Barn med ADHD, kan nok se ut som vi foreldre ikke følger opp.

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har et barn som sannsynligvis har ADHD, utredning pågår. Vi gjør svært mye for å veilede og legge til rette, men med mindre man står ved siden av 24/7 og gir gjentatte påminnelser og veiledning er det mye som glipper. For eksempel kan utstyr og klær bli gjenglemt overalt, og da ser det sikkert ut som vi foreldre ikke orker å følge opp ordentlig. Jeg ville kanskje tenkt det samme selv, hvis jeg så et barn sykle uten hjelm eller gå med store vintersko i 25 grader. Barnets alder tilsier også at en del av dette skulle vært på plass for lenge siden. Men vi kan jo ikke være tilstede og holde hånden hele døgnet, og da skjer slike ting fra tid til annen. 

Er det andre som har det på samme måte, og hvordan håndterer dere den ekle følelsen av at andre kan tenke dere gir blanke i barnet?

Anonymkode: 4c218...5c3

[AnonymBruker]

Jeg er åpen til de rundt og sier hvordan det er. 

Følelsen av å være en dårlig mor kommer titt og ofte, men prøver å heller tenke hva lærer, fastlege og andre sier; at jeg gjør det beste jeg kan..

Anonymkode: ae44d...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er åpen til de rundt og sier hvordan det er. 

Følelsen av å være en dårlig mor kommer titt og ofte, men prøver å heller tenke hva lærer, fastlege og andre sier; at jeg gjør det beste jeg kan..

Anonymkode: ae44d...5a6

Har vurdert å være åpen jeg og, men synes det er utfordrende å finne rett anledning til å ta det opp. Og så føles det litt som å utlevere barnet. 

Ts

Anonymkode: 4c218...5c3

[AnonymBruker]

Dette har jeg kjent på fra barnet var lite. Jeg opplevde forståelse fra skolen, men ikke fra de andre foreldre. Utredningen kom i overgangen til ungdomsskolen, og det ble derfor ikke naturlig å ta det opp med foreldrene i barneskoleklassen. Mitt barn surret, glemte, blandet seg inn i ting, snakket hele tiden og var rotete. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ønske flere av de andre foreldrene hadde vist mer tålmodighet og forståelse.

 

Jeg har dessverre ingen gode tips til hvordan håndtere følelsen av at andre mener du ikke gjør jobben som forelder skikkelig, eller at barnet er «vanskelig» å være sammen med. Sender deg bare omsorg, og håper det blir bedre. Vi som har barn med adhd vet at det ikke handler om i hvilken grad foreldre har fulgt opp barnet sitt eller ikke. ❤️

Anonymkode: 88bb8...621

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og har selv et barn som utagerte voldsomt og et barn med adhd, så jeg har full forståelse for hvordan det er å vere foreldre når ikke hverdagen alltid er A4. Jeg prøver å støtte og veilede foreldre i mine klasser så langt det lar seg gjøre, der jeg i hverfall kan bruke litt av mine egne erfaringer. Vi hadde mange tøffe tak i heimen, og jeg brukte nok mye av tiden i en periode til å føle meg misslykket.

Jeg følte nok heller ikke for å utlevere barnet mitt, og å fortelle om diagnose. Der er vi forskjellige. 

Håper du får hjelp og at det er et støtteapparat rundt dere. ❤️

Anonymkode: fa6ed...9e0

[AnonymBruker]

Når du tenker at du utleverer barnet, husk at dette barnet utleverer seg selv allerede med denne oppføringen. Å fortelle og være åpen om diagnosen bak gir en forklaring på hvorfor det er slik, at dette ikke nødvendigvis noe barnet selv kan noe for. 

Anonymkode: f06c8...816

[AnonymBruker]

Slår et slag for åpenhet ja. Da møter man mye mer forståelse. 

Anonymkode: b23bd...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har vurdert å være åpen jeg og, men synes det er utfordrende å finne rett anledning til å ta det opp. Og så føles det litt som å utlevere barnet. 

Ts

Anonymkode: 4c218...5c3

Jeg jobber med utredninger av barn (ikke ADHD, men andre ting) og bi anbefaler alltid å være åpne så lenge ting er synbart. Man trenger ikke være åpne om at barnet fortsatt bruker bleie på natten i 1. klasse, men har man synbare ting som det du beskriver her så kommer både foreldre og barn til å lure. De kan komme til å tenke verre ting enn ADHD også. 
 

Nå vet jeg ikke alder på barnet ditt, men det kan være lurt å lære barnet å fortelle om det også, «hei jeg heter Albert og har ADHD, det gjør at jeg mister konsentrasjon en noen ganger, men jeg gjør så godt jeg kan.» Da vil barnet møte mye mer forståelse. 

Anonymkode: 562ce...8c2

[AnonymBruker]

Takk til alle for gode innspill ❤️ 

Barnet er 10, og fortsatt bare under utredning. Så det er nok også noe av grunnen til at vi ikke sier så mye til andre, det er foreløpig ingen diagnose. Men jeg har oppfattet det slik at både skole og PPT tenker det er sannsynlig at det er ADHD. Det er forferdelig lang ventetid i alle ledd, så jeg vil vel ikke akkurat si at vi har et støtteapparat. 

Blir bare så trist på barnets vegne, for det er så mange helt enkle ting som fremstår helt umulig å holde styr på. Selv om vi legger alt yttertøy oppå skolesekken, kan vi finne ut at h*n likevel har gått i kun genser til skolen. Det er nesten sånn at man må gå ned i stilling for å sørge for at alt blir gjort riktig før og etter skoletid 😢 

Vi får bare håpe det blir bedre når vi får ordentlig hjelp. 

Ts

Anonymkode: 4c218...5c3

[AnonymBruker]

Kunne det vært en ide å ha ekstra klær på skolen, som en ansatt der kan følge litt med på at han tar på seg etter hvordan været er?

Å være ute på vinteren uten jakke, det kan jo alle barn gjøre. Å glemme ting og være vimsete, er jo heller ikke uvanlig.

ADHD er også veldig arvelig. Så heller enn å tenke at foreldrene gir blaffen, tenker jeg mer at det kanskje er ekstra utfordrende for foreldrene fordi de selv har diagnosen.

 Tror jeg de færreste foreldre gir blaffen i barna, og alle kan vel kjenne seg igjen i at det går litt fort i svingene noen ganger. Verken barn eller voksne trenger å ha spesielle utfordringer for at det går litt over stokk og stein.

Går barnet uten jakke når det er kaldt, så får det føle kulden. Kanskje han tenker en ekstra gang på at jakken skal på neste gang.

Noen ganger tenker jeg ikke annet enn "oi, det så kaldt ut" uten å anta det ene eller det andre, hvis jeg kjører forbi en unge uten jakke når det er kaldt.

 

Litt på sida av det du spør om, men; De fleste jeg gikk på skole med som hadde adhd (90tallet) kom fra totalt kaos hjemme. Foreldre som krangla så busta føk eller fraværende far og en ny "stefar" annenhver måned, psykiatri, rus...

Hvor den psyke forelderen mer enn gjerne fikk alle til å tro at barnet hadde utfordrende atferd istedet for å innrømme at en selv slet. Barna påvirkes jo veldig av foreldrene. Jeg hører om endel med ADHD som beskriver ganske grenseløs oppvekst. Dette med hyperfokus f.eks. At man som barn kunne sitte og spille foran dataen en hel dag, knapt spise, glemme tissepause osv, rett og slett spille til man legger seg. Det skjer jo ikke i en familie hvor foreldrene følger opp. Så jeg er litt obs på dét. At barnet kanskje blir neglisjert, men det er i bare i visse sammenhenger når jeg vet mora eller faren sliter med noe.

Anonymkode: dec15...087

[AnonymBruker]

Sfo er vel en mulighet når barn har vansker, og ikke ordner alt mulig selv når foreldrene er på jobb, det beste er kanskje at barnet leveres og hentes på skolen. Vet ikke hva aldersgrensa er, tror kanskje det er til siste trinn på barneskolen?

Anonymkode: dec15...087

[Gjest WhisperingWind]

Ærlig talt gir jeg en god faen i hva «folk må tenke».

Så lenge skole, nære relasjoner og andre viktige personer i livet deres vet om diagnosen så er det alt som betyr noe.

Hadde noen påpekt det på gaten hadde jeg bare sagt «ADHD hjerne» 🫠🤷🏻‍♀️

Ha litt galgenhumor rundt det, senk skuldrene og vær trygg på at du gjør det beste du kan😁

[AnonymBruker]

Min 2 åring er bedre på rutiner og huske ting enn min 13 åring med adhd 😅 Jeg må heletiden passe på at han gjør det han skal av "normale" ting som tannpuss, pakke sekken, lage lunsj etc. 

Den største utfordringen har vært enkelte lærere. De som ikke forstår at han ikke glemmer ting med vilje. De som heletiden skal hakke på han, ringe hjem, gi anmerkninger samtidig si at nei, han klarer seg så bra at han trenger ikke assistent, samtidig klager på ting han ikke gjør med vilje og forvente at jeg skal passe på ting han gjør og ikke gjør på skolen. 

Heldigvis har han nå fått en lærer med stor kunnskap og erfaring med adhd. Ikke en eneste anmerkning, hakking eller unødvendige telefoner hjem. 

 

Anonymkode: 91968...d05