Ble retraumatisert i dag, sliter

[AnonymBruker]

Var i samtale med noen og vi gikk inn på barndommen min, personen stilte spørsmål som jeg svarte på. På ett punkt spurte vedkommende om jeg var mye redd som barn, hvorpå jeg svarte ja og gråt. Jeg var helt skjelven, det føltes ut som jeg ikke var til stede her og nå men at jeg var et lite barn igjen.

Har hatt det vondt inni meg i hele dag, kjenner på en enorm og tung tristhet, uro, sorg og fortvilelse. Jeg hadde det greit før denne samtalen.

Hvordan skal jeg håndtere dette og komme over det? Føler meg så alene

Anonymkode: 27996...75e

[AnonymBruker]

Det er ikke farlig å føle... Det vil nok kjennes bedre i morgen 

Anonymkode: 8233b...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke farlig å føle... Det vil nok kjennes bedre i morgen 

Anonymkode: 8233b...b62

Det er godt å vite. Kanskje blir redd følelsene mine, at angsten blir sterk. Skal minne meg selv på at det ikke er farlig. Takk for at du tok deg tid til å svare

Anonymkode: 27996...75e

[AnonymBruker]

Det er helt ok å ha vonde følelser, ts. Det er en naturlig og uungåelig del av livet. Gi deg selv ro og rom til å ha det vondt. En dag, et par dager. Men vis også omsorg for deg selv. Husk å spise, sov nok, kom deg ut av huset og treff folk du liker, tren, og så faser du sakte ut det vonde til fordel for det gode. 

Men man bærer alltid med seg alt sitt vonde. Å leve godt med sin historie er ikke å ignorere den eller undertrykke den - det er å akseptere den og at den har endret hvem en er. Å leve godt med traumer er å tenke «nå gjør dette gamle såret vondt igjen, men jeg vet at det tåler jeg» og så komme ut igjen på andre siden. Trygghet er å vite med hele seg at det at noe er vondt ikke gjør det farlig. Kanskje skulle vi tenkt på traumer og onde opplevelser som gamle arr som verker litt innimellom? 

Og, du? Det er helt ålreit å søke hjelp for sin fortid. Du kan helt fint ringe legen og si dette er noe som går utover din livskvalitet, og som du ønsker verktøy til å bære med deg på en god måte. For av og til har vi det «heilt greit» fordi vi har distansert oss fra alle våre følelser i frykt for noen av dem, ikke fordi vi føler oss bra. 

Anonymkode: a4933...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt ok å ha vonde følelser, ts. Det er en naturlig og uungåelig del av livet. Gi deg selv ro og rom til å ha det vondt. En dag, et par dager. Men vis også omsorg for deg selv. Husk å spise, sov nok, kom deg ut av huset og treff folk du liker, tren, og så faser du sakte ut det vonde til fordel for det gode. 

Men man bærer alltid med seg alt sitt vonde. Å leve godt med sin historie er ikke å ignorere den eller undertrykke den - det er å akseptere den og at den har endret hvem en er. Å leve godt med traumer er å tenke «nå gjør dette gamle såret vondt igjen, men jeg vet at det tåler jeg» og så komme ut igjen på andre siden. Trygghet er å vite med hele seg at det at noe er vondt ikke gjør det farlig. Kanskje skulle vi tenkt på traumer og onde opplevelser som gamle arr som verker litt innimellom? 

Og, du? Det er helt ålreit å søke hjelp for sin fortid. Du kan helt fint ringe legen og si dette er noe som går utover din livskvalitet, og som du ønsker verktøy til å bære med deg på en god måte. For av og til har vi det «heilt greit» fordi vi har distansert oss fra alle våre følelser i frykt for noen av dem, ikke fordi vi føler oss bra. 

Anonymkode: a4933...2e8

Akkurat nå har jeg det bare ikke bra, det føles ut som det aldri vil gå over. Men det gjør jo ofte det? Jeg skal lese det du skrev hvis jeg merker jeg graver meg for dypt ned og minne meg selv på at jeg må komme meg ut og gjøre hyggelige ting.

Jeg var egentlig litt bitter på situasjonen i dag, fordi jeg følte at jeg hadde det bra før dette. Men kanskje det at jeg fikk en reaksjon betyr at det ligger noe mer der som bør undersøkes? Jf. siste avsnittet ditt 

Takk for innlegget ditt. Føler meg litt mindre alene nå

Anonymkode: 27996...75e

[AnonymBruker]

Jeg holder på å snakke gjennom traumer i terapien og det vekker slike følelser som du beskriver. Det er jævlig og føles tung, vond og nesten uoverkommelig. Men får si som psykologen sier til meg: følelser er ikke farlige, de kan være ubehagelige, men ikke farlige. 
Gjør gode ting for deg selv. Vis selvomsorg. Møt deg selv slik du skulle ha blitt møtt den gangen du var liten og redd. 

Anonymkode: cc000...cee

[AnonymBruker]

Si til deg selv «jeg er trygg nå, ingen kan skade meg». Så sier du det mens du hører på rolig meditasjon. 
i morgen kan du kontakte fastlegen for veiledning.

Anonymkode: d08a8...c17

[AnonymBruker]

Følelser dukker ofte opp igjen når en går inn i det som har vært vanskelig. Spesielt samme dag. En god natt søvn hjelper ofte på, og du vil kanskje føle du har det mer på avstand i morgen. 
Det er positivt å vise følelser ❤️

Anonymkode: 24ded...22e