjoler og høye heler. Inviterer jeg på noe,har jeg enda igjen å få tilbale entusoas.e eller engasjement eller bare rt eget insj på ny tid og dato.

At den ene veninnen min dra rmed andre dagen etterpå(!!)føler jeg sier sitt. Jeg er helt satt ut...

Jeg tar gjerne bilder legge rut og tagger,faktisk er dette noe jeg synes er gøy og enstens blitt et krav til nye venninner og kjente,men er så vanskelig å følge opp i praksis,for akkurstso. At det skulle fantes etegetopptakskrav so. Jeg ikke vet om eller har-som gjør at der stopper det opp.

Som singel og en som opplever at det faktisk er viktig,for gutta-som en mulig kjæreste(en son er med på alt) så sårer det at jeg ikke får det til.

Jeg har ikke barn,og ingen av mine venninner har barn. De bare ER< late>. De gidder ikke,er jo som jeg sier, de so. Faktisk gidder å gjøre noe,har jeg enda igjen å få til å klaffe med.

Jeg ser de er der ute,og jobber med noen,har tatt insj,og blitt slettet på snap. Så værsågod. Der er den. Insj den for meg,vil du??😹

Jeg prøver altså...Og er lei,dritt lei..

Dette resulterer i dårlig selvfølelse,at jeg tar kontakt med han som dumpet meg. Jeg har nå blitt blokkert

Jeg er dritt lei av å sitte bak skjermen og melde og skrive,fordi ingen vil møtes. Er kvalm.. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 41665...9a5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er sårt, men du har fått side opp og side ned med råd her, og du tar de ikke til deg. Hva er det du er ute etter egentlig? Folk har tatt seg god tid til å gi deg gode råd flere ganger, men du vil ikke høre, så hva har endret seg nå?

Anonymkode: 002b9...478

[AnonymBruker]

Ts, dette er ikke venner. Det er bekjente eller eks-venner, og de har ikke lyst til å være sammen med deg. Det må du bare akseptere. Du kan ikke tvinge eller guilt-trippe noen til å være venner med deg. Det hjelper ikke hvor mange ganger du «insjer» og maser, de blir bare mer og mer lei  av deg.

Det eneste konstruktive du kan gjøre, er å møte nye mennesker. 

Og jeg vet du har en fiks idé om at du skal gjøre morsomme ting med disse vennene dine, slik at du kan bli tagget og tagge venner på sosiale medier, som du så kan bruke som fasade av et vellykket liv slik at menn blir interessert i deg. Dette er i din overdrevne form nokså skrudd. Glem dette. 

Møt nye mennesker og se om du kan finne noen du matcher bedre med. Ikke for å bygge en fin fasade på insta/fb/snap, men fordi de og du sammen finner glede i å være sammen.

Vil også igjen sterkt anbefale deg å få hjelp. 

Anonymkode: ca5f2...14a

[AnonymBruker]

Nå missforstår dere veldig føler jeg-også legger til hva dere tror er hensikten og motivet-ay det er kun for det overfladiske, er deres meninger-og jeg mistenker at dere er de samme som kanskje ikke har elelr bruker sosiale medier selv.

Dette er vi flere om,historiene er mange og lange,om jenter som føler seg< mindre enn>,uten at det skal legges skam over,ofr å faktisk tas seriøst.

Om råd med side opp og med,kan du ha for deg selv,dette er mine tanker og jeg sette rord oå de når jeg vil og hvor jeg vil.kom deg ut av tråden,hvis du skal kritisere temaet.hold deg bare unna:)

Om insj;

Hvem som snakker om gulit tripping,og hvor de får det fra,er uvisst. De tror vel ihvertfall selv.

Personlig har jeg aldri nevnt noe mer enn direkte, jeg er heldigvis ute av og oppegående bok til å spørre hvis jeg lurer,og lar det være med det.

Men her er det jo helt andre faltorersom spiller inn. Vi snakker om at det er umulig nesten,å finne noen som <gidder> og kå siterer jeg rett fra hva jeg hører.

Sykt hvor terskelen på å gidde ligger,synes jeg-og dette er jo ikke alle selvfølgelig. Derfor jeg lurer på,de som faktisk <gidder>, fatter ikke hvorfor de skal være så vanskelige å nå..?

 

 

Anonymkode: 41665...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Om råd med side opp og med,kan du ha for deg selv,dette er mine tanker og jeg sette rord oå de når jeg vil og hvor jeg vil.kom deg ut av tråden,hvis du skal kritisere temaet.hold deg bare unna:)

Så mao du er fortsatt null interessert i å ta til deg råd, er du veldig lite mottagelig for andre sine meninger utenfor internett også? 

Anonymkode: 002b9...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Om råd med side opp og med,kan du ha for deg selv,dette er mine tanker og jeg sette rord oå de når jeg vil og hvor jeg vil.kom deg ut av tråden,hvis du skal kritisere temaet.hold deg bare unna:)

Anonymkode: 41665...9a5

Dette blir litt selvmotsigende TS. Du ber selv om råd i tråden din, og så lenge folk ikke er nedsettende i mot deg - så er det lov å komme med råd og gjøre tolkninger ut av hovedinnlegget ditt. Vi svarer på eksakt det som du spør om.

Kanskje det er derfor du sliter med eksakt det du skisserer i hovedinnlegget ditt? Du klarer ikke forstå og tolke hva som er vennskap, gamle vennskap og bekjentskaper.

Når de gang på gang ikke viser interesse - så sier det seg ganske godt selv at de ikke ønsker å henge med deg.. ?

Synes AB ca5f2...14a la det godt fram:

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ts, dette er ikke venner. Det er bekjente eller eks-venner, og de har ikke lyst til å være sammen med deg. Det må du bare akseptere. Du kan ikke tvinge eller guilt-trippe noen til å være venner med deg. Det hjelper ikke hvor mange ganger du «insjer» og maser, de blir bare mer og mer lei  av deg.

Anonymkode: ca5f2...14a

 

Anonymkode: e3b65...7ad