Slitsom venn

[AnonymBruker]

 Hei.
 

Min venn «Gunnar» og jeg er i 30-årene, og har møttes via felles bekjente. Gunnar er blant annet veldig opptatt av å diskutere ting han er interessert i (og som vi alltid ikke møtes på), og dersom jeg ikke har tid, lyst eller ork til å sette meg inn i det så kan jeg bli kritisert. Han analyserer meg ofte og det er som regel i negative ordelag. Noe har han sikkert rett i, men kontakten vår får meg litt for ofte til å føle meg nedstemt og usikker på meg selv. 
 

Han spør meg ofte om min mening, men hvis han ikke liker min mening får jeg ofte høre at jeg er syk eller sær. Hvis jeg ikke synes noe om noe musikk han liker, f.eks., er det grunnlag for kritikk. Da har jeg problemer med hørselen, klarer ikke å ta innover meg meningen, er «sånn og slik» etc.

Da jeg fikk feil på mobiltelefonen min for en stund siden, prøvde han på alle mulige måter å få det til å høres ut som at det var min skyld at den hadde sluttet å virke. (Det var det ikke.) 

Han er en sånn som googler og googler før han skal kjøpe den minste lille ting, det skal ha vunnet alt av tester og dersom jeg ikke gjør det samme får jeg kritikk. Kritikk for hva JEG velger å bruke MINE penger på! Ifølge han er jeg sløv og gjør ikke ordentlig research osv., men helt ærlig - hvem bruker timesvis på å lese tester og se YouTubevideoer for en liten filleting? Dette gjør at jeg ofte ikke orker å fortelle han hva jeg har brukt penger på. Det skal diskuteres ihjel og jeg føler meg rett og slett litt invadert! Jeg synes ikke han har noe med det. 

Det har toppet seg med at jeg nylig har kjøpt et produkt som han vet en del om. Dette har jeg kjøpt UTEN at jeg har spurt han til råds. Da han fikk vite dette, begynte han å sende meg informasjon om produktet, men jeg sa fra - på en veldig hyggelig måte - at jeg ville bruke tid på å sette meg inn i produktet selv, det er noe av gleden for meg når jeg skaffer meg noe nytt. Da ble han sur og fortalte meg hvor kunnskapsløs og sær jeg var, og hvor snill han var som bare ville hjelpe meg med å komme i gang med produktet. 

Det endte i en to timer lang diskusjon med spydigheter og analyser av meg som person. Jeg ble så stresset at jeg måtte ta meg en beroligende tablett for å klare å roe meg ned og få sove. 

Han kan være både snill og hjelpsom, og vi har gjort mange hyggelige ting sammen, men han takler ikke å bli avvist. Og litt for ofte kommer det syrlige stikk om min person, noe som får meg til å føle meg dårlig. Jeg er på ingen måte feilfri, men jeg synes jeg skal slippe å høre det så ofte. 

Hva tenker dere, hva ville dere ha gjort? 

Anonymkode: c40cc...c75

[AnonymBruker]

Hvis han er din eneste venn og du vil beholde han, fortell det du beskriver her. Si at det blir en endring eller at vennskapet går mot en slutt. Hvis du ikke ser noen stor verdi i vennskapet, da dumper du han bare neste gang han er frekk. Du sier at du ikke orker dette og farvel. 

Anonymkode: 8ea9a...4f6

[AnonymBruker]

Dette er ikke en venn. Det er en terrorist. 
Spørsmålet er heller hvorfor du har så liten tro på deg selv at du synes du fortjener å bli behandlet som søppel? 
Dette er et sykt og ødeleggende menneske. 
mat han innimellom er snill er ingen grunn til å ha ham i livet ditt. 

Anonymkode: 4f4d7...5c3

[AnonymBruker]

Mat= at 

Anonymkode: 4f4d7...5c3