Første dag i praksis

[AnonymBruker]

Hadde nettopp første dagen i praksis som sykepleierstudent på et sykehjem. Tanken på at jeg skal være der i så mange uker gjør meg kvalm. Og tanken på at jeg kan stryke gjør det enda verre, er LIVREDD for å stryke.

Gruer meg sånn når jeg tenker på alt dette at jeg ikke klarer noe annet enn å gråte og gråte. Hvordan overleve praksis som sykepleierstudent uten å gå helt i kjelleren mentalt og bare gråte hele tiden når man ikke er på praksisplassen? 

Anonymkode: 2457e...73a

[Frøkenfryd30]

Hva er årsaken til at du blir uvel over at du skal være der i flere uker? 

Er det første møte med helsevesenet? 

Husk, dette var din første dag, mest sannsynlig vil det bli bedre når du er blitt litt kjent, kommet inn i rutiner osv Og ikke minst: tenk den viktige jobben du gjør, ved å være der ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde nettopp første dagen i praksis som sykepleierstudent på et sykehjem. Tanken på at jeg skal være der i så mange uker gjør meg kvalm. Og tanken på at jeg kan stryke gjør det enda verre, er LIVREDD for å stryke.

Gruer meg sånn når jeg tenker på alt dette at jeg ikke klarer noe annet enn å gråte og gråte. Hvordan overleve praksis som sykepleierstudent uten å gå helt i kjelleren mentalt og bare gråte hele tiden når man ikke er på praksisplassen? 

Anonymkode: 2457e...73a

Det hadde nok vært lurt å jobbe seg opp litt erfaring innen pleien før du startet studiene. Ukene på sykehjem er derimot de tristeste for de fleste tror jeg. Hele atmosfæren i et sykehjem oser jo død og lidelse. Siste stoppested i triste omgivelser med overarbeidete pleiere. Lite verdighet. Jeg mistrivdes sterkt i sykehjemspraksisen min. Men det skal litt til å stryke der så lenge du stiller opp som du skal og gjør så godt du kan. Det er først etter andre året du blir vurdert i stell og prosedyrer i praksis. Da oftest på sykehus. Og du har mye mer kunnskaper og erfaring.

Anonymkode: 54dd5...368

[AnonymBruker]

Som andre nevner så er nok sykehjemspraksis den verste for de aller aller fleste. Det skal veeeldig mye til å stryke i praksis, og spesielt i første praksis! Dette går veldig fint. Pust med magen, og husk at absolutt alle sykepleiere der ute har vært student i praksis på et eller annet tidspunkt. Vis interesse (selv om det ikke er lett på et sykehjem) og tenk at du trenger sannsynligvis aldri å jobbe på sykehjem selv når du er ferdig, hvis det ikke er det du vil! Lukk øynene og press deg igjennom det.

Hilsen nyutdannet sykepleier som hatet sykehjemspraksis.

Anonymkode: 2d68d...2e9

[Topsi]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som andre nevner så er nok sykehjemspraksis den verste for de aller aller fleste. Det skal veeeldig mye til å stryke i praksis, og spesielt i første praksis! Dette går veldig fint. Pust med magen, og husk at absolutt alle sykepleiere der ute har vært student i praksis på et eller annet tidspunkt. Vis interesse (selv om det ikke er lett på et sykehjem) og tenk at du trenger sannsynligvis aldri å jobbe på sykehjem selv når du er ferdig, hvis det ikke er det du vil! Lukk øynene og press deg igjennom det.

Hilsen nyutdannet sykepleier som hatet sykehjemspraksis.

Anonymkode: 2d68d...2e9

Jeg synes det er trist å nedsnakke en så viktig arbeidsplass for studenter. Vanskelig å vise interesse? Tragisk 

[AnonymBruker]

Hvorfor er det vanskelig å vise interesse på et sykehjem? Den geriatriske pasienten er jo svært kompleks. Sykdomslære er riktignok ikke i fokus i første praksis, men å opparbeide seg gode ferdigheter i stell og omsorg er grunnleggende og ekstremt viktig.

Jeg har stor forståelse for at praksis kan være utfordrende, og at sykehjem ikke er drømmeplassen for mange, men ved å skifte fokus fra at man bare må «holde ut» og satse på å ikke stryke, til å gå inn for å faktisk lære så mye som mulig og skape gode relasjoner med pasientene tror jeg de 8-10 ukene blir MYE bedre for studenten også.

Til TS: hva er det som gjør at du sitter med så vonde følelser etter første dag? ❤️

Anonymkode: b4c97...2ed

[AnonymBruker]

Tro det eller ei, geriatriske pasienter er noe av de mest komplekse og spennende pasienter man har. Forsøk å snu hodet ditt til at dette kan bli utrolig faglig spennende.

Satt på spissen så har mitt inntrykk i mine år i ambulansen (som da stadig rykker ut eller behandler denne pasientgruppen) av sykepleiere som jobber på sykehjem at det er to grupper, de som er helt blåst fordi de distanserer seg og ikke forstår kompleksiteten, bare syntes geriatri er kjedelig og gamle mennesker er slitsomt, og de som er ekstremt dyktige og vil for alltid være faglig overlegne ut sin karriere. -Har heldigvis møtt ganske mange av sistnevnte også. Finn den personen der du nå har praksis, vær åpen og nyskjerrig. Du kan nå ha mulighet til å lære mer en noen gang.

Jeg fikk en stor aha opplevelse når jeg dykket ned i den delen av faget, og tok tilogmed frivillig praksis på sykehjem kun for å lære mer -for det kan bli kjempe spennende om du vil det. Det er så mye mer en bare å vaske bekken og vente på døden. Se på medisin interaksjon hos eldre, hvordan aldring påvirker sykdomsbildet osv. Enkle, fascinerende ting som at hvorfor har det seg sånn at i feks alderspsykiatrien så tar de alltid test av urin på pasienter med akuttinnleggelse («akutt forvirring/økende falltendens»), 50% av de pasienter som blir testet har uvi og 20% blir sendt til bake etter en ukes selexid behandling. Hvorfor arter infeksjon seg anderledes hos eldre, med annet symptombilde? Osv (for å starte med enkle spørsmål)

Jeg tror at om du bruker tiden din på dette, er åpen og hjelpsom, viser tålmodighet med pasientene (les litt om demens feks), er ydmyk og nyskjerrig -da blir det mindre trist, og det skal mye til for at du stryker praksis.

Anonymkode: 64217...e07

[AnonymBruker]

Topsi skrev (1 time siden):

Jeg synes det er trist å nedsnakke en så viktig arbeidsplass for studenter. Vanskelig å vise interesse? Tragisk 

Ja, for meg var det ekstremt vanskelig. Syns det var grusomt. Kan hende jeg var veldig uheldig med både praksissted og veileder, men det jeg gjorde i den praksisen var å 1) dusje pasienter, 2) servere mat, 3) vaske opp. Veilederen min var på møter, kontrollerte medisiner osv. Jeg prøvde å si i fra, men det gikk ikke inn. Så ja, for meg var det ekstremt vanskelig å vise interesse og jeg har svært stor forståelse for at det er vanskelig for andre og. Jeg gjorde mitt beste, men det var vanskelig. Det som er tragisk er å ikke ha forståelse for at andre kan ha ulik opplevelse fra en selv.

Anonymkode: 2d68d...2e9

[Topsi]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, for meg var det ekstremt vanskelig. Syns det var grusomt. Kan hende jeg var veldig uheldig med både praksissted og veileder, men det jeg gjorde i den praksisen var å 1) dusje pasienter, 2) servere mat, 3) vaske opp. Veilederen min var på møter, kontrollerte medisiner osv. Jeg prøvde å si i fra, men det gikk ikke inn. Så ja, for meg var det ekstremt vanskelig å vise interesse og jeg har svært stor forståelse for at det er vanskelig for andre og. Jeg gjorde mitt beste, men det var vanskelig. Det som er tragisk er å ikke ha forståelse for at andre kan ha ulik opplevelse fra en selv.

Anonymkode: 2d68d...2e9

Men da har du hatt en uvanlig dårlig veileder, de fleste har ikke det. Og ja, det er mye interessant på sykehjem, og det hjelper ikke på statusen til arbeidsplassen  å snakke det ned tiø en som er student der nå fordi du hadde en langt under pari opplevelse

[AnonymBruker]

Jeg hatet sykehjemmet og sa hver dag til meg selv at jeg ikke skal slutte før etter i morgen. Fortsatte sånn gjennom hele praksisperioden. Jeg hadde aldri jobbet på sykehjem om jeg så tjente fem millioner. Husk at det bare er dritt i de ukene det pågår

Anonymkode: eec37...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det vanskelig å vise interesse på et sykehjem? Den geriatriske pasienten er jo svært kompleks. Sykdomslære er riktignok ikke i fokus i første praksis, men å opparbeide seg gode ferdigheter i stell og omsorg er grunnleggende og ekstremt viktig.

Jeg har stor forståelse for at praksis kan være utfordrende, og at sykehjem ikke er drømmeplassen for mange, men ved å skifte fokus fra at man bare må «holde ut» og satse på å ikke stryke, til å gå inn for å faktisk lære så mye som mulig og skape gode relasjoner med pasientene tror jeg de 8-10 ukene blir MYE bedre for studenten også.

Til TS: hva er det som gjør at du sitter med så vonde følelser etter første dag? ❤️

Anonymkode: b4c97...2ed

Er nok det at jeg føler jeg bare fotfulgte veileder og ikke gjorde så mye selv. Og jeg vet jo det er første dagen, så kanskje de ikke forventer stort annet da? Blir veldig redd for å stryke, fordi jeg er redd jeg ikke i løpet av disse ukene blir flink nok eller selvstendig nok selv i oppgavene jeg skal gjøre.

 

Følte jeg ikke skjønner helt hva rutinene er, fordi alle som jobbet der og veileder bare skyndtet seg rundt og gjorde ting uten å forklare eller si noe til meg. Så jeg ble bare stående noen ganger å se meg rundt og ikke vite hva jeg skulle bidra med mens de andre sprang hit og dit. Jeg vil jo bidra, vil liksom ikke bare stå i veien ....

 

Anonymkode: 2457e...73a

[AnonymBruker]

Føler også litt på det at alt jeg gjør er feil på noe vis, uansett hvordan jeg prøver...

Hver gang jeg snakker med beboerene så virker det som om veileder og de andre ansatte ser rart på meg. Beste jeg kan beskrive det med er at det virker som de bare tvinger frem et smil, som ser veldig falskt ut. Og jeg skjønner ikke hvorfor? Jeg sier jo ikke noe galt? Jeg har vært i praksis på lignende steder før og prater jo hyggelig og normalt til beboerene...

Opplevde også at jeg hadde redd opp en seng, og det kan jeg det. Det har jeg jo gjort mange ganger før. Rett etterpå kommer veileder, ser sengen som er ferdig oppredd og tar vekk alt før hun rer opp selv isteden. Og jeg fatter ikke hvorfor? Fordi jeg gjorde det jo slik jeg har lært det skal gjøres...

Opplevde også at jeg fylte opp en oppvaskmaskin på avdelingen, og skulle til å sette på. Men før jeg kan sette på kommer ei som jobber der og begynner å ommøblere på ALT som står i oppvaskmaskina... Det ble ikke noe mer plass bår hun gjorde det. Hun bare flyttet rundt plassene til de koppene og fatene jeg allerede hadde satt inn...

Hvorfor gjør de sånt? Føler jeg blir usikker på meg selv i alt jeg gjør når de er sånn..

Anonymkode: 2457e...73a