Mobbing - hva gjør man egentlig?

[AnonymBruker]

Det gir seg jo aldri. Det har vært år med «blikk», stygge kommentarer, og ignorering. Hittil dette skoleåret (7.trinn) har det eskalert til dytting og ødelegging/gjemming av eiendeler. Hun oppsøkes heldigvis i liten grad i friminutt etc, det skjer i overganger. Hun har også noen skjøre vennskap, så hun går ikke alene.

Vi har hatt en 9a(mobbe-)sak for en stund tilbake, men jeg føler fokuset da blir på henne, heller enn et giftig miljø. Skolen oppleves utrolig tafatt, jeg er sikker på at foreldrene til de værste plagåndene aldri har hørt et ord om noe de har gjort. Vi var i kontakt med foreldre selv for et par år siden, men har innsett at i den alderen de er i nå, gjør sånn innblanding bare vondt værre. 

Hun er som paria på tvers av alle klassene på trinnet, så klassebytte er ikke aktuelt. For første gang har hun selv snakket om å bytte skole, etter at vi har sagt til henne at dette er en mulighet i flere år. Før har hun ikke villet, siden ting har gått greit, og hun tross alt har noen venner. Nå er det egentlig for sent å bytte barneskole, neste år blir det likevel skolebytte til ungdomsskolen, og da er planen å komme seg langt unna nærskolen.

Håper noen kan dele noen erfaringer. Jeg kjenner at jeg har mest lyst å ringe læreren i morgen og skrike…

Anonymkode: 4184d...83f

[AnonymBruker]

Vi prøvde i samarbeid med skolen. Når det ikke fungerte så la skolen skylden på oss foreldre. Det ble ikke bedre før vi flyttet og barnet byttet skole. Brukte flere år på å bygge opp barnet igjen i samarbeid med ny skole. Barnet fikk også diagnose ptsd etter flere år med mobbing. 

Anonymkode: f56ca...54b

[sommerfugl154]

Fra et skoleperspektiv er dette utrolig vanskelig:( Vi ønsker å hjelpe alt vi kan, men særlig «jentemobbing» er svært vanskelig å få bukt med.
 

Rutinene er ofte diverse tiltak som samtaler med alle involverte med og uten foresatte tilstede jevnlig, økt voksentetthet/observasjon, ikke la de jobbe på gruppe, slå hardt ned på alt vi ser (dessverre gjøres mye skjult og ofte blir det «ord» mot «ord») og generelt fellesskapende arbeid i klassen og oppfordring om at medelever hjelper til med inkludering.

Problemet fra de foresattes side er at de ikke får vite hva vi gjør med «de andre barna» på grunn av taushetsplikten. Dermed kan det se ut som vi kun har fokus på én elev når sannheten fra innsiden er en helt annen. Mange ganger er det komplekse situasjoner og ikke altfor sjeldent er det en opplevelse av mobbing fra begge parter der ingen vil ta sin del av skylden eller at begge gjør ting mot hverandre der det er vanskelig å bevise hvem som har startet og hvem som tar igjen. (Og foresatte som kun ser sitt eget barn)

Det er veldig frustrerende som lærer å forsøke alt man kan å løse disse situasjonene når både elever og foresatte klager og tror vi ikke gjør noe. vi står ofte med hendene bundet på grunn av taushetsplikt mtp. Å forklare mer av hvordan vi jobber i den spesifikke situasjonen. 

Det er dessverre sånn at skolen ikke kan trylle heller og disse tingene løses ikke på et blunk. Det er veldig vanskelig og komplekst og på tross av alt man gjør er det ikke sikkert det fungerer - ikke nødvendigvis fordi skolen «ikke gjør en dritt», som man dessverre ofte hører om. Det er media som kun fremstiller den ene siden av saken. Skoler kan jo ikke uttale seg om enkeltsaker.

Har dere forslag til hvordan man løser mobbing og en fasit tar vi gladelig imot 

Hilsen lærer som ønsker det beste for alle