Mistet respekt for mannen - skilles?

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i mange år. Han har to gutter, ungdomskole og første år vgs. Og jeg reagerer sånn på mangelen av oppdragelse.. Har kjent barna siden de var små. Det har alltid vært mye styr, og de har herset veldig med foreldrene. Samvær har vært ustabilt, ettersom de drar der de vil. Foreldrene har ikke samarbeidet.. Det har vært et styr.. Kan ikke bestille reiser uten avbestillingsforsikring feks.. Har prøvd å ta opp et par ting, men alltid blitt avvist. Feks når de var mindre, og hadde med venner hjem, så behandlet de ikke vennene bra.. Jeg ytret min bekymring for at de kom til å bli venneløse om det fortsatte slik, men far ble sint og beskyldte meg for å ikke like barna. Barna har vært mest sammen med foreldrene, og det har vært viktig at de får bestemme alt, og ikke møte motstand. De gjør 0 husarbeid feks. Jeg sa fra at jeg ikke kommer til å rydde etter så store barn, så far ordner det selv. Men å se på at far plukker søppel, skittentøy og servise fra gulvet til en tenåring, mens tenåringen ligger i sengen og maser om han snart er ferdig , har fått meg til å miste helt respekten for ham.. Ikke bare derfor altså..

Og jeg er oppriktig bekymret for fremtiden til barna.. De er egentlig kjekke gode gutter, men har per i dag ingen venner.. De har ikke hatt det på mange år..

Far har vært så opptatt av å være kompis, at han har glemt at de skal klare seg selv en dag.. Virker det som for meg.. Og jeg er redd de ender opp veldig ensomme  - hvis de noen gang flytter ut.

Jeg vet at mor og stefar også har hatt sitt.. Det er likt der, og har mor prøvd å få dem til å rydde rommet feks, rømmer de til far. Mor og stefar har fått to barn sammen, og prøvd å lage like regler for alle barna. Samme ang kosthold. De spiser bare "junk", og stefar som er en som sykler til jobb, vil ikke gi bare slik mat til sine barn. Så da kjører far dem på McDonald's eller noe.. Ja, de er overvektige. Har vært det siden før ungdomsskolen begge to. Som jeg også syns er trist.. Det er tydelig at de plages av vekten, selv om far sier til meg at de ikke bryr seg, og bare valpefett. Helsesøster har kontaktet foreldrene ang begge to. Og når vi var i syden i sommer, satt de bare i skyggen og klaget over varmen, med joggebukse og hettegenser på. Så de satt mest på rommet og gamet, sammen med far, mens jeg var alene..

I tillegg er det all kjøringen. De går ikke i det hele tatt, men orker ikke ta bussen, og far kjører. Han jobber redusert når han har barna, for å kjøre til skolen, og ofte hente. Det er gode bussforbindelser her vi bor, og kort vei å gå til feks butikken, men han kjører dem dit, om det er tomt for brus (de liker bare brus)

Det er mye mer også.....Men det blir for langt..... Huset er helt bombet når de er her, og jeg er drittlei av å spise middag, alene, fordi de andre 3 sitter å spiser junk.. Jeg orker ikke mer pizza, burger, kebab, så ordner min egen mat. Minner lite om en famllie..

Er lei. Jeg tror ikke jeg liker mannen min lenger..... Han svikter barna sine... Og jeg tror jeg ikke orker å se på det lenger..

Anonymkode: 532f2...5a6

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg mister lysten på min samboer, og respekten for han, når jeg ser hvordan han er sammen med barnet sitt. Det går mye i det samme, mangel på oppdragelse og at han rett og slett er kuet av barnet. Hvis jeg deler mine tanker om oppdragelsen, på en forsiktig måte, så blir han irritert og lei seg. Så jeg holder kjeft. Og en dag, om ikke så lenge, så vil mine følelser for han være borte.

Anonymkode: d6c49...a0b

[AnonymBruker]

Høres håpløst ut.

Anonymkode: 1fd56...484

[Nooni]

Det første jeg tenker er: Herregud, så synd jeg syns på deg. Jeg forstår hva du sier og hvorfor, og jeg forstår hva du føler og hvorfor. 

Hva du skal gjøre vet bare du, men jeg personlig hadde tatt beina på nakken. Jeg kan ikke elske noen jeg ikke har respekt for. 
Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg godt. Jeg mister lysten på min samboer, og respekten for han, når jeg ser hvordan han er sammen med barnet sitt. Det går mye i det samme, mangel på oppdragelse og at han rett og slett er kuet av barnet. Hvis jeg deler mine tanker om oppdragelsen, på en forsiktig måte, så blir han irritert og lei seg. Så jeg holder kjeft. Og en dag, om ikke så lenge, så vil mine følelser for han være borte.

Anonymkode: d6c49...a0b

Jeg prøvde å ta ham med på Familievernkontoret. Kan jo være det hjelper?

Hjalp dessverre ikke her altså, fordi "du har ikke barn og vet ingenting " ble brukt som argument for alt.

Og for å si det sånn, barna hans virker ikke mye lykkelige.. Det er utrolig trist.. 

Ts

Anonymkode: 532f2...5a6

[AnonymBruker]

Nooni skrev (37 minutter siden):

Det første jeg tenker er: Herregud, så synd jeg syns på deg. Jeg forstår hva du sier og hvorfor, og jeg forstår hva du føler og hvorfor. 

Hva du skal gjøre vet bare du, men jeg personlig hadde tatt beina på nakken. Jeg kan ikke elske noen jeg ikke har respekt for. 
Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør.  

Takk..... Tror jeg må gå.. Når jeg leser mitt eget innlegg får jeg helt avsmak av meg selv.. Og da har jeg ikke nevnt noe om personlig hygiene en gang (eller mangelen på det..)

Ts

Anonymkode: 532f2...5a6

[AnonymBruker]

Høres ut som toget har gått her. 😰

Anonymkode: 48efb...9bd

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden velger norske kvinner andre kvinners rester? Det er jo en grunn til at han ble skilt i utgangspunktet! Hvorfor ikke finne deg en snill mann uten bagasje? 

Anonymkode: aa635...be8

[Khloe P.T]

Nooni skrev (1 time siden):

Det første jeg tenker er: Herregud, så synd jeg syns på deg. Jeg forstår hva du sier og hvorfor, og jeg forstår hva du føler og hvorfor. 

 

Det første jeg tenker er ikke at det er synd i TS, men at det faktisk er veldig synd i de to ungdommene som har hatt en slik håpløs oppvekst - og er blitt som de er blitt. Det vil være mye vanskeligere for de å få orden på livet sitt enn det vil være for TS. 

Jeg forstår TS sin fortvilelse godt. Å ha respekt for noen som ødelegger for egne barn må være vanskelig.

[AnonymBruker]

Når man har mistet respekten, så er løpet kjørt. Og i dette tilfellet, så må jeg si at jeg skjønner ts godt. 

Anonymkode: 0cd65...90d

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (Akkurat nå):

 

Det første jeg tenker er ikke at det er synd i TS, men at det faktisk er veldig synd i de to ungdommene som har hatt en slik håpløs oppvekst - og er blitt som de er blitt. Det vil være mye vanskeligere for de å få orden på livet sitt enn det vil være for TS. 

Jeg forstår TS sin fortvilelse godt. Å ha respekt for noen som ødelegger for egne barn må være vanskelig.

Ts her

Jeg syns ikke synd på meg selv, men veldig synd på barna.. Det har jeg gjort lenge, men det er ingenting jeg kan gjøre.. Har prøvd å si fra om ting, å be ham søke foreldreveiledning, gå på møter med eksen for å lage like regler og støtte hverandre, men uten hell. Det er ufattelig trist. Håper de våkner en dag og tar tak i sitt eget liv, slik at de får det godt..!

Jeg er på vei ut..

Anonymkode: 532f2...5a6

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om et møte med barnevernet, fortalt at du er i ferd med å flytte fra ham, men at du er alvorlig bekymret for hans barn - og så fortelle både alt du har skrevet i hovedinnlegget og alt det andre du ikke har fortalt.

Hans barn utsettes for omsorgssvikt, i så stor grad at de trolig ikke vil ha boevne på egen hånd, og ikke ha evne til å skape seg sosiale relasjoner, langt mindre emosjonelle relasjoner.

Jeg ville vist til at Helsesykepleier har vært bekymret for guttene også.

Og så flytter du ut. Viktig at et slikt møte med bv skjer før du flytter ut, tror jeg, og helst at du har møtet personlig med dem, slik at han ikke kan avfeie det med at du gjør det pga. hevn eller lignende.

Anonymkode: daa27...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ville bedt om et møte med barnevernet, fortalt at du er i ferd med å flytte fra ham, men at du er alvorlig bekymret for hans barn - og så fortelle både alt du har skrevet i hovedinnlegget og alt det andre du ikke har fortalt.

Hans barn utsettes for omsorgssvikt, i så stor grad at de trolig ikke vil ha boevne på egen hånd, og ikke ha evne til å skape seg sosiale relasjoner, langt mindre emosjonelle relasjoner.

Jeg ville vist til at Helsesykepleier har vært bekymret for guttene også.

Og så flytter du ut. Viktig at et slikt møte med bv skjer før du flytter ut, tror jeg, og helst at du har møtet personlig med dem, slik at han ikke kan avfeie det med at du gjør det pga. hevn eller lignende.

Anonymkode: daa27...caa

Dette!!!

Anonymkode: 76e74...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ville bedt om et møte med barnevernet, fortalt at du er i ferd med å flytte fra ham, men at du er alvorlig bekymret for hans barn - og så fortelle både alt du har skrevet i hovedinnlegget og alt det andre du ikke har fortalt.

Hans barn utsettes for omsorgssvikt, i så stor grad at de trolig ikke vil ha boevne på egen hånd, og ikke ha evne til å skape seg sosiale relasjoner, langt mindre emosjonelle relasjoner.

Jeg ville vist til at Helsesykepleier har vært bekymret for guttene også.

Og så flytter du ut. Viktig at et slikt møte med bv skjer før du flytter ut, tror jeg, og helst at du har møtet personlig med dem, slik at han ikke kan avfeie det med at du gjør det pga. hevn eller lignende.

Anonymkode: daa27...caa

Ts her

Tror du barnevernet kommer til å gjøre så mye? Jeg er litt usikker..

Kontaktlærer til en av guttene har kontaktet far flere ganger for å snakke. Men han er jo ufattelig glad i dem, og de høres veldig ivaretatt ut. Han er jo med dem hele tiden, men også kanskje litt mye, med tanke på alderen.. Husker jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg håper skolen meldte inn bekymring.. Og jeg vet at mor har tatt et kurs, COS eller noe, men det hjelper vel ikke så mye når de stikker fra henne med en gang de stilles krav til eller møter motstand..

Anonymkode: 532f2...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2023 den 20.16):

Hvorfor i all verden velger norske kvinner andre kvinners rester? Det er jo en grunn til at han ble skilt i utgangspunktet! Hvorfor ikke finne deg en snill mann uten bagasje? 

Anonymkode: aa635...be8

Seriøst? For en idiotisk kommentar. Det finnes mange grunner til samlivsbrudd og skilsmisse! 

Anonymkode: e1754...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Seriøst? For en idiotisk kommentar. Det finnes mange grunner til samlivsbrudd og skilsmisse! 

Anonymkode: e1754...8fc

Ja det gjør det og i følge KG er det alltid mannen som er problemet. Hvorfor sulle det være annerledes i dette tilfelle?

Anonymkode: e4e37...353

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2023 den 21.46):

Ts her

Jeg syns ikke synd på meg selv, men veldig synd på barna.. Det har jeg gjort lenge, men det er ingenting jeg kan gjøre.. Har prøvd å si fra om ting, å be ham søke foreldreveiledning, gå på møter med eksen for å lage like regler og støtte hverandre, men uten hell. Det er ufattelig trist. Håper de våkner en dag og tar tak i sitt eget liv, slik at de får det godt..!

Jeg er på vei ut..

Anonymkode: 532f2...5a6

Hadde det vært mulig å si til guttene at de er velkommen til å holde kontakten med deg hvis de vil? Jeg tror de trenger sårt en voksen rollemodell som går foran med en helt annen livsstil og miljø. Og så får det være opp til dem selvfølgelig om de vil benytte seg av tilbudet.

For det sier jo noe om far at han aksepterer for seg selv å spise junkfood hver dag med overvektige sønner. Jeg kjenner ikke en eneste person som lever sånn. Noen kan selvfølgelig ha et problem med overspising men da skjønner de i det minste selv at det ikke er sosialt akseptabelt.

[I Grosny]

 

Forståelig at du er på vei ut. Pappa oppfører seg som den svakeste eller nest svakeste ulven i flokken og det blir man ikke sexsymbol av . Jeg anbefaler deg å dra. Du har ikke noen ledende rolle i flokken du  heller, og det burde du hatt. Jeg lurer  på  om det er kjekt om du tar en samtale med barna en etter en og spør om de kan tenke seg å bygge opp eget liv kosthold, helse og karriere, og fortelle dem at du ikke trives med din rolle i familien og kommer til å reise fra dem.

Jeg ønsker deg et bedre liv, og en bedre rolle i en en bedre flokk. Eller et bedre liv alene. Det kan være  godt å være alene et par nå.

Endret 1. september 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

For en trist historie TS. 
 

Nå som guttene er ganske store. Har du noe ok forhold til dem? Kan du ta en god samtale med dem og fortelle dem at de snart er voksne og må ta ansvar for eget liv og helse. Still to åpne spørsmål? Gi det på en lapp. Lag en historie om at en gang hørte du disse spørsmålene og det hadde vært så nyttig for deg og bla, bla..  Ville snakket med dem en og en  slik at de ikke lager kollektiv avvisning. Henvend deg til den som er mest åpen først. 

 

 Hvordan ønsker du at livet ditt skal være om 3 år og om fem år? Hva tenker du at du trenger for å oppnå livet du ser for deg om 3 år og om 5 år? 
 

Kan være det er for langt tidsperspektiv, så tilpass det du tenker er fornuftig. Kanskje 1 år, 3 år og 5 år. 
 

Det er ikke ment de skal svare deg der og da, men at de skal tenke på det og se for seg at det kommer en dag snart hvor de må stå på egne ben. Hvordan vil de at det skal være da? 
 

Jeg hadde også mistet respekten for mannen. Det høres ut som at mor og stefar har en normal familie. Kanskje du skal framsnakke dem og si at sånn de har det er det som er mest vanlig. Og hvis de selv skal stifte familie en dag, så håper du at de kan hente inspirasjon derfra. 
 

Så hadde jeg nok også skilt meg. Hadde ikke orket det livet der. 

Anonymkode: b31fa...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For en trist historie TS. 
 

Nå som guttene er ganske store. Har du noe ok forhold til dem? Kan du ta en god samtale med dem og fortelle dem at de snart er voksne og må ta ansvar for eget liv og helse. Still to åpne spørsmål? Gi det på en lapp. Lag en historie om at en gang hørte du disse spørsmålene og det hadde vært så nyttig for deg og bla, bla..  Ville snakket med dem en og en  slik at de ikke lager kollektiv avvisning. Henvend deg til den som er mest åpen først. 

 

 Hvordan ønsker du at livet ditt skal være om 3 år og om fem år? Hva tenker du at du trenger for å oppnå livet du ser for deg om 3 år og om 5 år? 
 

Kan være det er for langt tidsperspektiv, så tilpass det du tenker er fornuftig. Kanskje 1 år, 3 år og 5 år. 
 

Det er ikke ment de skal svare deg der og da, men at de skal tenke på det og se for seg at det kommer en dag snart hvor de må stå på egne ben. Hvordan vil de at det skal være da? 
 

Jeg hadde også mistet respekten for mannen. Det høres ut som at mor og stefar har en normal familie. Kanskje du skal framsnakke dem og si at sånn de har det er det som er mest vanlig. Og hvis de selv skal stifte familie en dag, så håper du at de kan hente inspirasjon derfra. 
 

Så hadde jeg nok også skilt meg. Hadde ikke orket det livet der. 

Anonymkode: b31fa...6dd

Ikke hva trenger du, hvordan vil du gå frem for å oppnå livet du ser for deg om 3 år/5 år. Hva kan være en god plan? Hvis du skjønner. 

Anonymkode: b31fa...6dd