Litt frustrasjon

[Gjest gjest1]

Har bare noen tanker jeg vil dele med dere. Noen tanker som for mange helt sikkert vil virke meningsløse, men likevel.

Det jeg tenker en del på er alt det forferdelige som skjer i verden. All krig, elendighet og drap. Hver dag rulles det opp en ny sak i media. Den ene mer grusom enn den andre. Og vi ser på, som om ingenting har skjedd. Eller vi skifter kanal fordi vi ikke ønsker å se hva som skjer andre steder i verden. Andre steder utenfor vår egen stue.

Også kommer det enda større og verre ting. Millioner av mennesker dør av sult, eller det krasjer et fly inn i World Trade Center. Det blir masse oppstyr, og plutselig er det synd på dem alle sammen. Vi sitter og gråter foran TV-skjermen fordi det er så mange døde.

Neste uke er det glemt igjen. Ny sak på TV. Ny sak å fortrenge.

Jeg føler meg så forferdelig som mennesker. Rett og slett fordi jeg ser så mye grusomt på TV hver dag, og fordi jeg er i ferd med å bli immun mot det. Jeg ser ikke det grusomme i alt lenger, jeg orker ikke bry meg. Jeg er heldig tenker jeg, som kan skifte kanal, mens det sitter millioner av mennesker i et annet land som MÅ se på det, fordi det skjer rett utenfor huset deres.

Jeg skulle ønske det fantes en måte å forstå dette på. En måte som kunne få alt sammen til å forsvinne, eller sette seg fast på. Jeg vil så gjerne vite hvordan det er, men samtidig vil jeg bare glemme alt sammen.

Jeg ønsker å hjelpe på en måte, men vet ikke hvordan. Alt virker så langt unna. Jeg er ikke sterk nok, har ikke nok makt. Jeg føler at det ikke hjelper å gi penger til innsamlingsaksjoner, for det tar så lang tid, og JEG ser ikke hvordan det går med dem som får pengene. Men jeg gjør det likevel. Mye for å døyve dårlig samvittighet, mye fordi jeg har en tro på at det skal hjelpe noen.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det sånn at det dør millioner av mennesker hver dag, men som ingen virkelig ordker å bry seg om. Men så skjer det noe i et vestlig land, hvor alt skal være så perfekt - og alle er plutselig så veldig engasjerte! Jeg blir sint og lei meg. Frustert og fortvilet.

Hva kan JEG gjøre?

[Bettie]

Du kan fortsette å bry deg......

Et eksempel på at det nytter er at en kvinne ble dømt til å bli steinet, men takket være protester (en og en som tilsammen ble mange) vil ikke den dommen bli effektuert.

Ingen kan redde alle, men alle kan redde noen. Så derfor - fortsett med å bry deg, og med å stille spørsmål.

[Gjest care]

"Hva kan jeg gjøre" sier du. Det beste er selvsagt å bry seg. Å ha en motivasjon som går på engasjemet er en fordel. Hva med at du melder deg inn i en organisasjon som har til hensikt å påvirke forhold her i verden. Ta en titt på forskjellige organisasjoner, og du vil sikkert finne en som passer deg. Hva med Amnesty International?

Jeg er selv aktiv i Røde Kors, fordi jeg bryr meg og vil gjøre en innsats :blunke:

[Rulle]

Som medlem i Amnesty kan du være med på å støtte med både penger og brevkampanjer. Det som gjerne ikke tar så lang tid for deg, eller som kanskje virker som lite penger der og da blir til slutt mye når det er mange nok som er med.. Du er gjerne ikke sterk nok alene, og har gjerne ikke særlig mye makt uten et helt støtteapparat bak deg, men gjenneom slike organisasjoner kan du være med på å bidra på en veldig fin måte!

Fint å høre at det er flere som ikke går helt upåvirket hen, men faktisk stiller seg spørsmål om hva som er i ferd med å skje med denne verden.

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Det er ikke bare hva jeg kan gjøre for å påvirke verden på en god måte. Det er også den tendensen vi mennesker har, til å la være å bry oss i det hele tatt. Å overse det fordi vi føler oss maktesløse.

Jeg syns det er virkelig skummelt.

Har et fadderbarn jeg sender brev og gaver til ganske ofte. Jeg kjenner det hjelper meg selv å vite at jeg kan hjelpe noen i et annet land. Men jeg er ung, og har ikke nok penger til å involvere meg så mye som jeg gjerne vil.

Takker for forslaget. Amnesty har jeg tenkt masse på. Dyrebeskyttelsen er også noe jeg ønsker å støtte. (Litt utenfor tema, men.) Også har jeg fadderbarnet mitt gjennom Plan. Røde Kors kunne vært interessant. Kunne også tenke meg en frivillig jobb med barn/unge eller rusmisbrukere. For eksempel støttekontakt, eller å være på en suppestasjon. Problemet er hvordan jeg skal begynne, hva jeg kan bidra med. Også penger...

*sukker*

[Kid-a]

Jeg vil også være støttekontakt.....

Tenker på deg Hope, og håper du har det bra!

Kid-a

[Gjest Hege]

Hope, om alle var som deg..

Du er bare god!

Stor klem!