Parterapi - erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja altså, han snakker både med sine kolleger, brødre og andre nære kompiser om dette. Så er ikke sånn at han går rundt å ikke snakker med andre om det. 

Anonymkode: 82705...c27

Men ts, hva er problemet og hva er det du ser for deg som løsning? Reff mitt andre innlegg i denne tråden; 

Ok, Ts. Jeg skal gi deg råd for den tid du har vente med parterapi. 
 

Hver gang du påpeker et problem, må du komme med forslag på en løsning av det problemet. Hvis du klarer det, er det håp for forholdet. 

Anonymkode: 549f6...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men ts, hva er problemet og hva er det du ser for deg som løsning? Reff mitt andre innlegg i denne tråden; 

Ok, Ts. Jeg skal gi deg råd for den tid du har vente med parterapi. 
 

Hver gang du påpeker et problem, må du komme med forslag på en løsning av det problemet. Hvis du klarer det, er det håp for forholdet. 

Anonymkode: 549f6...5ba

Hvordan kan de løse problemene sine hvis han fysisk sett ikke er hjemme da? Det går jo ikke an å komme hjem kl.01 på natta midt i uka og bare hey nå skal vi ha sex, synd for deg om du må opp kl.5.

Anonymkode: 2386a...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men ts, hva er problemet og hva er det du ser for deg som løsning? Reff mitt andre innlegg i denne tråden; 

Ok, Ts. Jeg skal gi deg råd for den tid du har vente med parterapi. 
 

Hver gang du påpeker et problem, må du komme med forslag på en løsning av det problemet. Hvis du klarer det, er det håp for forholdet. 

Anonymkode: 549f6...5ba

Hva problemet er? Vi er ikke, og har ikke oppført oss som kjærester på flere år. Vi har prøvd selv å ordne opp i dette de siste to årene, uten hell. Jeg vet ikke lenger hva vi kan gjøre for å finne tilbake til den gnisten vi hadde før, om det er noe vi kan ordne sammen eller om vi rett og slett trenger tid hver for oss. Det er dette vi trenger hjelp til, sortere tanker og få oss på rett kjør - derfor parterapi. 

Anonymkode: 82705...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan de løse problemene sine hvis han fysisk sett ikke er hjemme da? Det går jo ikke an å komme hjem kl.01 på natta midt i uka og bare hey nå skal vi ha sex, synd for deg om du må opp kl.5.

Anonymkode: 2386a...28c

Nettopp. Han har sagt han setter pris på sin "fritid" på kveldene, men dette går igjen på bekostning av meg. Vi må finne en løsning på dette, om det i det heletatt finnes. 

Anonymkode: 82705...c27

[AnonymBruker]

umAxa skrev (2 timer siden):

At han er skeptisk til parterapi bekrefter jo at andre løsninger kan være bedre for han.

Målet med den gode kompisen er ikke direkte for å hjelpe å få kjæresteforholdet tilbake, men det kan gjerne være en bi-effekt. Menn foretrekker å lufte sine problemer med en bestekompis som kjenner han og problemet hans fremfor en tredjepart innleid og betalt tjeneste som en samlivsterapaut. Det betyr ikke å avbestille timen din på mandag, men være åpen for å søke hjelp på flere områder samtidig.

Bestekompiser og venninner har vel en tendens til å holde med den de er venn med, en terapeut kan se saken fra begge sider. 

Anonymkode: d1f11...504

[umAxa]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Bestekompiser og venninner har vel en tendens til å holde med den de er venn med, en terapeut kan se saken fra begge sider. 

Anonymkode: d1f11...504

Det sier av seg selv - men poenget mitt er at skal man komme til kjerner av et problem, så må man også være så åpen, direkte og ærlig som mulig - som faktisk er lettere når partneren sin ikke er til stedet. Et bra første steg er å oppsøke en venn som kjenner deg, han/hun er nødvendigvis ingen utdannet ekspert, men han/hun kjenner din historie, dine dårlige tendenser, dine gode sider, og mest sannsynlig ikke første gangen hører om problemer i forholdet ditt. Forhåpentligvis kan vennen være brutalt ærlig tilbake og presentere et perspektiv tilbake.

Rett og slett en god venn kjenner deg langt mer personlig enn en par-terapeut gjør.

 

 

 

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 minutt siden):

Det sier av seg selv - men poenget mitt er at skal man komme til kjerner av et problem, så må man også være så åpen, direkte og ærlig som mulig - som faktisk er lettere når partneren sin ikke er til stedet. Et bra første steg er å oppsøke en venn som kjenner deg, han/hun er nødvendigvis ingen utdannet ekspert, men han/hun kjenner din historie, dine dårlige tendenser, dine gode sider, og mest sannsynlig ikke første gangen hører om problemer i forholdet ditt. Forhåpentligvis kan vennen være brutalt ærlig tilbake og presentere et perspektiv tilbake.

Rett og slett en god venn kjenner deg langt mer personlig enn en par-terapeut gjør.

 

 

 

Ja men dette forutsetter at vedkomande må ha vilje til identifisere problemet, bearbeide det og finne løsning. 
Ts gir meg det inntrykk at hun er en av dem som ikke er villig til å finne løsning og kanskje mannen har innsett det og er resignert. 

Anonymkode: 549f6...5ba

[AnonymBruker]

umAxa skrev (5 timer siden):

Det sier av seg selv - men poenget mitt er at skal man komme til kjerner av et problem, så må man også være så åpen, direkte og ærlig som mulig - som faktisk er lettere når partneren sin ikke er til stedet. Et bra første steg er å oppsøke en venn som kjenner deg, han/hun er nødvendigvis ingen utdannet ekspert, men han/hun kjenner din historie, dine dårlige tendenser, dine gode sider, og mest sannsynlig ikke første gangen hører om problemer i forholdet ditt. Forhåpentligvis kan vennen være brutalt ærlig tilbake og presentere et perspektiv tilbake.

Rett og slett en god venn kjenner deg langt mer personlig enn en par-terapeut gjør.

 

 

 

Hvis du går til en god psykolog/parterapeut og "klager" på at mannen din er et rotehode og ikke rydder etter seg, så vil ikke psykologen vende seg til mannen og sier at han må skjerpe seg og ta seg sammen. En terapeut vil i stedet utforske mentalt hvorfor han er slik og hva han eventuelt kan gjøre for å tenke annerledes, få et innsikt i hva det gjør for eksempel følelsesmessig med den andre parten osv. Dette var et dårlig eksempel, men poenget mitt er at alt hva vi er, hva vi gjør og styres av, ligger mye dypere i oss enn hva vi tror. En psykolog kan gi deg verktøyene slik at du både kan forstå deg selv bedre og partneren din. Og vice versa. Men ja, begge må i så fall ville det. Uten dedikasjon til oppgaven, er det ingen vits å gå i parterapi.

En venn du betror deg til, vil sannsynligvis bare ta parti med deg og samtidig mene at mannen er en dust og trenger et spark i ræven.

Anonymkode: 435cd...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja men dette forutsetter at vedkomande må ha vilje til identifisere problemet, bearbeide det og finne løsning. 
Ts gir meg det inntrykk at hun er en av dem som ikke er villig til å finne løsning og kanskje mannen har innsett det og er resignert. 

Anonymkode: 549f6...5ba

Hvorfor tror du jeg ikke er villig til å finne en løsning?

Anonymkode: 82705...c27

[AnonymBruker]

Tar jeg feil? Da er det ikke noe problem da. Jeg spurte tidligere i tråden hvem av dere er den som tilbakeholder sex. Du svarte med at det var du. Men så ble det plutselig å mannen er aldri hjemme på kveld. 
 

Her har du mulighet til å være ærlig over for deg selv og identifisere problemet. 
 

Er du emosjonelt utro/utro eller han?

Tenner du ikke på mannen din eller han på deg?

Er du misfornøyd med kroppen din? 

Føler du skam for dine seksuelle fantasier? 
 

Hva det måtte være, må du finne ut av det.

 

Anonymkode: 549f6...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tar jeg feil? Da er det ikke noe problem da. Jeg spurte tidligere i tråden hvem av dere er den som tilbakeholder sex. Du svarte med at det var du. Men så ble det plutselig å mannen er aldri hjemme på kveld. 
 

Her har du mulighet til å være ærlig over for deg selv og identifisere problemet. 
 

Er du emosjonelt utro/utro eller han?

Tenner du ikke på mannen din eller han på deg?

Er du misfornøyd med kroppen din? 

Føler du skam for dine seksuelle fantasier? 
 

Hva det måtte være, må du finne ut av det.

 

Anonymkode: 549f6...5ba

No shit u fucking idiot. Sorry, spør ikke om noen kan analysere meg, spør om noen har erfaring med parterapi. Gå å lek hobbypsykolog en annen plass.

Anonymkode: 82705...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tar jeg feil? Da er det ikke noe problem da. Jeg spurte tidligere i tråden hvem av dere er den som tilbakeholder sex. Du svarte med at det var du. Men så ble det plutselig å mannen er aldri hjemme på kveld. 
 

Her har du mulighet til å være ærlig over for deg selv og identifisere problemet. 
 

Er du emosjonelt utro/utro eller han?

Tenner du ikke på mannen din eller han på deg?

Er du misfornøyd med kroppen din? 

Føler du skam for dine seksuelle fantasier? 
 

Hva det måtte være, må du finne ut av det.

 

Anonymkode: 549f6...5ba

Hvorfor så besatt av at årsaken til problemene ligger i det seksuelle? Jeg har flere venner som har vært igjennom brudd der sexlivet fungerte kjempebra, men alt det andre i forholdet gjorde ikke det…

TS: for oss har parterapi vært gull verd, men så har vi i utgangspunktet en annen problemstilling enn dere. Om det er for sent eller ikke er vanskelig å si, men jeg tenker det skader ikke å prøve ❤️ 

Du snakker om at du mistrives med huset,  interiøret og beliggenheten - min erfaring med meg selv er at slike misnøyer over «overfladiske» ting gjerne dukker opp som et symptom på at det er noe dypere som skurrer. På en måte et jag om å komme seg bort, uten at du er helt bevisst på hva du vil bort fra, så lager hodet ubevisst historier om ting som er galt. (Ønsket om et praktisk, fint og sentrumsnært hus er reelt og forståelig altså, men hadde du hatt det godt med deg selv og i forholdet hadde du kanskje grepet det an og forholdt deg til det på en mer konkret og handlekraftig måte).

Anonymkode: 0b494...a24

[AnonymBruker]

Bedre å gjøre slutt når ting ikke funker

Anonymkode: 1645e...63d

[AnonymBruker]

Prøvde med eksen (ikke fvk men privat). Men for meg var det slutt allerede så det fungerte aldri med han. Kjæresten min ble dratt med av eksen sin og det fungerte ikke siden det hadde vært slutt veldig lenge, de var bare sammen for barna. 

Kjæresten min og jeg var enige om å gå med en gang vi ble sammen for forebyggende effekt. Det har vært veldig fint!

Anonymkode: ababb...043

[AnonymBruker]

TS, jeg har ikke prøvd parterapi, men jeg klarer ikke la være å kommentere allikevel. Mitt råd til deg er å prøve å bli litt voksen. Du er gift og har to små barn. Er det virkelig så viktig hvordan interiøret i stua ser ut akkurat nå?

Når man har barn under 3 år, er ekteskapet i unntakstilstand. Selvfølgelig har dere ikke masse gnist og et spennende sexliv akkurat disse årene med bittesmå barn. Små barn betyr avbrutt nattesøvn og minimal egentid, mas og stress med henting i barnehage, ulvetime og våte vinterdresser, null overskudd og null kjærestetid. 

I mine øyne er det rett og slett umodent ikke å innse det, og forvente et spennende forhold og sexliv i de årene barna er så små som deres. Gi det i det minste et par år! Og ja, parterapi er en god idé. 

Husk å skru ned forventningene litt, bare. Livet er ikke som på Instagram - for noen. Du er midt i den aller mest slitsomme fasen i livet. Det blir bedre. Kanskje er det ikke avhengig av sofa eller gardiner engang. 

Anonymkode: 53118...870

[AnonymBruker]

Ser ikke dere at dette er en 1 år gammel tråd dere svarer på?

Anonymkode: 839ec...5f6