Den indre uroen med adhd..

[AnonymBruker]

Er nok på full fart til å kræsje i den berømte veggen. Har holdt ting nogen lunde i sjakk i et par år nå. Eneste jeg har fått tilbud om er sykmelding. Noe jeg har takket nei til da jeg tror jeg hadde blitt sprø hjemme, pluss at jeg lider fryktelig av flink pike syndrom, å har en sjef som ikke takler sykdom på noen plan.

Jeg er veldig glad I jobben min, trives godt. Det er en veldig stressende hverdag, hvor det går i hundre hele dagen. Det er fint for meg, jeg slipper tenke. Samtidig så skyver det nok bare problemene under teppet.

Jeg takler ikke 4 ukers sommerferie engang, da jeg ikke klarer gå hjemme og "slappe" av.

Men nå tok jeg kontakt med legen igjen, ble henvist til samtaler hos psykolog. Tror det er rett nå..

Samtidig har jeg nå tatt meg et par feriedager da jeg er sliten. Men det er så grusomt. Jeg har så utrolig urolig innside, å jeg vet ikke hvorfor! Klarer ikke finne ut av det.. Jeg trener stort sett hver dag og holder meg opptatt. Men er det dumt... Burde jeg egentlig prøve jobbe med årsaken? Men hvor begynner man..

Når jeg ikke er på jobb, eller har en helg uten en konkret plan er det som tusen maur som kryper på innsiden, jeg får hjerteklapp og blir dårlig. Ender med at jeg legger opp til altfor mye på en dag, å blir sliten... Så det er jo bare tap, tap, tap..

Andre som opplever slikt med adhd? Hvordan har du fått det bedre med deg selv?

Anonymkode: a155d...023

[AnonymBruker]

Jeg måtte regulere meg med listeskriving. Den berømte "må", "skal" og "bør". Og funnet ut hva som gir meg energi. Høres kjedelig ut. Men har hjulpet meg masse. 

Eks - setter på en klesvask, og vet den tar x minutter. Det er den tiden jeg skal bruke på annet "må". Og etterpå setter jeg sele på hunden og vi drar på tur (noe som gir oss begge glede og energi)

Anonymkode: a1e65...1d7

[AnonymBruker]

Det er jo mental hyperaktivitet da, som for mange er en del av adhd.

Har fått tips om meditasjon, yoga, pusteøvelser og løping. Men å fokusere på pusten gjør meg svimmel og føles bare rart. Meditasjon og yoga er himla tamt. Løping er sikkert bra, men tror jeg må komme meg mer ut og gå tur først, så kanskje trappe opp tempo. 

Jeg øver på oppmerksomt nærvær. Det kan være å gi seg hen i lek med barn f.eks, ikke bare fysisk sitte med dem og jatte med uten å høre hva de sier, mens man tenker på at man skulle vaska klær, tørka støv osv.

Eller det kan være å gå turer og legge merke til hva man ser, lukter, hvordan vind føles etc.

Jeg har veldig tendens til å tenke litt på ting som har skjedd, og skal skje. Da går jeg glipp av nået.

Tror mange med adhd blir sprø av å "gå hjemme". Men hvis du møter veggen etterhvert, så er det kanskje ikke et valg du tar. Da må du roe ned fordi kroppen ikke får til det samme som før. Så best å starte litt nå, delvis sykmeldt, finne måter å slappe av på.

Anonymkode: ceff8...3bb

[AnonymBruker]

Hva gjør du når du "bare går hjemme"? Er det sånn at du ikke vet hva du skal ta deg til? Hva med å begynne med en hobby, noen prosjekter i heimen, etc? 

Jeg har sy-prosjekter, programmerings-prosjekter, lære-meg-ting-prosjekter, oppusings-prosjekter, osv, som gjør at det ikke føles som å "gå og slenge". Å bare gå hjemme uten noe å gjøre er oppskriften på å bli rable gal. 

I tillegg løper jeg, trener styrke, går i fjellet, osv. 

Og jobber med meg selv med mindfullness, på å ståle å stå i følelsene. 

Anonymkode: 44ccf...49a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og tilbakemeldinger.

Nei jeg går jo aldri hjemme uten at jeg gjør noe. Det takler jeg ikke. Men klarer aldri sette i gang med langvarige prosjekter. Så det blir rydde, vaske, trene (kanskje to ganger til dagen ved veldig uro), gå lange turer. Skriver lister, og går gjennom ting i hodet som skal gjøre hundre ganger. Skrive budsjetter, sette meg mål (som ryker, som igjen gjør at jeg er mye skuffet over meg selv, fordi jeg har så strenge krav til meg selv). Det er så slitsomt og utmattende.

Veldig tidsopptimist, så når jeg har lagt en plan på en fridag (som er sjeldent jeg har asså), uten konkrete klokkeslett jeg MÅ forholde meg til, kommer jeg alltid ut forsinket ihht. egen tidsplan. Som igjen gjør at jeg stresser for å få alt ferdig.. Evig ind sirkel der altså..

Derfor er det vel mindre slitsom på jobb. Faste klokkeslett, faste oppgaver. Det er psykisk roligere.

Men jeg tenker jo egentlig at jeg burde kunne klare å slappe av litt mer i meg selv. At jeg ikke MÅ ha de tusen planene på en fridag, fordi det på sikt sliter meg ut psykisk.. Kanskje samtale med psykolog var riktig skritt nå..

Skal også gå gjennom tipsene her 🌸 Takk!

Anonymkode: a155d...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

..sette meg mål (som ryker, som igjen gjør at jeg er mye skuffet over meg selv, fordi jeg har så strenge krav til meg selv).

Jeg skrev noe om perfeksjonisme som jeg fjerna fra forrige innlegg for jeg tenkte det ikke var relevant. Men perfeksjonisme, all or nothing er typisk med adhd.

Jeg ble skuffet, sint, trist, fikk dårlig samvittighet, ville skjerpe meg osv før. Mens nå ser jeg på ting med andre øyne. Jeg er litt mer åpen til folk om ting jeg gjør, som er litt sånn "skal man le eller grine". Før skamma jeg meg over gjenglemte nøkler, bankkort som forsvant i hytt og pine, stressa meg halvt ihjel før jeg kom meg ut døra på morgenen for jeg leta etter mobilen jeg hadde i hånda. Og ville ingen skulle vite om det jeg slet med. Nå er jeg mer avslappa, tar meg selv mindre høytidelig, og vet at mange kan kjenne seg igjen i en del. Adhd eller ikke. Er ikke så streng lenger, men må bare le litt og ha aksept. Prøve å ikke stresse. Mens nå får kolleger seg en latter på morgenen når jeg forteller om tomatplanten vi skulle ha med fra bhg dagen før, og som ble stående på biltaket og ble glemt da jeg skulle feste barnas belter. En pappa i bhg fulgte etter oss hjem for å si ifra at det datt en plante fra taket borti veien her....😅

At jeg må hjem igjen og hente mateska, og enda en gang hjem for å hente regnbuksa, altså fy så ille jeg skulle følt meg om jeg ikke aksepterte at sånt kan skje for tida.

Du gjør jo så godt du kan, utifra dine forutsetninger. Man må ikke alltid gjøre noe produktivt. Å bli bedre kjent med seg selv, få påfyll av ting som gjør godt, finne nye ting å gjøre som man blir glad av. Fort gjort å bli sittende foran tv. Prøver selv å finne balanse mellom aktivitet og ro..

Anonymkode: ceff8...3bb