Venninne som tar alt bokstavelig

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som alltid svarer på akkurat det jeg spør om. Spør jeg om hun skal til et sted hvor vi pleier å være i morgen, kan hun svare nei og så finner jeg ut at hun var der samme kveld eller dagen etter jeg spurte om. Og om jeg sier noe på det, sier hun "du spurte ikke om jeg skulle dit i kveld". Jeg kan finne ut at hun har hengt med felles bekjente uten å spørre om jeg vil bli med. Før ble jeg ganske lei meg og tenkte hun ikke ville treffe meg og begynte å trekke meg unna, men så kan hun plutselig skrive til meg igjen dagen etter noe sånt. Så virker som hun gjerne vil ha kontakt.

Hun er veldig støttende, men også veldig direkte og kan si ting som er litt for ærlig. Og om jeg har et problem og egentlig mest vil at noen skal si "æsj, det hørtes skikkelig vanskelig ut" så sier hun ingenting sånt, aldri.  Hun sier heller "hva har du tenkt å gjøre med det?". Det er jo fint med noen som er løsningsorientert, men noen ganger vil man jo egentlig bare få det ut til noen og få litt forståelse.

Hvis jeg feks sier jeg aldri vil date igjen etter en dårlig opplevelse tar hun det helt bokstavelig og syns jeg er dum som gir opp. Så må jeg forklare at jeg ikke gir opp for alltid, men at jeg vil ha en pause. Virker ikke som hun forstår overdrivelser eller ting man sier når man er veldig lei seg.

Hun husker detaljer veldig godt, og det gjør ikke jeg, spesielt ikke om jeg ikke interesserer meg veldig mye for et tema. Men hun kan omtrent le av meg som ikke husker en lang rekke detaljer hun har fortalt meg før. 

Jeg har begynt å lure på om hun kanskje ikke mener noe vondt med noe av dette, hun bare tenker veldig bokstavelig? Sånn at når jeg sier "jeg har ingen planer, skal du noe i helga" så er det det hun svarer på, og det er ikke naturlig å spørre om vi skal finne på noe eller om jeg vil være med på hennes planer. 

Hva tror dere?

Anonymkode: a3313...108

[AnonymBruker]

Her vil jeg si du er minst et like stort problem som henne. 

Om du spør om hun skal et sted i morgen, så er det jo helt korrekt å svare "nei"? Ja, hun var det samme kveld, eller dagen etter, men altså, du spurte konkret om hun skulle dit i morgen, ikke "skal du dit i løpet av de neste dagene". Jeg ser ikke at hun svarer unormalt her, jeg ville svart det samme selv. 

Og hva har det med at hun har hengt med felles bekjente med å være bokstavlig å gjøre..? Det er helt normalt å henge med noen venner, uten å invitere med seg alle andre også? 

Det er også veldig mange som også er løsningsorienterte, og ikke jatte-med-typen. 

Du sier du aldri vil date igjen, det er ikke det samme som at du vil ha en pause. Her er det du som er overdramatisk, og altså, det er jo ikke rart at hun beskylder deg for å gi opp når du sier det slik? 

Og "Jeg har ingen planer, hva skal du i helgen".. altså, om du vil finne på noe, så må du jo spørre, ikke bare hinte, som er det du ser ut til å prøve å gjøre? Det er ofte jeg ikke skal noe i helgen, og er strålende fornøyd med det, og ikke VIL finne på noe med noen. 

Det høres ut som om du er litt "Innpåsliten" og ikke skjønner at andre kan gjøre ting uten deg/alene, uten at det betyr at de ikke liker deg? 

Anonymkode: a0a46...f2e

[AnonymBruker]

Ser ikke noe problem her. Høres ut som du forventer at hun skal være tankeleser.

Jeg foreslår at om du trenger støtte, så sier du fra om det. At i dag trenger du bare et lyttende og empatisk øre, ikke problemløsning.

Det høres jo ut som om hun forsøker å hjelpe deg? Så var det kanskje ikke den hjelpen du hadde behov for. Men her kan du være tydeligere ovenfor henne, du kan jo ikke forvente at hun vet hva du trenger hele tiden.

Anonymkode: a3637...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har en venninne som alltid svarer på akkurat det jeg spør om. Spør jeg om hun skal til et sted hvor vi pleier å være i morgen, kan hun svare nei og så finner jeg ut at hun var der samme kveld eller dagen etter jeg spurte om. Og om jeg sier noe på det, sier hun "du spurte ikke om jeg skulle dit i kveld". Jeg kan finne ut at hun har hengt med felles bekjente uten å spørre om jeg vil bli med. Før ble jeg ganske lei meg og tenkte hun ikke ville treffe meg og begynte å trekke meg unna, men så kan hun plutselig skrive til meg igjen dagen etter noe sånt. Så virker som hun gjerne vil ha kontakt.

Hun er veldig støttende, men også veldig direkte og kan si ting som er litt for ærlig. Og om jeg har et problem og egentlig mest vil at noen skal si "æsj, det hørtes skikkelig vanskelig ut" så sier hun ingenting sånt, aldri.  Hun sier heller "hva har du tenkt å gjøre med det?". Det er jo fint med noen som er løsningsorientert, men noen ganger vil man jo egentlig bare få det ut til noen og få litt forståelse.

Hvis jeg feks sier jeg aldri vil date igjen etter en dårlig opplevelse tar hun det helt bokstavelig og syns jeg er dum som gir opp. Så må jeg forklare at jeg ikke gir opp for alltid, men at jeg vil ha en pause. Virker ikke som hun forstår overdrivelser eller ting man sier når man er veldig lei seg.

Hun husker detaljer veldig godt, og det gjør ikke jeg, spesielt ikke om jeg ikke interesserer meg veldig mye for et tema. Men hun kan omtrent le av meg som ikke husker en lang rekke detaljer hun har fortalt meg før. 

Jeg har begynt å lure på om hun kanskje ikke mener noe vondt med noe av dette, hun bare tenker veldig bokstavelig? Sånn at når jeg sier "jeg har ingen planer, skal du noe i helga" så er det det hun svarer på, og det er ikke naturlig å spørre om vi skal finne på noe eller om jeg vil være med på hennes planer. 

Hva tror dere?

Anonymkode: a3313...108

Du kan ikke forme venninnen din. Hun er den hun er og sånn er det. Jeg har ei venninne som kan være spydig og veldig masete, men det er sånn hun er som person. Det må jeg godta at vi er ulike på mye. 

Anonymkode: a91bd...66e

[AnonymBruker]

Enig med Anonymkode a0a46...f2e og a3637...acc

Anonymkode: 7a638...090

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt Ts - men det er ikke noe galt med hverken deg eller venninna di, dette er bare klassisk eksempel på at vi kommuniserer på forskjellige måter. Noen er veldig konkrete, mens andre snakker mer «rundt» og leser mellom linjene. Dersom du spør : « skal vi gå på kafé i dag?» så hadde det i min kommunikasjonsforståelse vært normalt å svare « Nei, jeg kan ikke i dag - men hva med i morgen?» mens venninna di føler hun har svart nei på spørsmålet og er ferdig med det. Et evt forslag om å finne på noe i morgen er for henne to adskilte spørsmål… Dette handler ikke om at noen skal være tankelesere 😅 men det er lettere å forholde seg til folk når man er bevisst på hvordan de kommuniserer 😊 

Anonymkode: 9f7d4...44e

[Mt3]

Kan virke som at tenkemåten hennes er veldig nært oppimot en asbergers tenkemåte. Da tas det en sier helt bokstavelig og svaret kommer deretter. Det betyr jo ikke at hun ikke setter veldig stor pris på deres vennskap, men om hun er nært det spekteret så forklarer det også hvorfor du ikke blir invitert med til felles venninner, fordi det for henne er enklest å forholde seg til 1 til 1 relasjon.

Veldig mange sliter med å forholde seg til 2 venninner samtidig, det ser en godt både på barnehage og skole, der det fort blir utskvising av en evt 3.venn. Derav har vi vel også uttrykk som 3.hjulet på vogna og 5.hjulet på vogna.

[AnonymBruker]

Videre fra meg som svarte i sted : det er det samme ang dette med å få råd / trøst. Mange av oss skjønner intuitivt hva som er riktig i en gitt situasjon, fordi vi tolker andre non-verbale tegn som kroppsspråk, stressnivå, tonefall - og skjønner om den som prater er ute etter konkrete råd, eller bare vil ventilere og få trøst. Da er det fort å ikke forstå at ikke alle har den evnen, og nesten alltid vil komme med praktiske råd - fordi de tror at det er det du vil ha… Så dersom venninnen din ikke oppfatter sånne nyanser av seg selv, må du nesten si det direkte til henne, kanskje hun synes det er intr å lære at nå var det dette som var forventet av henne. 😊

Anonymkode: 9f7d4...44e

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

Kan virke som at tenkemåten hennes er veldig nært oppimot en asbergers tenkemåte. Da tas det en sier helt bokstavelig og svaret kommer deretter. Det betyr jo ikke at hun ikke setter veldig stor pris på deres vennskap, men om hun er nært det spekteret så forklarer det også hvorfor du ikke blir invitert med til felles venninner, fordi det for henne er enklest å forholde seg til 1 til 1 relasjon.

Veldig mange sliter med å forholde seg til 2 venninner samtidig, det ser en godt både på barnehage og skole, der det fort blir utskvising av en evt 3.venn. Derav har vi vel også uttrykk som 3.hjulet på vogna og 5.hjulet på vogna.

Himmel.. nok en gang rett på diagnosene? 

Det er plenty av folk som ikke ønsker å invitere med kreti og pleti når de skal være sammen med venner. Noen ganger ønsker jeg å bare være med venn x, fordi vi da kan snakke om en felles interesse, fordi dynamikken er roligere/annerledes, osv, enn om venninne y er med også. 

Det betyr overhodet ikke at noen er i nærheten av autisme-spekteret.... 

Det å trives i eget selskap, og ønske å tilbringe en kveld uten å ha noen planer, er også helt normalt. 

Om du absolutt må gi henne en merkelapp, vil "introvert" gjerne passe bedre. men å slenge om seg med autisme-diagnoser bare fordi noen ikke inviterer noen som hinter om det, med når de skal treffe andre venner..? 

Anonymkode: a0a46...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Himmel.. nok en gang rett på diagnosene? 

Det er plenty av folk som ikke ønsker å invitere med kreti og pleti når de skal være sammen med venner. Noen ganger ønsker jeg å bare være med venn x, fordi vi da kan snakke om en felles interesse, fordi dynamikken er roligere/annerledes, osv, enn om venninne y er med også. 

Det betyr overhodet ikke at noen er i nærheten av autisme-spekteret.... 

Det å trives i eget selskap, og ønske å tilbringe en kveld uten å ha noen planer, er også helt normalt. 

Om du absolutt må gi henne en merkelapp, vil "introvert" gjerne passe bedre. men å slenge om seg med autisme-diagnoser bare fordi noen ikke inviterer noen som hinter om det, med når de skal treffe andre venner..? 

Anonymkode: a0a46...f2e

Ikke meg du siterte, og jeg er enig i at man skal ikke diagnosere alt - man kan nøye seg med å si disse venninnene er forskjellige personlighetstyper og har forskjellig kommunikasjosmønster. Jeg ville ikke automatisk tenkt at denne venninne virker introvert heller, for de virker ikke som hun er så god på non-verbale tegn fra andre.. Introverte er ofte ( selvfølgelig ikke alltid ) veldig vare på andres kroppsspråk / energi, kanskje til den grad at det er slitsomt for de med for mye sosial aktivitet… 

Anonymkode: 9f7d4...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner deg godt Ts - men det er ikke noe galt med hverken deg eller venninna di, dette er bare klassisk eksempel på at vi kommuniserer på forskjellige måter. Noen er veldig konkrete, mens andre snakker mer «rundt» og leser mellom linjene. Dersom du spør : « skal vi gå på kafé i dag?» så hadde det i min kommunikasjonsforståelse vært normalt å svare « Nei, jeg kan ikke i dag - men hva med i morgen?» mens venninna di føler hun har svart nei på spørsmålet og er ferdig med det. Et evt forslag om å finne på noe i morgen er for henne to adskilte spørsmål… Dette handler ikke om at noen skal være tankelesere 😅 men det er lettere å forholde seg til folk når man er bevisst på hvordan de kommuniserer 😊 

Anonymkode: 9f7d4...44e

Takk! Veldig godt forklart 😊 Jeg kom ikke på noen gode eksempler, men det er sånn som du sier, hele tiden. Alt er adskilt. Sånn "Skal vi treffes?" "Gjerne!" "Passer det kl seks?" "Nei." Og så er den samtalen over om ikke jeg spør videre. I den settingen ville det vært naturlig for meg å si "nei, men hva med kl syv". Eller hvis jeg spør om helt hverdagslige ting, sånn "har du løpt noe i det siste da" for å være hyggelig og spørre henne om ting hun bryr seg om. Og så svarer hun kort nei og legger ut på story at hun er ute på løpetur rett etterpå. Fordi jeg spurte *har* du løpt noe, altså i fortiden, så da teller det ikke at hun stod og tok på seg løpeskoene for å dra ut på løpetur mens hun svarte meg. 

Tror ikke jeg er spesielt innpåsliten eller at hun ikke vil treffes. Tvert i mot er det jeg som tar mindre kontakt fordi jeg blir litt sliten av at jeg må passe sånn på hvordan jeg sier ting. Jeg må si alt veldig konkret for at ikke hun skal misforstå. Og ofte havner vi i en samtale hvor det føles som hun vil ta meg for noe. Om jeg sier "Jeg skal male gangen i helga" kan det bli til "Men du sa du skulle det forrige helg". "Ja, men da ble det ikke noe av." "Men i dette screenshottet fra samtalen vår forrige uke har du skrevet at du hadde tenkt å begynne den ettermiddagen." "Ja, men så måtte jeg plutselig hjelpe foreldrene mine med noe den dagen" "men hvorfor gjorde du det ikke på kvelden da du kom hjem igjen" "da var jeg for sliten" "men hva med dagen etter" og så kan vi holde det gående i et kvarter om en helt meningsløs, uinteressant greie.

Anonymkode: a3313...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk! Veldig godt forklart 😊 Jeg kom ikke på noen gode eksempler, men det er sånn som du sier, hele tiden. Alt er adskilt. Sånn "Skal vi treffes?" "Gjerne!" "Passer det kl seks?" "Nei." Og så er den samtalen over om ikke jeg spør videre. I den settingen ville det vært naturlig for meg å si "nei, men hva med kl syv". Eller hvis jeg spør om helt hverdagslige ting, sånn "har du løpt noe i det siste da" for å være hyggelig og spørre henne om ting hun bryr seg om. Og så svarer hun kort nei og legger ut på story at hun er ute på løpetur rett etterpå. Fordi jeg spurte *har* du løpt noe, altså i fortiden, så da teller det ikke at hun stod og tok på seg løpeskoene for å dra ut på løpetur mens hun svarte meg. 

Tror ikke jeg er spesielt innpåsliten eller at hun ikke vil treffes. Tvert i mot er det jeg som tar mindre kontakt fordi jeg blir litt sliten av at jeg må passe sånn på hvordan jeg sier ting. Jeg må si alt veldig konkret for at ikke hun skal misforstå. Og ofte havner vi i en samtale hvor det føles som hun vil ta meg for noe. Om jeg sier "Jeg skal male gangen i helga" kan det bli til "Men du sa du skulle det forrige helg". "Ja, men da ble det ikke noe av." "Men i dette screenshottet fra samtalen vår forrige uke har du skrevet at du hadde tenkt å begynne den ettermiddagen." "Ja, men så måtte jeg plutselig hjelpe foreldrene mine med noe den dagen" "men hvorfor gjorde du det ikke på kvelden da du kom hjem igjen" "da var jeg for sliten" "men hva med dagen etter" og så kan vi holde det gående i et kvarter om en helt meningsløs, uinteressant greie.

Anonymkode: a3313...108

Ja, men altså, igjen: 

Du spør "har du løpt noe i det siste". Om hun ikke HAR løpt i det siste, så er jo nei det korrekte svaret! Og så kanskje hun kom på at hey, når du sa det, så hadde det vært kjekt med en løpetur, og så tar hun seg en løpetur. 

Og hvorfor spør du ikke bare "Når passer det for deg", da? I stedet for å spørre om ett og ett klokkeslett? 

Anonymkode: a0a46...f2e

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som på mange måter er litt lik. Tror ikke han har en diagnose (men kanskje han "burde" hatt), men han har definitivt noen autistiske trekk. 

Jeg kan snakke litt med han, men jeg ønsker noen som skjønner hva jeg mener når jeg snakker om følelsesmessige ting, som jeg får respons hos. Jeg blir sliten hvis jeg snakker med min kollega for mye, fordi han blir opphengt i enkelte temaer og snakker veldig mye om det. 

Vi er rett og slett en krasj personlighetsmessig selv om han er verdens hyggeligste. 

Føler det er litt det samme med deg og din venninne, tror ikke du skal ta det personlig. Dere er nok bare veldig ulike. 

Anonymkode: e1ec2...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, men altså, igjen: 

Du spør "har du løpt noe i det siste". Om hun ikke HAR løpt i det siste, så er jo nei det korrekte svaret! Og så kanskje hun kom på at hey, når du sa det, så hadde det vært kjekt med en løpetur, og så tar hun seg en løpetur. 

Og hvorfor spør du ikke bare "Når passer det for deg", da? I stedet for å spørre om ett og ett klokkeslett? 

Anonymkode: a0a46...f2e

Det jeg egentlig prøver å si er jo "jeg vet løping er en viktig hobby for deg så jeg bare lurte på om du har noe nytt å si om det, siden jeg vet du liker å snakke om det, og jeg kan gjerne høre på og være glad på dine vegne når du forteller om hvordan formen har forbedret seg og at du er glad for det". Men det er jo litt rart å si. Om noen spør meg "har du strikket noe gøy i det siste da?" Så er det naturlig å svare "jeg har kjøpt inn garn til et veldig morsomt prosjekt jeg skal begynne på, faktisk!" Selv om det teknisk sett blir faktafeil å svare det, siden det blir i fremtiden og de spør om fortiden 😅 Fordi for den som spør spiller det ingen rolle, det er bare en måte å gi folk en inngang til å snakke om et tema på.

Jeg foreslo ett klokkeslett, og når det ikke passer så er det vel naturlig for den andre å foreslå et annet?

Anonymkode: a3313...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Himmel.. nok en gang rett på diagnosene? 

Det er plenty av folk som ikke ønsker å invitere med kreti og pleti når de skal være sammen med venner. Noen ganger ønsker jeg å bare være med venn x, fordi vi da kan snakke om en felles interesse, fordi dynamikken er roligere/annerledes, osv, enn om venninne y er med også. 

Det betyr overhodet ikke at noen er i nærheten av autisme-spekteret.... 

Det å trives i eget selskap, og ønske å tilbringe en kveld uten å ha noen planer, er også helt normalt. 

Om du absolutt må gi henne en merkelapp, vil "introvert" gjerne passe bedre. men å slenge om seg med autisme-diagnoser bare fordi noen ikke inviterer noen som hinter om det, med når de skal treffe andre venner..? 

Anonymkode: a0a46...f2e

Det er summen av hva TS beskriver som gjør at venninnen hennes fremstår som en person som er veldig dårlig på å lese følelser og intensjoner til andre mennesker. Ikke hver enkelt hendelse for seg selv.

Jeg hadde syntes et slikt vennskap fort kunne bli tomt og kjedelig. Greit nok med folk som er løsningsorienterte, men det er ikke å anse som et pluss med problemløsning i en situasjon når man ønsker å lette hjertet. Det er bare komplett antenneløst og frustrerende for begge parter. 

Anonymkode: ba37e...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ja, men altså, igjen: 

Du spør "har du løpt noe i det siste". Om hun ikke HAR løpt i det siste, så er jo nei det korrekte svaret! Og så kanskje hun kom på at hey, når du sa det, så hadde det vært kjekt med en løpetur, og så tar hun seg en løpetur. 

Og hvorfor spør du ikke bare "Når passer det for deg", da? I stedet for å spørre om ett og ett klokkeslett? 

Anonymkode: a0a46...f2e

Ja, det er nettopp slik hun må kommuniser med denne venninnen, men det er ikke så lett å komme på når det ikke er den naturlige måten å ordlegge seg på for en selv 😊 Når man blir bevisst disse ulikhetene kan man tilpasse seg. 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Takk! Veldig godt forklart 😊 Jeg kom ikke på noen gode eksempler, men det er sånn som du sier, hele tiden. Alt er adskilt. Sånn "Skal vi treffes?" "Gjerne!" "Passer det kl seks?" "Nei." Og så er den samtalen over om ikke jeg spør videre. I den settingen ville det vært naturlig for meg å si "nei, men hva med kl syv". Eller hvis jeg spør om helt hverdagslige ting, sånn "har du løpt noe i det siste da" for å være hyggelig og spørre henne om ting hun bryr seg om. Og så svarer hun kort nei og legger ut på story at hun er ute på løpetur rett etterpå. Fordi jeg spurte *har* du løpt noe, altså i fortiden, så da teller det ikke at hun stod og tok på seg løpeskoene for å dra ut på løpetur mens hun svarte meg. 

Tror ikke jeg er spesielt innpåsliten eller at hun ikke vil treffes. Tvert i mot er det jeg som tar mindre kontakt fordi jeg blir litt sliten av at jeg må passe sånn på hvordan jeg sier ting. Jeg må si alt veldig konkret for at ikke hun skal misforstå. Og ofte havner vi i en samtale hvor det føles som hun vil ta meg for noe. Om jeg sier "Jeg skal male gangen i helga" kan det bli til "Men du sa du skulle det forrige helg". "Ja, men da ble det ikke noe av." "Men i dette screenshottet fra samtalen vår forrige uke har du skrevet at du hadde tenkt å begynne den ettermiddagen." "Ja, men så måtte jeg plutselig hjelpe foreldrene mine med noe den dagen" "men hvorfor gjorde du det ikke på kvelden da du kom hjem igjen" "da var jeg for sliten" "men hva med dagen etter" og så kan vi holde det gående i et kvarter om en helt meningsløs, uinteressant greie.

Anonymkode: a3313...108

Ja, jeg skjønner deg så godt. De fleste kommuniserer jo også slik vi gjør, og «gir og tar» i en samtale - men ikke alle. Og for venninnen din sin del kan det også være forvirrende, for hun skjønner nok ikke selv hvorfor hun «går glipp» av informasjon som vi andre oppfatter sagt mellom linjene - hun har jo ikke hørt dette sagt direkte! Og det kan også være en grunn til at hun ( muligens ubevisst) foretrekker å være med få personer om gangen, når flere prater på «vårt» vis får hun ikke med seg alt. Jeg vil tippe det er lettere for deg å tilpasse deg og være mer konkret i samtale med henne, enn omvendt 😉 

Anonymkode: 9f7d4...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det jeg egentlig prøver å si er jo "jeg vet løping er en viktig hobby for deg så jeg bare lurte på om du har noe nytt å si om det, siden jeg vet du liker å snakke om det, og jeg kan gjerne høre på og være glad på dine vegne når du forteller om hvordan formen har forbedret seg og at du er glad for det". Men det er jo litt rart å si. Om noen spør meg "har du strikket noe gøy i det siste da?" Så er det naturlig å svare "jeg har kjøpt inn garn til et veldig morsomt prosjekt jeg skal begynne på, faktisk!" Selv om det teknisk sett blir faktafeil å svare det, siden det blir i fremtiden og de spør om fortiden 😅 Fordi for den som spør spiller det ingen rolle, det er bare en måte å gi folk en inngang til å snakke om et tema på.

Jeg foreslo ett klokkeslett, og når det ikke passer så er det vel naturlig for den andre å foreslå et annet?

Anonymkode: a3313...108

Dette er veldig typisk eksempel på en hensikt med setningen som hun antageligvis rett og slett ikke oppfatter - hun hører bare selve spørsmålet, og svarer nei på det - og tenker mest sannsynlig ikke mer på det, spørsmålet er besvart og avsluttet 😅 For oss var dette en inngang til en samtale, der vi gir og tar. Noen mennesker må faktisk øve seg på å stille relevante oppfølgingsspørsmål, det faller ikke naturlig for de 😊 De er ikke mer eller mindre intelligente enn andre, den delen av sosialt samspill faller bare ikke naturlig for de. Desverre kan disse menneskene ofte feilaktig bli oppfattet som brå, bryske eller uengasjerte selv om de ikke nødvendigvis er det. Og det er selvfølgelig frustrerende for de også -  « Du sa jo ikke det!» «Nei,ikke direkte - men du forstod vel hva jeg mente?» «Hvordan skulle jeg forstå at du mente noe annet enn det du sa?!» 🙈 

Anonymkode: 9f7d4...44e

[AnonymBruker]

Kanskje dere bare ikke passer så godt sammen.

Vel, i allefall på kommunikasjonssiden. Jeg har også en venninne jeg kan nesten bli irritert av å snakke med.

Hun er så "off" i min tankerekke. Ingenting galt med henne, jeg bare blir så irritert. Det er vanskelig å komme med eksempel. Ja for eks en liten ting: hvis jeg har et problem, så snakker jeg om det løst og fast. Meningen er bare at jeg trenger å lufte tanker.

Men hun er så konkret. Hun må LØSE problemet umiddelbart. Så må jeg svare for meg: har du gjort sånn, har du gjort det, har du tenkt på det. 

I mitt hode trenger jeg ikke løsning. Bare lufte ting som plager meg. Ja ting jeg ikke kan gjøre noe med. ..uff..

Anonymkode: 43e80...2c2

[AnonymBruker]

Har en venninne som er helt lik. God venninne, men av og til får jeg lyst å riste hodet hennes litt  Kan hun ha autisme?

Anonymkode: d1ebf...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en venninne som er helt lik. God venninne, men av og til får jeg lyst å riste hodet hennes litt  Kan hun ha autisme?

Anonymkode: d1ebf...2ff

Hun behøver ikke være autistisk selv om hun har noen personlighetstrekk som også mange autister har 😊 

Anonymkode: 9f7d4...44e