Stress, angst og utbrenthet

[AnonymBruker]

Lang historie kort: Jeg var hos fastlegen med bla smerter i brystet og fikk diagnosen stress, angst og utbrenthet. Hun ville sykemelde meg, men jeg takket nei, da jeg var på et punkt i karrieren da en sykemelding passet særdeles dårlig. Jeg hadde en fryktelig kontrollerende sjef på det tidspunktet og noen horrible arbeidstider som jeg regner som den utløsende årsaken til utbrentheten. Etter at sjefen ble omplassert trodde jeg at jeg skulle bli raskt "frisk".

Det er nå 2,5 år siden. Jeg har fått det mye bedre på jobben etter at sjefen sluttet, men det er som om stresset fortsatt henger i. Immunforsvaret er helt ute og kjøre. Jeg har vondt i magen, underlivet, øret, hodet, u name it... Når jeg er hjemme klarer jeg ikke å slappe av, og bruker ofte alkohol for å roe nervene (som regel uten hell). Går jeg til legen er svaret bare "stress", og jeg klarer jo forsåvidt å google meg frem til den diagnosen selv.

Men hva kan jeg gjøre? Burde jeg få en "second opinion" fra en annen lege? Psykolog? Terapi? Bare ta tiden til hjelp?

Jeg vet mange vil svare at sykemelding er løsningen. Jeg har en for så vidt krevende jobb, men den er ikke så krevende at det rettferdiggjør sykemelding. Kollegaene er supre og ingen kjefter, kontrollerer og driver psykisk terror slik den gamle sjefen gjorde. Blir jeg borte fra jobben tror jeg bare det kommer til å gjøre saken verre mtp å komme tilbake, tap av mestringsfølelse etc.

Vet ikke hvor jeg egentlig vil med dette, men håper at noen har noen tanker.

Anonymkode: 329a7...56e

[AnonymBruker]

Hva med 50% sykemelding og noen psykologtimer? Stress kan sitte lenge i, så selv om situasjonen har bedret seg så er kroppen fremdeles i alarmberedskap. 

Anonymkode: fe86e...c60

[AnonymBruker]

Er det et alternativ å finne seg en annen jobb? Jeg hadde selv en veldig krevende jobbsituasjon med høyt stressnivå over flere år. Jeg ble alltid bedre i ferier, men så snart jeg kom på jobb igjen var det som kroppen gikk rett tilbake i stressmodus første dag på jobb. Akkurat som det slo seg på med en gang, fordi stresset var knyttet til jobben, selv om det kunne være en litt roligere periode rett etter ferien. Det hjalp ikke meg å gå til psykolog, men det kan godt være at andre har bedre utbytte av det enn jeg hadde. Jeg ville ikke bytte jobb fordi jeg trivdes så godt der, men jeg ble verre og verre og til slutt var jeg så dårlig at jeg bare måtte bli sykemeldt. Nå har det gått flere år, og jeg er fortsatt ikke frisk nok til å jobbe.

Mitt beste tips er å si opp jobben, ta en lang ferie hvor du gjør noe du liker, gjerne reise langt vekk og vær mye ute i naturen. Og finn deg en annen jobb når du er klar til å starte opp igjen. Og gjør det før det går så langt at det er for sent. Skulle ønske jeg hadde gjort det i tide.

Anonymkode: baa4a...5c7

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med 50% sykemelding og noen psykologtimer? Stress kan sitte lenge i, så selv om situasjonen har bedret seg så er kroppen fremdeles i alarmberedskap. 

Anonymkode: fe86e...c60

Takk for svar, men det er ikke mulig å jobbe redusert.

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det et alternativ å finne seg en annen jobb? Jeg hadde selv en veldig krevende jobbsituasjon med høyt stressnivå over flere år. Jeg ble alltid bedre i ferier, men så snart jeg kom på jobb igjen var det som kroppen gikk rett tilbake i stressmodus første dag på jobb. Akkurat som det slo seg på med en gang, fordi stresset var knyttet til jobben, selv om det kunne være en litt roligere periode rett etter ferien. Det hjalp ikke meg å gå til psykolog, men det kan godt være at andre har bedre utbytte av det enn jeg hadde. Jeg ville ikke bytte jobb fordi jeg trivdes så godt der, men jeg ble verre og verre og til slutt var jeg så dårlig at jeg bare måtte bli sykemeldt. Nå har det gått flere år, og jeg er fortsatt ikke frisk nok til å jobbe.

Mitt beste tips er å si opp jobben, ta en lang ferie hvor du gjør noe du liker, gjerne reise langt vekk og vær mye ute i naturen. Og finn deg en annen jobb når du er klar til å starte opp igjen. Og gjør det før det går så langt at det er for sent. Skulle ønske jeg hadde gjort det i tide.

Anonymkode: baa4a...5c7

Saken er at det er veldig vanskelig å skulle bytte jobb. Jeg gikk lenge arbeidsledig etter studier og jobbet i diverse lavtlønnsyrker før jeg tok ny utdanning i 30-årene. Jeg jobber nå rotasjon med lange friperioder, så i teorien skulle jeg hatt nok tid til å koble av (er veldig glad i å gå i fjellet og skogen btw).  Denne jobben er liksom den eneste jeg kan, og den eneste jobben jeg har hatt der jeg føler jeg blir verdsatt og respektert.

Alternativet er å gå tilbake til å være ufaglært, stå på beina i 12 timer om dagen uten matpause og bli hundset rundt av 25-årige sjefer til luselønn. Bare tanken får meg til å brekke meg.

Jeg har en veldig fin arbeidsplass, jeg har det, men stresset kommer på en måte innenfra, hvis du skjønner...

Anonymkode: 329a7...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for svar, men det er ikke mulig å jobbe redusert.

Saken er at det er veldig vanskelig å skulle bytte jobb. Jeg gikk lenge arbeidsledig etter studier og jobbet i diverse lavtlønnsyrker før jeg tok ny utdanning i 30-årene. Jeg jobber nå rotasjon med lange friperioder, så i teorien skulle jeg hatt nok tid til å koble av (er veldig glad i å gå i fjellet og skogen btw).  Denne jobben er liksom den eneste jeg kan, og den eneste jobben jeg har hatt der jeg føler jeg blir verdsatt og respektert.

Alternativet er å gå tilbake til å være ufaglært, stå på beina i 12 timer om dagen uten matpause og bli hundset rundt av 25-årige sjefer til luselønn. Bare tanken får meg til å brekke meg.

Jeg har en veldig fin arbeidsplass, jeg har det, men stresset kommer på en måte innenfra, hvis du skjønner...

Anonymkode: 329a7...56e

Ja, jeg forstår absolutt hva du mener med at stresset kommer innenfra. Hvis stressystemet fortsetter sånn som det gjør nå, kan det jo gå veldig galt etter hvert. Klarer du å roe ned om kvelden slik at du får sove godt?

Jeg vet at mange har hatt god hjelp til å roe ned stress med yoga og mindfulness. Jeg klarer det ikke selv, men jeg har virkelig prøvd. Og ja, jeg hater når folk spør om jeg har prøvd dette, for det er gjerne det første folk foreslår når de skal prøve å være hjelpsomme. Så hvis du er som meg, som blir irritert når folk spør om det, beklager jeg på forhånd.

Det finnes rehabiliteringsopphold for folk som er utbrent og på vei til å bli sykemeldt, men som fortsatt står i jobb. Der kan man få hjelp av et tverrfaglig team (med bl. a. lege, psykolog og fysio/psykomotoriker) og man lærer både en del teori og praktiske øvelser for å prøve å bedre tilstanden. Tror du må ha henvisning fra fastlege, men du kan kanskje høre med legen om dette kan være noe for deg?

Psykomotoriker tror jeg kanskje kan være til bedre hjelp enn psykolog, hvis du tenker i de baner.

Anonymkode: baa4a...5c7

[AnonymBruker]

Det er litt rart synes jeg,  at voksne mennesker får beskjed igjen og igjen at de trenger sykemelding, driter i den beskjeden og så lurer på hvorfor de ikke har blitt bedre. Hadde du tatt i mot sykemelding den første gangen du fikk tilbudet hadde du kanskje vært frisk nå. Istedet har du laget deg et kronisk helseproblem.

Stress, angst, utbrenthet, begynnende alkoholproblem. Hvor syk må du bli før du synes du har lov å sykemelde deg? 100% ufør?

Anonymkode: 67285...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er litt rart synes jeg,  at voksne mennesker får beskjed igjen og igjen at de trenger sykemelding, driter i den beskjeden og så lurer på hvorfor de ikke har blitt bedre. Hadde du tatt i mot sykemelding den første gangen du fikk tilbudet hadde du kanskje vært frisk nå. Istedet har du laget deg et kronisk helseproblem.

Stress, angst, utbrenthet, begynnende alkoholproblem. Hvor syk må du bli før du synes du har lov å sykemelde deg? 100% ufør?

Anonymkode: 67285...b00

Det er en del av sykdomsbildet, på samme måte som andre symptomer. Hadde en venninne av meg slitt med mine problemer hadde jeg sagt sykemeld deg! Nå! Men det er liksom andre regler for meg, jeg fortjener ikke. Jeg fortjener å drives rovdrift på. 
 

Som sagt, det er en del av sykdomsbildet. Litt på samme måte som at alkoholikere ikke klarer stoppe drikke selv om de bør  

Anonymkode: 35a85...a31

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg forstår absolutt hva du mener med at stresset kommer innenfra. Hvis stressystemet fortsetter sånn som det gjør nå, kan det jo gå veldig galt etter hvert. Klarer du å roe ned om kvelden slik at du får sove godt?

Jeg vet at mange har hatt god hjelp til å roe ned stress med yoga og mindfulness. Jeg klarer det ikke selv, men jeg har virkelig prøvd. Og ja, jeg hater når folk spør om jeg har prøvd dette, for det er gjerne det første folk foreslår når de skal prøve å være hjelpsomme. Så hvis du er som meg, som blir irritert når folk spør om det, beklager jeg på forhånd.

Det finnes rehabiliteringsopphold for folk som er utbrent og på vei til å bli sykemeldt, men som fortsatt står i jobb. Der kan man få hjelp av et tverrfaglig team (med bl. a. lege, psykolog og fysio/psykomotoriker) og man lærer både en del teori og praktiske øvelser for å prøve å bedre tilstanden. Tror du må ha henvisning fra fastlege, men du kan kanskje høre med legen om dette kan være noe for deg?

Psykomotoriker tror jeg kanskje kan være til bedre hjelp enn psykolog, hvis du tenker i de baner.

Anonymkode: baa4a...5c7

Tusen takk for råd... Psykomotoriker og rehabiliteringsopphold har jeg ikke hørt om engang, det skal jeg undersøke nærmere!

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er litt rart synes jeg,  at voksne mennesker får beskjed igjen og igjen at de trenger sykemelding, driter i den beskjeden og så lurer på hvorfor de ikke har blitt bedre. Hadde du tatt i mot sykemelding den første gangen du fikk tilbudet hadde du kanskje vært frisk nå. Istedet har du laget deg et kronisk helseproblem.

Stress, angst, utbrenthet, begynnende alkoholproblem. Hvor syk må du bli før du synes du har lov å sykemelde deg? 100% ufør?

Anonymkode: 67285...b00

Noen av oss ønsker ikke å gå hjemme og få penger gratis for å gjøre ingenting... Ikke fordi jeg har noe imot folk som er sykemeldte/uføre på ordentlig, men JEG blir bare verre av å gå hjemme. Det er faktisk når jeg er hjemme og har fri/ferie at symptomene er verst.

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er en del av sykdomsbildet, på samme måte som andre symptomer. Hadde en venninne av meg slitt med mine problemer hadde jeg sagt sykemeld deg! Nå! Men det er liksom andre regler for meg, jeg fortjener ikke. Jeg fortjener å drives rovdrift på. 
 

Som sagt, det er en del av sykdomsbildet. Litt på samme måte som at alkoholikere ikke klarer stoppe drikke selv om de bør  

Anonymkode: 35a85...a31

Huff, ja... Jeg har en venninne i samme type jobb, og hun er langtidssykemeldt på grunn av utbrenthet. Det virker så utrolig ensomt, og prognosene for å komme tilbake i jobb er dårlige. Jeg håper virkelig at hun blir bedre.

Hadde jeg mistet kontakten med kollegaene mine hadde jeg hatt null nettverk utenom min familie som teller ca tre medlemmer (mor, bror og tante) og i tillegg bor langt unna.

Anonymkode: 329a7...56e

[AnonymBruker]

Om du har gått med langvarig stress lenge, så  kan det til slutt bli kronisk dvs. ubalanse i det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. Ville lest meg litt opp på tiltak for å få ned stress og øke hvile/restitusjon. Er det noe som stresser kroppen så er det alkohol selvom du føler at du blir avslappet. Vil anbefale deg å skaffe en aktivitetsklokke så ser du hva som gir stress og hva som gir hvile. Om lege anbefaler sykemelding sp hadde jeg tatt ut det men da bør du bruke sykemeldigen til å justere livet ditt. Mange har blitt så utbrente at de rett og slett ikke klarer stå i jobb. Det er ikke farlig å time out for å tenke på helsa. Siden du skriver her vil jeg anta at du innerst inne forstår det selv. Ikke «flaut» å være sykemeldt for stress, er nok mange i samme bår som deg. 

Anonymkode: 4e968...84a

[AnonymBruker]

Jobber du offshore? I så fall skjønner jeg veldig godt at du forbinder jobb med stress. Det er jo litt ekstremt å være på en rigg i 14 dager og jobbe hele tida, og så ha helt fri i flere uker. Hvis du ikke ser noen alternativer til å bytte jobb, så må du bare prøve å finne en måte å takle det på. Jeg hadde oppsøkt en psykolog, helst kognitiv terapi, for å få hjelp til å bryte mønsteret.

Anonymkode: a7561...648

[AnonymBruker]

På tide å akseptere situasjonen? Du vil ikke iverksette tiltak som skal gjøre deg bedre. Jeg var der. Tilslutt kunne jeg ikke reise meg uten å besvime. Da hadde jeg ikke noe valg. Du er på vei dit. Og veien tilbake derfra er lang! Du må begynne nå med å ta vare på deg selv. Du bør være sykmeldt og melde deg på kurs på dagtid der du lærer dette. Så blir du ikke ensom og stresset av å gå hjemme uten mål og mening. 

Anonymkode: 2a75c...cec