Gi fra seg barnet, konsekvenser for søsken?

[AnonymBruker]

Noen her med flere barn som har frivillig gitt fra seg sitt ene barn? (På lovlig vis så klart) har to barn, ene barnet har sine utfordringer som jeg har kommet frem til at påvirker det yngre søsknene for mye. Men når man tar et så stort valg er jeg red dette reflekterer på meg som mor. Barna har ikke samme far, red for at bf til yngste vil gripe sjansen for mere omsorg og får medhold viss jeg har gitt fra meg eldste. ? (Er gode begrunnelser for at vi har kommet ditt men ønsker ikke og utdype da det er mange hatefulle kvinner her) 

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

Hvem skal du gi barnet til? 

Anonymkode: 7116f...618

[AnonymBruker]

Jeg synes du er smart jeg, som søker noen å reflektere rundt de ulike utfordringene med. Og det er jo oss på KG. 

Altså, jeg ville nok sørget for å få det nedskrevet at det er til de andre barnas beste at det barnet ditt som har en såpass utagerende atferd at du ikke hanskes med hn, flytter. 

Så ville jeg gått veldig stille i dørene rundt det faktum at ditt barn flytter ut og hvorfor. Dessuten så håper jeg du går for en løsning hvor du kan ha hn hjemme ihvertfall av og til, og at du blir med på samtaler/lege/bup/skolen osv. 

Tenker at det aller viktigste du kan gjøre, er å si til sitt barn at du elsker hn høyt, og at du gjør dette fordi du ikke klarer å hjelpe i hjemmet ditt. 

Vær nøye med å få frem til alle, spesielt barna dine, at du elsker barnet ditt (selv om du ikke alltid gjør det når det stormer som verst), men at du ikke klarer å hjelpe mens barnet bor under sitt tak. Si til barnet at du håper det en gang blir så bra at dere kan bo sammen igjen, og at du også skal jobbe med å bli en bedre forelder mens dere bor fra hverandre.

Jeg vil påstå at din omsorgsevne vil øke betraktelig om du får ett lindre barn i huset å ha ansvaret for. Spesielt når dere to har såpass store vansker, så vil du kunne få en pustepause om du slipper å gå rundt å være redd. 

I samtale med de som skal ha ansvaret for sønnen din, vær ærlig på at du ønsker å være en god mamma, og at dette er det du ser på som best for både hn og for de andre barna dine. 

Jeg tror det skal gå bra. Har vært i nemnder hvor mor har mistet omsorgen for kun ett av barna, fordi det ble vurdert at belastningen med å ha et utagerende barn hjemme gjorde at hennes omsorgsevne ikke var tilstedeværende, men at hun måtte få en sjans med den som ble igjen (så lenge hun fikk veiledning og nøye oppfølging selvsagt). 

Anonymkode: 3d0ee...33f

[AnonymBruker]

Om det er et barn med masse utfordringer som går ut over de yngre barna, kunne du kanskje prøvd å få hjelp med familievernkontoret til feks avlastning i stede? 

Anonymkode: a1e3b...d76

[AnonymBruker]

Er det fordi du ikke klarer å oppdra det eldste barnet?  Hvorfor er det barnet med problemer du skal gi bort? Hadde ikke barnet uten problemer hatt det enklere ved å bytte hjem, rent psykisk?

Synes det er merkelig man skal gi bort problembarn, men anser seg selv som skikket til å ha barn. Barnet skal være meget psykt før man tenker på at barnet vil få det bedre på institusjon.

Av den lille infoen som kommer her, så tenker jeg ja, du er en dårlig mor som tenker på å gi bort ditt barn.

Anonymkode: 7bef8...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det fordi du ikke klarer å oppdra det eldste barnet?  Hvorfor er det barnet med problemer du skal gi bort? Hadde ikke barnet uten problemer hatt det enklere ved å bytte hjem, rent psykisk?

Synes det er merkelig man skal gi bort problembarn, men anser seg selv som skikket til å ha barn. Barnet skal være meget psykt før man tenker på at barnet vil få det bedre på institusjon.

Av den lille infoen som kommer her, så tenker jeg ja, du er en dårlig mor som tenker på å gi bort ditt barn.

Anonymkode: 7bef8...6c4

Så flott for deg 

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Om det er et barn med masse utfordringer som går ut over de yngre barna, kunne du kanskje prøvd å få hjelp med familievernkontoret til feks avlastning i stede? 

Anonymkode: a1e3b...d76

Prøvd det

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg synes du er smart jeg, som søker noen å reflektere rundt de ulike utfordringene med. Og det er jo oss på KG. 

Altså, jeg ville nok sørget for å få det nedskrevet at det er til de andre barnas beste at det barnet ditt som har en såpass utagerende atferd at du ikke hanskes med hn, flytter. 

Så ville jeg gått veldig stille i dørene rundt det faktum at ditt barn flytter ut og hvorfor. Dessuten så håper jeg du går for en løsning hvor du kan ha hn hjemme ihvertfall av og til, og at du blir med på samtaler/lege/bup/skolen osv. 

Tenker at det aller viktigste du kan gjøre, er å si til sitt barn at du elsker hn høyt, og at du gjør dette fordi du ikke klarer å hjelpe i hjemmet ditt. 

Vær nøye med å få frem til alle, spesielt barna dine, at du elsker barnet ditt (selv om du ikke alltid gjør det når det stormer som verst), men at du ikke klarer å hjelpe mens barnet bor under sitt tak. Si til barnet at du håper det en gang blir så bra at dere kan bo sammen igjen, og at du også skal jobbe med å bli en bedre forelder mens dere bor fra hverandre.

Jeg vil påstå at din omsorgsevne vil øke betraktelig om du får ett lindre barn i huset å ha ansvaret for. Spesielt når dere to har såpass store vansker, så vil du kunne få en pustepause om du slipper å gå rundt å være redd. 

I samtale med de som skal ha ansvaret for sønnen din, vær ærlig på at du ønsker å være en god mamma, og at dette er det du ser på som best for både hn og for de andre barna dine. 

Jeg tror det skal gå bra. Har vært i nemnder hvor mor har mistet omsorgen for kun ett av barna, fordi det ble vurdert at belastningen med å ha et utagerende barn hjemme gjorde at hennes omsorgsevne ikke var tilstedeværende, men at hun måtte få en sjans med den som ble igjen (så lenge hun fikk veiledning og nøye oppfølging selvsagt). 

Anonymkode: 3d0ee...33f

Takk for kjempe utfyllende svar 🙂 setter pris på det 

Anonymkode: 1f159...5be

[Iia]

Jeg anbefaler deg å drøfte situasjonen med barneverntjenesten. Kanskje er avlastning lurt. Kanskje fedrene til barna kan ha noen mer, slik at totalbelastningen blir mindre. Kanskje kan velfungerende barn få besøkshjem. Det er mange løsninger. Men fint at du søker hjelp!

[AnonymBruker]

Gi bort barnet? Om det er så krevende at du ikke makter og gi barnet det det trenger, så ville jeg kontaktet kommunen og se på mulighet for barnebolig, mere avlasting. Hvem gir bort et barn? En ting er adopsjon når barnet er en liten baby, men større barn Nope. Da finnes det andre ordninger om barnet har diagnoser. Nå vet ikke jeg hvor mye dette barnet får med seg, men du skal tenke nøye hva du velger og gjøre, det påvirker dere alle. Det kan være at faren til han yngste ønsker barnet mere, det er en risk du må ta. Om du ikke makter det elste så kan du ikke la han lide,  i frykt for og miste det yngste til faren

Anonymkode: f18ee...12b

[AnonymBruker]

Hvis far til yngste vil ha yngste mer, så kan du jo la yngste flytte til far slik at du kan fokusere på eldste?

Anonymkode: 70291...30f

[Nekinn@]

Det å vurdere å gi fra seg omsorgen for ett av sine egne barn vil jeg tro det ligger utfordringer bak som de aller fleste ikke vil klare å sette seg inn i - føler med deg TS ❤️ Og selv om jeg forstår ønske om å få innspill fra andre så vill jeg ikke lagt stor vekt på råd du får av anonyme og tilfeldige bidragsytere på et anonymt forum. Vær i det minste forsiktig med tanke på tyngden/vekten du legger på eventuelle innspill. Jeg vil tro at sannsynligheten er stor for at du får forståelse og respekt fra systemet, om du våger å lene deg på det - finn dine tillitspersoner, dette vil du sannsynligvis finne i både venneomkretsen, familie og hjelpeapparatet. Ha tro på deg seg selv og dine vurderinger og valg og len deg på tillitspersonene. Ønsker deg virkelig lykke til 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så flott for deg 

Anonymkode: 1f159...5be

Fikk ikke svar på spørsmålene da. Hvorfor sette bort barnet med problemer og ikke det andre? Det andre har jo til og med en far som barnet kan bo hos. Så da sitter du jo igjen som den ondskapsfulle moren som ikke orker barnet sitt. For den andre løsningen er jo å la far ta minsten og du problembarnet. En vinn vinn situasjon for begge barna. 

Anonymkode: 7bef8...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Prøvd det

Anonymkode: 1f159...5be

Da ville jeg koblet inn barnevernet å sett om de kan hjelpe deg prøvd å funnet en løsning. De har nok mye erfaring med det, selv om mange er veldig negativ til bv. 

Anonymkode: a1e3b...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem skal du gi barnet til? 

Anonymkode: 7116f...618

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem skal du gi barnet til? 

Anonymkode: 7116f...618

Det tenker jeg er privat. Men er gjennom grundig samtaler osv m barnevern så klart

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

Hvilke instanser har du vært eller er i kontakt med? Regner med at barnet har en eller flere diagnoser? Har du noen form for avlastning nå?

Hvis du ikke er i kontakt med barnevernet så bør du begynne der. Snakk med dem og be om råd om hva som kan være veien videre for dere.

Anonymkode: 8843e...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fikk ikke svar på spørsmålene da. Hvorfor sette bort barnet med problemer og ikke det andre? Det andre har jo til og med en far som barnet kan bo hos. Så da sitter du jo igjen som den ondskapsfulle moren som ikke orker barnet sitt. For den andre løsningen er jo å la far ta minsten og du problembarnet. En vinn vinn situasjon for begge barna. 

Anonymkode: 7bef8...6c4

Far er ikke egnet til og ha minste på fulltid, hun er mest hos meg og trives ikke godt hos far og helt spesielt tankegang du har. Hun trives i hjemmet, det gjør ikke eldste 

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilke instanser har du vært eller er i kontakt med? Regner med at barnet har en eller flere diagnoser? Har du noen form for avlastning nå?

Hvis du ikke er i kontakt med barnevernet så bør du begynne der. Snakk med dem og be om råd om hva som kan være veien videre for dere.

Anonymkode: 8843e...b8a

Vært i kontakt med mange forskjellige, eksempel går vi jevnlig til bup. Barnevernet har vi god dialog med 

Anonymkode: 1f159...5be

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da ville jeg koblet inn barnevernet å sett om de kan hjelpe deg prøvd å funnet en løsning. De har nok mye erfaring med det, selv om mange er veldig negativ til bv. 

Anonymkode: a1e3b...d76

Må bare legge til at jeg har ikke barn som jeg har gitt vekk. Jeg vet ikke hvilken utfordringer ditt barn har, men jeg har vokst opp i et hjem med et eldre søsken som har hatt sykt med utfordringer. Vi ble skrubbet ned trapper, slått, sparket, fikk områder med hår revet ut, spyttet på og truet alt for ofte selv om foreldrene våre prøvde å skjerme oss fra det. Ingen av oss har kontakt med det eldre søskenet vårt i dag. Tror det har preget oss ganske mye. Jeg skulle forsatt ønske den dag i dag at jeg og søskene mine eller det eldre søskenet  fikk vokse opp i et godt forsterhjem i stede. Desverre er det alt for få av de. 

Anonymkode: a1e3b...d76

[AnonymBruker]

Hva er diagnosen til barnet ? Jeg tenker vel heller avlastning og støtteapparat i helsevesenet før å gi det fra seg ? 

Jeg har en multihandikappet tenåring og lillebror. Barnefar støtter nær til null både praktisk og økonomisk . ( skylder faktisk hundretusener i bidrag ..) 

Det jeg vet : DU må være sjefen og KREVE hjelp av kommunen. De gikk helt i dvale under Corona og har fortsatt ikke kommet seg 🤪   Fylkeskommunen er etaten dersom kommunen ikke følger opp. 

Du trenger Lovverk og Landsby ,- om dine unger og deg selv . Fastlegen skal du være heldig med om hen gjør noe....men kontakt heller en overlege på Barnehabilitering på sykehuset dere hører til ❤😉 

De får hjulene i gang ! 

 

 

Anonymkode: fb40f...2c9