Gå til innhold

Jeg trur jeg trenger en ferie fra familien


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kjenner at jeg ikke har det bra. Jeg har gått på en smell for noen år siden. Jeg kjenner at jeg er på vei ned igjen. Jeg vet ikke. Men jeg trur jeg trenger bare å komme meg bort. Men da vet jeg ar det blir en del mas fra mannen. Jeg trur jeg bare vil låse meg inn en plass og bare lese ei bok eller noe. Mulig jeg trenger noe annet å. Mulig jeg trenger terapi også. Jeg vet at jeg ikke har lyst å reise med noen venner for jeg føler ikke for å være sosial akkurat. Flere som føler det? Eller er det noen som har gjort det?

Anonymkode: 5224e...596

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta deg en helg alene på hotell. Å slapp av

  • Liker 1
Skrevet

Hva slags periode er det snakk om? Holder det at du får låse deg inne og lese bok en gang i uka over lengre tid eller trenger du sammenhengende fri i form av ferie?

Da barna var mindre gjorde vi det slik at mannen tok med seg barna på hyttetur en helg innimellom. Det var greit for alle parter, jeg fikk slappe av hjemme. Men hvis det er snakk om at du trenger en kveld i uka så kan du jo likestille det med at du har en hobby.

Anonymkode: b465d...759

  • Nyttig 1
Skrevet

Barna er voksne. Ene har flyttet. Nr to har nettopp flyttet tilbake. Mannen var flink til å ta med ungene når dem var små. Jeg aner ikke hva jeg trenger. Synes alt er vanskelig akkurat no. Selvtilliten er så lav. Har ikke noe trua på det jeg gjør. 

Anonymkode: 5224e...596

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna er voksne. Ene har flyttet. Nr to har nettopp flyttet tilbake. Mannen var flink til å ta med ungene når dem var små. Jeg aner ikke hva jeg trenger. Synes alt er vanskelig akkurat no. Selvtilliten er så lav. Har ikke noe trua på det jeg gjør. 

Anonymkode: 5224e...596

Hva er det som sliter deg ut da? 

Anonymkode: f9254...8b8

Skrevet

Alenetid kan være bra. Virker som du trenger mer enn det. Psykolog er kanskje tingen/kanskje ikke. 
Om du tror på Gud eller ei. Ta kontakt med en sjelesørger i en kirke. De er gode til å lytte, og kanskje det vil være godt for deg å lufte tankene med en person med mye erfaring med sorg/krise. De ser deg som den du er. Det kan være en start på å nøste opp. 

Skrevet

Det høres ut som du først og fremst trenger å snakke med noen om din psykiske helse ❤️ Kan du bestille time til fastlegen?

Og hvis det gjør deg godt så ta deg en tur alene, men det er ikke sikkert at alt nødvendigvis blir enklere etterpå av den grunn.

Skrevet

Tenk over hvordan du kan rydde plass til mer alenetid i hverdagen.
 

Jeg har alltid vært en person som føler meg mest vel om jeg har litt alenetid. Etter st jeg giftet meg og fikk to barn har alenetid vært tilnærmet null. Nå ser jeg bevisst etter «smutthull» i hverdagen der jeg kan få litt alenetid. Også avspaserer jeg fra jobb når jeg har mulighet til det. Og bruker tiden akkurat som jeg vil. Å f.eks legge seg i sengen kl.21 med nettbrett og bare slappe av er også veldig godt.

Selvsagt hjelper det også på å kunne reise bort en helg men det er ingen quick FIX for min del. Her er det pusterom i hverdagen som har størst effekt. 

Hvorfor kommer mannen til å mase? Er det pga at han ikke vet hvordan han skal klare hus og barn uten deg eller fordi han reagerer på at du vil ha egentid? 

Anonymkode: edab2...3cc

Skrevet

At man trenger litt tid for seg selv er vel helt normalt? Kom akkurat hjem fra en ukes ferie alene. Kun meg, sola, stranden og bøkene. 

Anonymkode: 4b849...f9b

  • Hjerte 1
Skrevet

Du har valgt familien din og da synes jeg det blir feigt å trekke deg ut bare fordi du føler deg sliten. Dine barn har ikke valgt deg og jeg synes du skal være der for dem og ta deg av dem.

Anonymkode: e666b...d24

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har valgt familien din og da synes jeg det blir feigt å trekke deg ut bare fordi du føler deg sliten. Dine barn har ikke valgt deg og jeg synes du skal være der for dem og ta deg av dem.

Anonymkode: e666b...d24

Barna til ts er voksne. Da er det vel på tide at de tar vare på seg selv! 

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har valgt familien din og da synes jeg det blir feigt å trekke deg ut bare fordi du føler deg sliten. Dine barn har ikke valgt deg og jeg synes du skal være der for dem og ta deg av dem.

Anonymkode: e666b...d24

FOR ein ting å seie til nokon som har strekt ut ei hand. 

TS, eg synst du BÅDE skal booke deg ei helg på eit hotelle og slappe av og ta ein prat med mannen din eller fastlegen om dette. Kva tenker du?

Anonymkode: c7d4b...ef1

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 29.8.2023 den 15.36):

Jeg kjenner at jeg ikke har det bra. Jeg har gått på en smell for noen år siden. Jeg kjenner at jeg er på vei ned igjen. Jeg vet ikke. Men jeg trur jeg trenger bare å komme meg bort. Men da vet jeg ar det blir en del mas fra mannen. Jeg trur jeg bare vil låse meg inn en plass og bare lese ei bok eller noe. Mulig jeg trenger noe annet å. Mulig jeg trenger terapi også. Jeg vet at jeg ikke har lyst å reise med noen venner for jeg føler ikke for å være sosial akkurat. Flere som føler det? Eller er det noen som har gjort det?

Anonymkode: 5224e...596

Jeg har det akkurat slik noen ganger, sånn som nå. Da pleier jeg faktisk å ta meg en liten «ferie» fra familien min. Det kan være så lite som en dag på spa, som jeg skal unne meg nå på lørdag eller få besteforeldre til å passe barnet en natt, slik at jeg og mannen kan få kvelden og en natt alene sammen. Mitt råd er ta det opp med mannen din og si at du MÅ ha en timeout. Jeg er sikker på at han kommer til å gi deg det hvis han virkelig bryr seg om deg. Ellers kan du også be besteforeldre/søsken sitte barnevakt en dag eller to og bare komme deg litt vekk. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...