SUPERFLAU over den jeg har barn med

[AnonymBruker]

Bare tanken på at jeg har barn med dette mennesket gir meg totalt angst.  Han lever et liv og har åpent meninger om ting som jeg skjemmes og gremmes av å tenke på, og som er totalt motsatt av hva jeg står for. Han ELSKER å synes og har et stort behov for å utad framstå viktig og "sympatisk" (Jeg har levd med skyggesiden hans og den var ikke akkurat empatisk). Jeg fatter ikke at jeg i det hele tatt la øynene på den personen... En egosentrisk fyr med en rekke meninger og sære ting han skryter av. Jeg holder masken overfor barnet. Barnet skal ikke vokse opp med drittslenging. Men, jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg faktisk på ekte vis respekterte ham. Min "respekt" for ham er tvers igjennom skuespill. Og nå må jeg forholde meg til han resten av livet pga vårt felles barn. Helt siden fødselen har det gitt meg fullstendig noia til randen av panikk. Vi deler 50/50, og selv om vi to bare snakker om barnet, så klarer jeg ikke å riste av meg tankene om at jeg fikk barn med heeeelt feil fyr. Er på det nivået at jeg blir kvalm og svimmel av å tenke på ham. Ingen følelser for ham ellers. Bare denne totale avskyen og frustrasjonen over at jeg kunne gjøre noe så dumt. Han er ellers en god, om enn en intens, pappa. Noen som har vært i samme situasjon og hvordan takler du det? Finnes det måter å gå videre på når man har fått barn med en så inderlig feil person? 

Anonymkode: 5b92f...d8b

[AnonymBruker]

Forståelige tanker og følelser du har. Likevel bør du prøve å rette tankene mer mot barnet - hvor takknemlig du er for å ha barnet, hvor glad du er i barnet. Han er kanskje helt feil fyr, men du har nok et fint barn på tross, så kanskje det sånn sett var verdt det? Husk også at det mest sannsynlig vil bli bedre med årene, du vil ikke trenge å ha like mye kontakt med barnefar når barnet er eldre. Tenk også på at det kunne vært verre, det kunne vært en voldelig fyr. 

Anonymkode: 19e50...c64

[AnonymBruker]

Beklager, har visst postet omtrent samme innlegg to ganger i dag! Så det nettopp nå. Trodde det første jeg skrev forsvant uten å bli publisert, så jeg skrev dette en gang til og nå vet jeg ikke hvordan jeg kan slette dette siste. Jeg som skrev innlegget med overskriften om å skjemmes og gremmes. Jaja... 

Anonymkode: 5b92f...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Forståelige tanker og følelser du har. Likevel bør du prøve å rette tankene mer mot barnet - hvor takknemlig du er for å ha barnet, hvor glad du er i barnet. Han er kanskje helt feil fyr, men du har nok et fint barn på tross, så kanskje det sånn sett var verdt det? Husk også at det mest sannsynlig vil bli bedre med årene, du vil ikke trenge å ha like mye kontakt med barnefar når barnet er eldre. Tenk også på at det kunne vært verre, det kunne vært en voldelig fyr. 

Anonymkode: 19e50...c64

Tusen takk for gode ord. Jeg prøver å fokusere på barnet oppi alt og vri det som kunne vært verre. Som at barnefaren tross alt ikke er voldelig og er der for barnet. I mitt stille, angstfulle og svartmalte sinn er jeg dessverre der at jeg bare vil at ha alt ugjort og våkne fra denne vonde drømmen. Men kanskje, med tiden... 

Anonymkode: 5b92f...d8b